Kommuneoppgjøret overgikk frontfaget – endte på 5,4 prosent

Lørdag kveld ble partene enige, i god tid før forhandlingsfristen går ut natt til mandag – som er 1. mai.

Arbeidsgiverorganisasjonen KS og de fire forhandlingssammenslutningene i LO, Unio, YS og Akademikerne unngikk dermed mekling og fare for streik. De ble enige om en løsning i mellomoppgjøret, som altså handler om lønn.

– KS er fornøyd med at vi sammen har klart å bli enige om en god, samlet løsning i lønnsoppgjøret, med en ramme på 5,4 prosent. Den gir et løft til både lavtlønte og høyt utdannede, og alle får reallønnsvekst, sier Tor Arne Gangsø, direktør for arbeidsliv i KS, i en pressemelding.

– De siste tre årene har både staten, sykehusene og industrien hatt høyere lønnsvekst enn kommunesektoren. Derfor har KS i år strukket seg langt for å ta igjen noe av dette, sier han.

YS tilfreds

YS kommune er tilfreds og mener det er et godt oppgjør.

– Det vil gi økt kjøpekraft for medlemmene. Lønnsramma ligger over resultatet i frontfaget og er et skritt i riktig retning, sier leder for YS Kommune, Trond Ellefsen.

– Våre medlemmer merker dyrtida på kroppen og på lommeboka. Med dette oppgjøret får medlemmene våre mer å rutte med, sier han.

Ellefsen er glad for å ha kommet i mål gjennom forhandlinger, og uten å måtte gå veien om Riksmekleren.

YS forhandlet også på vegne av Parat, som er fornøyd med den totale rammen for oppgjøret.

– Alle Parats medlemmer er sikret minimum 26.300 kroner i generelt tillegg, og oppgjøret har en god lavlønnsprofil, ifølge Bjørn-Are Sæther, som er Parats sektoransvarlig for KS.

Lektorer prioritert

Akademikerne kommune forhandler kun for undervisningspersonale i KS-området i det sentrale oppgjøret, omkring 5.000 medlemmer. De andre, omkring 22.000, har lokale forhandlinger på sine arbeidsplasser.

– Vi er godt fornøyd med at lektorene har blitt prioritert i årets lønnsoppgjør etter flere år med reallønnsnedgang, sier leder Tonje Leborg i Akademikerne kommune.

Fagforeningen har også fått gjennomslag for at deler av rammen i hovedoppgjøret neste år settes av til lokale forhandlinger.

– Det gjør at pengene kan brukes på den enkelte skole for å sikre den kompetansen de har behov for, sier Leborg.

LO: Lavtlønte kom bedre ut

LO kommune er også fornøyd med at hele laget av kommuneansatte får høyere reallønn, og at resultatet er bedre enn for frontfaget.

– Vi har greid å sikre lavtlønnede tillegg på linje med privat sektor. LO Kommune hadde likevel ønsket en enda tydeligere lavlønnsprofil i kommuneoppgjøret, men dette var så langt vi greide å komme, sier leder Mette Nord.

Hun legger også vekt på at oppgjøret har en god likelønnsprofil og dermed minsker lønnsgapet mellom kvinner og menn.

Unio-krav innfridd

Utdanningsforbundets leder Steffen Handal er fornøyd med at Unio har fått gjennomslag for de tre kravene de hadde med seg inn i forhandlingene.

– Vi krevde reallønnsvekst, at oppgjøret skulle ligge over frontfaget og en prioritering av dem med lengst utdanning og lang ansiennitet. Alle disse tre kravene har vi fått gjennomslag for, sier Handal.

Oslo er et eget tariffområde og forhandler for seg selv. De omfattes dermed ikke av denne enigheten.

Tidligere lørdag ble Unio og staten enige om en ramme på 5,2 prosent, det samme som ble fasiten i statsoppgjøret dagen før.