Hvorfor så stille om fritt skolevalg?
Valget til høsten vil avgjøre om elevene fortsatt skal få velge hvilken videregående skole de skal gå på, eller om venstresidens politikere skal bestemme for dem.
Det er knapt fire måneder til Oslos innbyggere blant annet skal bestemme hvem som skal være byrådsleder i Oslo de neste fire årene, og hvilken retning Osloskolen skal ta. Valget står mellom en Osloskole som prioriterer det faglige innholdet og følger opp hver enkelt elev uavhengig av forutsetninger, eller en SV-skole hvor den politiske bestillingen synes å være at det gjennomsnittlig er godt nok for alle. Valget til høsten vil i tillegg avgjøre om det også i fremtiden er elevene som skal velge hvilken videregående skole de skal gå på, eller om venstresidens politikere skal bestemme for dem. Ordningen med fritt skolevalg står for fall.
Det var i mars i fjor, for over ett år siden, at byråd Inga Marte Thorkildsen først varslet at byrådet ville komme med en nyvinning. Fritt skolevalg skulle erstattes, men byråden vil ikke si med hva. I stedet ville hun sette ned «et kommunalt offentlig utvalg som skal diskutere saken i full åpenhet.» Det har Høyre sett frem til. Lenge, men det er ingen å diskutere med. I september 2018 ble utvalgets mandat offentlig kjent. De skal vurdere ulike modeller for inntak til videregående opplæring i Oslo. Målet er å «redusere forskjellene mellom skolenes elevsammensetning med hensyn til sosioøkonomiske forhold». Derfor skal utvalget finne et inntakssystem som i ulik grad skal vektlegge elevenes «karakter, levekår og kjønn.» Utvalget skal etter planen lever sin anbefaling innen 15. januar 2020.
Siden har det vært helt stille. Hvor langt har utvalget kommet? Hvilke idéer drøfter de? Hva skjedde med den faglige diskusjonen i full åpenhet som byråden lovte oss? Det er det ingen som vet, men Høyre mener Oslos velgere og Osloskolens ansatte har krav på å vite hva fritt skolevalg kan bli erstattet med om dagens byråd blir sittende. Så langt finnes bare ett hederlig unntak fra den øredøvende tausheten. «Å ta bort de unges valgfrihet, er å servere en gavepakke til de private skolene. Og er det det vi vil? For mange er det mulig å velge bort det å starte på en skole du absolutt ikke har lyst til å gå på.» uttalte rektor Linn-Siri Jensen ved Nydalen videregående skole da jeg besøkte skolen i vinter. Hun sitter i byrådets utvalg. Da ble det bråk, og det tok ikke mange dager før Utdanningsnytt fant en som reagerte på at hun «allerede nå konkluderer med at vi må bevare fritt skolevalg.» Jensen hadde ikke konkludert. Hun sa bare det alle forstår. Det øyeblikket færre elever kommer inn på skolen de vil gå på vil flere velge et privat tilbud.
Ifølge byrådets egne tall var det bare 2,8 prosent av elevene som i fjor ikke kom inn på noen av de videregående skolene de hadde søkt seg til. Høyre mener det skal svært gode grunner til for å skrote et system som overlater skolevalget til 97,2 prosent av elevene. Legger vi SVs program til grunn, er det ingen grunn til å vente på utvalgets anbefalinger. Resultatet er gitt. Fritt skolevalg skal avvikles.