Stortingsrepresentant Hans Fredrik Grøvan (KrF) sier mange er skeptiske til at inntaksordning skal avgjøres nasjonalt. Til Fædrelandsvennen uttaler han at saken ikke er avgjort i regjeringen ennå, selv om Krf mener partiet er forpliktet av regjeringsplattformen.Foto: Jørgen Jelstad
Kan gå mot omkamp i regjeringen om «fritt skolevalg»
Arbeiderpartiet tar saken om «fritt skolevalg» opp i Stortinget neste uke og får støtte fra SV. Stortingsrepresentant Hans Fredrik Grøvan (KrF) sier at saken ikke er avgjort i regjeringen.
Så langt har det imidlertid sett ut til at regjeringen, med støtte fra Krf, har hatt flertall for å innføre karakterbasert inntak i alle landets fylker. I desember sa stortingsrepresentant Hans Fredrik Grøvan til Utdanning at regjeringsplattformen forplikter. Men i et intervju med Fædrelandsvennen uttaler han at saken ikke er avgjort:
– Vi er opptatt av at formuleringen i Granavolden-erklæringen, som skal balansere fritt skolevalg med å opprettholde en desentralisert skolestruktur, skal ligge til grunn. Slik vi erfarer, er mange fylker skeptiske til at dette skal bestemmes nasjonalt, og det vil vi ta med inn i vår vurdering, sier Grøvan.
KrFs stortingsgruppe diskuterte «fritt skolevalg» rett før jul. Stortingsrepresentant og tidligere ordfører i Vennesla, Torhild Bransdal, sier til Fædrelandsvennen at hun særlig er opptatt av distriktsskoler som Vennesla videregående.
– Vårt klare standpunkt er at dette er noe regionene selv må få bestemme. At de fortsatt skal kunne velge nærskole-prinsippet, er viktig for oss. Fritt skolevalg er ikke heldig for Vennesla videregående. Nå får vi se hva som kommer på bordet etter høringa, og ta det derfra, uttaler Torhild Bransdal.
Ønsker nærskoleprinsipp
Begge Agder-fylkene og nye Agder fylkeskommune har i høringen uttalt seg negativt til regjeringens forslag til karakterbasert inntak for alle. Vennesla kommunestyre, inkludert Høyre, har også sagt nei.
De to Agder-fylkene har til nå hatt en kombinasjonsmodell av karakterbasert inntak og nærskoleprinsippet. Politikerne i det sammenslåtte Agder har vedtatt å innføre nærskoleprinsippet.
Atle Oanes, Utdanningsforbundets hovedtillitsvalgte i Agder, uttaler til avisen at han ikke tror KrF og Venstre vil stå i veien for regjeringen.
– Fritt skolevalg betyr at det blir fritt valg for de flinke, hvite og rike - for å si det enkelt. De kan velge skole, men det kan ikke de andre, sier Oanes.
Oanes får svar fra fylkespolitiker Steinar Bergstøl Andersen (Frp):
– Det er useriøst. Fritt skolevalg er en ordning som gir valgfrihet og konkurranse mellom skolene, og det er ikke en kamuflert apartheid-ordning, slik han gir uttrykk for, sier han.
Håper Krf stanser forslaget
Stortingsrepresentant Mona Fagerås sier hun er glad for at Arbeiderpartiet vil ta opp saken om "fritt skolevalg" i Stortinget.
– Vi håper nå at KrF vil stanse forlaget om å tvinge dette på hele landet. Fritt skolevalg er den største markedsføringsbløffen i norsk politikk, for det er jo ikke fritt for de fleste, sier hun og legger til:
– Karakterbasert inntak fører til sosial segregering i de store byene og sentralisering i distriktene. Dette har de eksperimentert med i Oslo kommune der såkalt fritt skolevalg har ført til en segregering i Osloskolen som er uholdbar.
Annonse
– Betydelige kostnader
Fagerås betegner fritt skolevalg som en elev- og distriktsfiendtlig politikk fra regjeringen.
– Mangfoldet av skoletilbud i distriktene vil kunne svekkes og skoler legges ned. I verste fall vil elever i sentrale strøk med lave karakterer presses ut av sitt nærmiljø. I et fylke som Trøndelag vil det påløpe betydelige kostnader ved at man må opprette ekstra klasser eller bygge nye skoler i Trondheim. En slik omveltning er det ikke dekning for i budsjettene til Trøndelag fylkeskommune. Dette er uforsvarlig politikk, sier hun.
Fagerås kritiserer regjeringen for hastverksarbeid.
– I likhet med Helsedirektoratet mener SV at inntaksordningene må utredes og at det må utarbeides et kunnskapsgrunnlag som sikrer en utdanningspolitikk som bidrar til å utjevne sosial ulikhet. Dette knytter seg til hvordan skolevalg og inntak potensielt kan påvirke elevers livskvalitet, gjennomføringsgrad og skoleresultater.