Fullføringsreformen får tverrpolitisk oppslutning

Arbeiderpartiets utdanningspolitiske talsperson Torstein Tvedt Solberg støtter mange av forslagene fra Lied–utvalget. Men i stortingsmeldingen savner han tiltak som sikrer nok kvalifiserte lærere og mer praktisk opplæring for elever.

Han mener det er umulig for regjeringen å vedta seg til bedre fullføring.

– Stortingsmeldingen tar opp i seg mange gode forslag fra Lied–utvalget som vi vil støtte, som å utvide retten til videregående opplæring, som vil gi utdanning til flere, sier Tvedt Solberg.

– Men det er en grunnleggende kortslutning i regjeringens plan. De kan ikke vedta seg til bedre fullføring. Regjeringen må følge opp med nok lærere, mer praktisk læring og å sikre bedre oppfølging av elevene som trenger det, sier han.

Og på ett punkt er Arbeiderpartiet helt uenige med regjeringen. Partiet har lovet å reversere forslaget om å innføre karakterbasert opptak i alle fylker.

– Det er fortsatt en utrolig dårlig idé å tvinge karakterbasert opptak til videregående skole på hele landet, noe regjeringen gjør tross massiv motstand fra både elever, ansatte og forskere. Arbeiderpartiet mener fylkene selv er best til å avgjøre inntaksmodell. Vi vil nok en gang prøve å stoppe dette forslaget i Stortinget. Her har regjeringen ideologiske skylapper, mener Tvedt Solberg.

I tillegg er han kritisk til forslaget om at elever som ikke får læreplass, skal gis rett til å fullføre med fagbrev i skole.

– Regjeringen svekker kvaliteten på yrkesfagutdanningene og vil gi flere unge et B–fagbrev som er mindre attraktivt i arbeidslivet. Arbeiderpartiet vil gi unge en læreplassgaranti, og ikke ta snarveier som ødelegger for unge og svekker arbeidslivet.

SV er skeptiske til å kutte i fellesfag

Mona Fagerås, utdanningspolitisk talsperson for SV, synes fullføringsreformen er en god nyhet for veldig mange og for Norge som samfunn.

– Vi må stoppe systemiske hindre som gjør at unge mennesker havner utenfor arbeidslivet. På denne måten kan flere kvalifisere seg for studier, fagbrev og jobb så tidlig som mulig, noe som betyr at flere unge mennesker kan leve verdige liv samtidig som samfunnet får den arbeidskraften vi trenger, sier hun.

Men regjeringens forslag om å kutte fellesfag, synes hun er oppsiktsvekkende og alvorlig.

– Én ting er at dette må falle alle historielærere, samfunnsfaglærere, geografilærere, religionslærere og naturfagslærere som driver skolen gjennom pandemien svært tungt for brystet. Men, enda mer alvorlig er det at de ikke viser respekt for alle arbeidstimene norske lærere har lagt ned i utarbeidelse og implementering av de nye læreplanene de siste tre årene. Hvilke fag videregående opplæring skal bestå av er første skritt i en reform, ikke noe man kommer med på tampen når de nye fagene allerede er innført.

I stortingsmeldingen står det at elevene ikke er godt nok studieforberedt når de kommer til universitetet: "Elevene mangler i for stor grad erfaring med å fordype seg i fag, å lese og bearbeide større tekster og kritisk refleksjon."

– Da er det vel ikke så klokt å kutte ut historiefaget for eksempel? Det viser en manglende forståelse for innholdet i fagene. Vi har stolte fagtradisjoner i videregående skole som henger sammen med fagtradisjonene på universitetene våre. Dette er heldigvis ikke noe Guri Melby kan velte over natta, sier Fagerås.

Samtidig er hun enig i at det er på tide å starte opp de langsiktige prosessene med å meisle ut en videregående opplæring for framtida. Denne delen av fellesskolen har vært underfinansiert og nedprioritert altfor lenge. Men vi skal skynde oss langsomt, og passe oss for ikke å fjerne oss fra allmenndannelsen som fortsatt skal ha en stor plass i den norske fellesskolen, sier hun.

Sp: Støtter fullføringsrett

Senterpartiets utdanningspolitiske talsperson Marit Knutsdatter Strand støtter regjeringens forslag om å innføre en fullføringsrett. Hun mener det er bra at regjeringen legger opp til at ungdom og voksne gis mulighet til å gjøre omvalg og til å vende tilbake til videregående dersom de ønsker å rekvalifisere seg på et senere tidspunkt i livet.

I stortingsmeldingen foreslår regjeringen å sette av 165 millioner kroner til en rekvalifiseringsrett for personer som allerede har fullført med yrkes– eller studiekompetanse. Regjeringen har også tenkt å sette av 145 millioner til utvidet rett til videregående opplæring for dem mellom 18 og 24 år.

– Utvidet rett til videregående opplæring for unge opp til 24 år er noe Senterpartiet har kjempet for i flere år. Så det er et forslag som får vår fulle støtte, sier Strand.

Likevel ser hun flere praktiske utfordringer med reformen regjeringen legger opp til.

– På den ene siden skal elever få større valgfrihet i videregående opplæring. På den andre siden må man da sørge for at fylker, skoler og lokalt næringsliv blir involvert i planleggingen, slik at skoletilbudet er dimensjonert for det arbeidslivet vi har i Norge. Det er en krevende balansegang.

I likhet med Arbeiderpartiet, mener Senterpartiet at fylkene må få velge den inntaksordningen som best er tilpasset lokale forhold.

– Mange steder i landet er det tett samarbeid mellom de videregående skolene og lokalt næringsliv om å opprette læreplasser. Hvis regjeringens mål er å få flere unge til å velge yrkesfag, og til å fullføre med fag– eller svennebrev, da er de nødt til å ta hensyn til hvor det finnes læreplasser, sier Strand.

I stortingsmeldingen heter det at «Fylkeskommunene skal balansere ulike interesser og behov i arbeidet med dimensjonering. I tillegg til politiske prioriteringer, framskrivninger, undersøkelser, rapporter og analyser av kompetansebehov er elevenes søkemønster, tilgang på læreplasser og råd fra de fylkesvise yrkesopplæringsnemndene (y–nemndene) sentrale grunnlag for fylkeskommunenes arbeid med dimensjonering.»

Må lytte til y–nemndene

Også Strand er opptatt av hvilken rolle yrkesopplæringsnemndene skal ha i framtiden.

– Yrkesopplæringsnemndene skal, i samsvar med dagens opplæringslov, arbeide for å heve kvaliteten på hele fag– og yrkesopplæringen. Der er blant annet KS representert. Disse nemndene har en kompetanse det er viktig å lytte til, mener hun.

Sps stortingsrepresentant er også opptatt av at opplæringskontorene fortsatt skal bidra i arbeidet med dimensjonering.

– Opplæringskontorene samarbeider med bedrifter om inntak av lærlinger, understreker hun.

I stortingsmeldingen heter det at «Regjeringen mener at opplæringskontorene kan spille en stor rolle i å bidra med informasjon om behov for arbeidskraft lokalt og om potensialet for læreplasser i ulike bransjer. Opplæringskontorene er et samarbeid mellom bedrifter og virksomheter om inntak og opplæring av lærlinger, og fyller en funksjon i fag– og yrkesopplæringen.»

På ett punkt er Strand, i likhet med Torstein Tvedt Solberg og Mona Fagerås, rykende uenig med regjeringen. Det handler om inntaksordningen til videregående skole.

Strand lover at karakterbasert inntak i hele landet er noe av det første en rødgrønn regjering kommer til å stoppe, dersom de skulle vinne valget til høsten.

– Hvis regjeringen mener alvor med å få flere elever til å fullføre videregående opplæring, så må inntaksordningen bestemmes lokalt. Forslaget om å ha to like utdanningsprogrammer å velge mellom i hver region er alt for dyrt og helt urealistisk, mener Strand.

Stolt av fullføringsreformen

Stortingsrepresentant for Høyre, Turid Kristensen, er stolt av stortingsmeldingen om fullføringsreformen som hun mener gir både unge og voksne helt nye muligheter til å kvalifisere seg. Hun hadde nettopp lyttet til statsminister Erna Solberg, barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad og kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby fredag formiddag, da Utdanningsnytt ba om en kommentar.

- Vi som er stortingsrepresentanter har heller ikke lest den ferdige stortingsmeldingen, så nå er jeg på vei til Stortinget for å hente et eksemplar som jeg skal lese og jobbe meg gjennom i påsken, sier Kristensen.

Hun mener de tiltakene regjeringen legger opp til vil føre til at flere fullfører og færre står utenfor arbeidslivet. Det store grepet er jo å gi elevene en fullføringsrett, mer fleksibilitet og tilrettelagte løp. Elevene går ikke i takt og vi må bort fra en A4-skole som slett ikke passer alle. Elever både på studiespesialisering og yrkesfag vil få flere valgmuligheter med reformen. De vil også få større muligheter til å fordype seg i de fagene de ønsker, sier hun.

- Med fullføringsreformen får ungdom og voksne nye muligheter til å kvalifisere seg og rekvalifisere seg i videregående opplæring. Jeg er veldig glad for de mulighetene fullføringsreformen gir for elever på yrkesfag, blant annet mulighetene som skal gis til elever som har tatt studiespesialisering til også å ta et fagbrev og til å ta fagbrev nummer to. Det har flere bransjer og flere fagarbeidere etterlyst i lang tid, sier hun.

Skal satse på flere læreplasser

- LO og NHO er bekymret for at retten til å fullføre en yrkesfagopplæring i skole, for elever som ikke får læreplass, blir et B-fagbrev. Hva mener du om det?

- Det behøver de ikke være. For fortsatt er læreplass hovedmålet for yrkesfagelever og vi kommer til å ha fullt trykk på å skaffe nok læreplasser. Det vi gjør nå er å sikre de som av ulike grunner ikke får læreplass et mye bedre tilbud om å ta fagbrev i skole. Mer tid og et bedre faglig tilbud. Et tilbud som også skal involvere bedrifter i større grad. Vi ser allerede i dag at dette kan føre til at elevene likevel får læreplass etter en tid i skole.

- Arbeiderpartiet vil heller ha læreplassgaranti?

- Det har den rødgrønne regjeringen utredet og forkastet tidligere og de vet at det er urealistisk. Man kan ikke tvinge bedrifter til å ta inn lærlinger. Regjeringen har tatt i bruk helt andre virkemidler som å øke lærlingtilskuddet og innføre krav om bruk av lærlinger i offentlige anbud, og stadige flere får læreplass nå, sier hun.

- Vi er likevel ikke i mål, og noe av det viktigste vi kan gjøre for å sørge for at flere får en læreplass, er å sørge for at studietilbudet er mer i samsvar med behovet for lærlinger. Da må vi blant annet gi yrkesopplæringsnemndene større innflytelse på dimensjoneringen av studietilbudet. Det er ganske dårlig gjort å ta opp elever til studier hvor det ikke er tilgjengelige læreplasser i den andre enden.

- Dette får noen av de som underviser på de ulike studieretningene til å frykte å bli overtallige. Kan du forstå den reaksjonen?

- Jeg kan jo forstå den reaksjonen, og vi må finne en balansegang her, men vi kan ikke dimensjonere videregående opplæring etter hva slags kompetanse lærerne har, uten at vi også ser på hva samfunnet har behov for av arbeidskraft. Et viktig tiltak i reformen blir å styrke rådgivningstjenesten. De grepene vi tar tror vi vil gjøre elevene bedre i stand til å velge og bli mer motiverte. Jeg er overbevist om at det vil få flere til å fullføre, sier Kristensen.

Regjeringen har planer om videre utredning av ulike sider ved reformen. I det videre arbeidet lover regjeringen å samarbeide med en rekke ulike aktører som lærernes-, elevenes og skoleledernes organisasjoner, samt skoleeiere, næringslivet og representanter for fagskoler og institusjonene i høyere utdanning.

Frp om nytt fag: – Lekegrind for idealister

Leder for utdannings– og forskningskomiteen på stortinget, Roy Steffensen, sier til NTB at han synes fullføringsreformen for videregående skole ser bra ut.

Men med ett unntak: Fremtidsfaget med etisk handel, miljø og bærekraft.

– Frp er litt undrende til dette nye «fremtidsfaget», hvor etisk handel, miljø og bærekraft skal være sentralt. Dette er vel allerede dekket av samfunnsfaget, og virker mer som en lekegrind for radikalere og idealister hvor muligheten for politisk påvirkning vil være stor. Jeg hadde ikke ventet annet fra Venstre. Men jeg kan ikke forstå at Høyre går med på dette. Min første tanke er at dette oppkonstruerte faget bør gå rett i makuleringsmaskinen, sier Steffensen.