LO vil ha slutt på nedvurderingen av praktisk kompetanse

Elevundersøkelsen viser at elevenes motivasjon daler gjennom grunnskolen og at den er på bunnen på 10. trinn. I siste utgave av Utdanning forteller vi om 14 år gamle Øivind Baisgård som er ungdomsskoleelev, flink faglig, men som begynner å bli lite motivert for fagene. Helst vil han ha mer praktisk undervisning og få en smakebit på å mekke.

Utdanningsnytt har spurt LO-sekretær Trude Tinnlund, som er med i LOs ledelse, hva LO mener bør gjøres for at elever som Øivind skal bli mer inspirert.

– LO ønsker en mer praktisk orientert grunnskole med større vekt på praktisk-estetiske fag og håndverk. Ikke bare fordi disse fagene er nødvendige og har en egenverdi, men fordi undersøkelser viser at disse fagene gir positive effekter på læring i alle fag, også de mer teoretiske, sier LO-sekretær Trude Tinnlund.

Også NHO vil ha mer praksis i ungdomsskolen: – Vi vil at elevene skal få prøve seg på minst ett fag som leder til yrkesfag, sier samfunnspolitisk direktør Jørgen Leegaard.

Tinnlunds ansvarsområde er blant annet fag- og yrkesopplæringen og høyere yrkesfaglig utdanning. Hun er opptatt av at det finnes flere didaktiske veier fram til kompetansene elevene skal oppøve seg, og at det må gjenspeiles i skolehverdagen.

– Gjennom praksis forstår vi også teori. De to perspektivene er integrerte. Alle har godt av å bruke hender og hode til å løse problemer, øve opp kritisk tenkning og bygge opp mestringsfølelsen som igjen inspirerer til mer læring. I et mer bærekraftig samfunn bør vi dessuten lære oss å vedlikeholde og reparere tingene våre i større grad enn vi gjør i dag, sier hun.

LO vil ha obligatorisk arbeidslivsfag

– Arbeidslivsfaget er, ifølge NOVA–forskere, ikke blitt et fag som gir elever på ungdomstrinnet en smakebit på yrkesfagene i videregående skole. Hva mener LO bør gjøres med arbeidslivsfaget?

– I tråd med holdningen om at hele grunnutdanningen skal være mer praktisk orientert, og at skolen må slutte å nedvurdere praktisk kunnskap og kompetanse, så ønsker LO et obligatorisk arbeidslivsfag.

For å begrunne LOs synspunkt, viser Tinnlund til et innlegg i Utdanningsnytt fra 2016. Innlegget, som har tittelen «Arbeidslivsfaget – til gagn eller skade for yrkesfaga?» er skrevet av førsteamanuensis Grethe Nina Hestholm ved Høgskulen på Vestlandet. Hun underviser på yrkesfaglærerutdanningen.

Hestholm skriver: «Vi ser her korleis teoretisk skulekultur oppfattar praktisk kunnskap som ein slags naudhjelp for teorifrustrerte elevar – og berre som det. Kanskje som venta, gjeve at kunnskapsfeltet stort sett er ukjent i ungdomsskulekulturen.»

– Det innlegget mener vi oppsummerer hvor skoen trykker, sier Tinnlund. Hun legger til at LO er bekymret for en nedgradering av de praktiske fagene. De ser, tvert imot, behov for en oppgradering.

Lei nedgraderingen av praktiske fag

– I LO mener vi det har skjedd en strukturell og kulturell nedgradering av praktiske fag og yrker, kanskje som en konsekvens av et større trykk på livslang læring. Som foreldre er vi også med på å drive dette fram. Fortsatt hører vi historier om elever som blir rådet til å velge studieforberedende utdanningsprogram, bare fordi de har gode karakterer og derfor «bør studere videre», sier hun.

Tinnlund er opptatt av at elever som velger yrkesfag også har mulighet til å bygge videre på sin yrkeskompetanse etter fullført fag– eller svennebrev, ikke bare gjennom offentlig finansiert utdanning, men også gjennom bedriftsintern opplæring.

– LO har tatt til orde for at vi må bygge opp en gjennomgående yrkesfaglig utdanningsvei på alle utdanningsnivåer. Fag- og svennebrev er en god nok kvalifikasjon i seg selv, men fagarbeidere skal også ha likeverdig tilgang til livslang læring. De skal også kunne ivareta sin arbeidskarriere på samme måte som andre yrkesgrupper i samfunnet. Først da kan vi hevde at elever som velger et yrkesfaglig program har reelle valg ut fra sine interesser og sitt talent, sier hun.

Vil ha livslang læring for yrkesfagelever

Det å utdanne seg videre, handler ikke bare om å sikre offentlig finansiert utdanning, påpeker Tinnlund.

– I dag har arbeidslivet større behov for tverrfaglighet. Det betyr at både bredde og spesialisering er nødvendig på en helt annen måte enn tidligere. Arbeidstakere må lære å bedrive kritisk tekning og praktisk og teoretisk problemløsning innen sine respektive fagfelt, uavhengig av utdanningsnivå. Mer vekt på ferdigheter, eller «skills» som er det internasjonale begrepet, er blitt en trend som ikke er kommet tilfeldig, sier hun.

– Opposisjonen på stortinget har i flere år etterlyst en mer praktisk og variert skolehverdag i grunnskolen. Hvilke konkrete tiltak tror LO kan utgjøre en forskjell?

– Alle grunnskoler må utstyres med verksteder, det vil si fysiske og digitale fasiliteter som gir mening som praktiske læringsarenaer. I dag bygges det nye flotte skoler, men uten verksteder, materialer og kompetanse, sier hun.

Yrkesfaglig didaktikk for grunnskolelærere

I tillegg er Tinnlund opptatt av at grunnskolelærerutdanningen må få et større innslag av yrkesfaglig didaktikk slik at alle lærere har innsikt i hvordan praksis og teori formidles sammen gjennom yrkesretting.

– Grunnskolelærere må lære seg hvordan yrkesretting gir mer mening for elevene. Da må de få flere verktøy i den didaktiske verktøykassen. Yrkesretting skal ikke bare «parkeres» i praktisk–pedagogisk utdanning for yrkesfaglærere i videregående (PPU–Y), sier hun.

Tinnlund er dessuten opptatt av skoleeiernes og skoleledernes ansvar for gjennomføring.

– Skoleeiere og skoleledere må sørge for at fag- og timeplaner organiseres slik at det er mulig å drive praktisk læring som gir tid til å ferdigstille et praktisk arbeid, er ett av våre råd, sier hun.

På nasjonalt nivå mener hun politikerne må sørge for at lokale politikere, kommuner, fylkeskommuner og regioner tilføres de ressursene som kreves for å sikre at alle elever får oppleve læring og mestring gjennom hele grunnopplæringen.

– Det er i grunnopplæringen samfunnet skal investere mest – og det er her vi ser hvor de politiske skillelinjene går. Det hjelper lite hvilke forbedringer politikere og organisasjoner diskuterer, hvis det ikke finnes politisk vilje til å prioritere og følge opp med økonomiske ressurser, avslutter Tinnlund.