Om lag 4500 elever har vedtak om spesialundervisning. I tillegg har om lag 1200 barnehagebarn vedtak.
Hva som skal til for at elevene skal få et forsvarlig utbytte av opplæringen, er basert på en sakkyndig vurdering av hver enkelt elevs behov.
– Foreldrenes kompetanse og kapasitet
– Dette er en av de komplekse oppgavene lærerne står i. Det å ikke kunne bruke flere læremidler og å være tettere på eleven med fysisk og emosjonell støtte, gjør det vanskeligere for enkelte elever. Nå må det meste av opplæringen til elevene skje digitalt, forklarer Olsen. Hun er avdelingsdirektør for PP-tjenesten og spesialskoler i Oslo.
– Hvordan får dere til det?
– Det er opp til den enkelte skole å følge opp at elevene får den opplæringen de har krav på. Og hvordan denne opplæringen vil foregå, vil nok variere.
Hun har fått tilbakemeldinger fra rektorer som forteller om at elever som har slitt med skolevegring, nå føler seg mer inkludert i og med at alle er hjemme. Likeledes har elever med behov for forutsigbarhet og struktur, nyttiggjort seg godt av tydelige dagsplaner om når de skal stå opp, starte skolearbeidet, ha pauser og lignende.
– Enkelte forteller om elever som jobber mer med skolearbeidet hjemme nå enn før.
– Er det andre ting dere blir kontaktet om?
– De som tar kontakt med PPT nå, skiller seg ikke fra de foreldrene som ellers tar kontakt. De lurer på hvordan de kan følge opp sine barn på en best mulig måte hjemme. En sårbarhet er derfor foreldrenes kompetanse og kapasitet på å håndtere blant annet de digitale plattformene.
– Andre henvendelser dere får?
– Noen foreldre lurer også på om vi klarer å bli ferdige med den sakkyndige vurderingen, slik at vedtak om spesialundervisning til enkeltelever eller spesialpedagogisk hjelp til barn i barnehagen kan fattes, sier Hanne Margrethe Olsen.
Alle trenger tett oppfølging
Holmen skole i Oslo åpnet i 2018 og har i alt 640 elever fordelt på de tre laveste trinnene på grunnskolen. Rektor ved skolen er Tor Tangen.
– Hos oss er spesialpedagogene i kontakt med elevene som har enkeltvedtak. Vi er en heldigital skole og vant med å jobbe via digitale løsninger. Alle elevene våre trenger tett oppfølging og at foreldrene følger opp. Det er likedan både for dem som har krav på spesialundervisning og de som har ordinær hjemmeundervisning, sier Tangen.
– Har dere vurdert å dra hjem til enkelte å ha hjemmeundervisning?
– Nei, det har vi ikke vurdert, ikke ennå iallfall.
– Hvilke tilbakemeldinger får du fra lærerne?
– Mange elever får gjort mer og levert mer, iallfall den første uka. Da var det nytt og spennende. Men vi ser at vi må strekke oss litt mer for å engasjere elevene denne tredje uka.
Mangler det sosiale
– Hvordan blir det hvis dere må drive hjemmeundervisning i mange uker til?
– Vi retter oss etter det myndighetene bestemmer. Vi har allerede snakket om at det fort kan bli mye skjermtid. Så vi kommer til å legge inn mer opplegg som legger opp til at de er aktive på andre arenaer. Erfaringene disse ukene er at det i kriser dukker opp mange kreative løsninger. Lærere er rause og deler opplegg med hverandre, så sammen kommer vi til å klarer dette så lenge vi må, sier Tangen.
– Så du er ikke bekymret for dem som skal ha spesialundervisning heller?
– Jeg er bekymret, men tar av meg hatten for kreative lærere som gjør sitt ytterste for å møte alle elevene våre, også de med enkeltvedtak. De fikk ingen tid til å forberede seg, men responsen fra foreldrene og elevene viser at de har levert.
– Har du tenkt på hvordan dere skal starte opp igjen, når skolen en gang åpner?
– Det har vi også snakket om. Da må vi begynne å gjenopprette det sosiale igjen - med turdager og lekegrupper. Vi må se etter hvem som trenger noe ekstra, for noen har dette vært en ekstrem tid, sier rektor Tangen.
32 prosent er ikke fornøyd
32 prosent av foreldrene er ikke fornøyde med tilbudet de får fra skolen, viser en undersøkelse som Opinion har foretatt. Hos Foreldreutvalget for grunnopplæring (FUG) er det færre som henvender seg enn tidligere. Leder av FUG er Marius Chramer.
– Det er få som henvender seg til oss, men vi er engstelige for de sårbare elevene og foreldrene i denne tiden, sier Chramer.
Han oppfordrer lærerne til å sjekke opp de elevene de er usikre på hvordan de har det.
– Et tips fra meg er å gjennomføre hjemmeskoleprat, litt sånn som vi har utviklingssamtaler, for flere elever. Det er jo en stor overgang for mange elever å bli overlatt til seg selv, sier Chramer.
– Hva med elever som nå kanskje får hull i opplæringen. Hvordan skal de ta igjen det?
– Jeg føler meg trygg på at departementet får på plass gode løsninger, i samarbeid med skole, elever og foreldre. Det er jo veldig ulikt hvilken oppfølging elevene får hjemme, noen har foreldre som er hjemme og kan bistå, andre må jobb og noen har ingen som kan hjelpe dem, sier lederen av FUG.
Han ber også foreldre og lærere være obs på nettmobbing.
– Vær ekstra oppmerksom på chatten og språket de bruker. Det er viktig at vi utvikler ungene til å bli gode nettbrukere, sier Marius Chramer.
Barnehageansatte er en ressurs
I FUB har de heller ikke hatt mange henvendelser etter at barnehagene i Norge stengte. Leder av FUB er Einar Olav Larsen.
– Første uka var det en del som henvendte seg, men etter det har det har det vært roligere. Jeg opplever at det er mye engasjement og mange flotte opplegg for barn og familiene deres. Jeg opplever at de barnehageansatte er en ressurs som er der for oss foreldre. Men jeg er engstelig for oppfølgingen av de sårbare barna, sier Einar Olav Larsen.
Et klart flertall av foreldre i Norge – 68 prosent – svarer ja på spørsmålet om de opplever barnas læringssituasjon som akseptabel. De øvrige 32 prosent svarer at de ikke er fornøyd, viser en undersøkelse foretatt av Opinion.
