– Målet er at minst 9 av 10 skal gjennomføre videregående opplæring innen 2030, sier Melby.
I dag klokken 12 legger hun, statsminister Erna Solberg og barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad frem stortingsmeldingen om videregående skole, "Fullføringsreformen" - ifølge regjeringen den største reformen av videregående siden nittitallet.
– Reform-94 sørget for å gi en rett til videregående, og tanken var at alle skulle få like muligheter. Men konsekvensen ble også at skolen ble for strømlinjeformet. Dagens videregående skole tar ikke høyde for at elevene er ulike, de har ulike faglige forutsetninger og ulike utfordringer, sier Guri Melby.
I stortingsmeldingen peker regjeringen på fem hovedutfordringer:
1. Dagens opplæring er i for liten grad tilpasset elever med svake faglige forutsetninger.
2. Videregående er i for liten grad tilpasset mangfoldet blant elevene – og de ulike utfordringene elevene har.
3. Elevene blir ikke godt nok forberedt på videre studier og fremtidens arbeidsliv.
4. Fagopplæringen dekker ikke elevenes og arbeidslivets behov godt nok.
5. Videregående er ikke godt nok tilpasset voksne.
Det vil regjeringen løse med å innføre en rett til opplæring frem til studie- eller yrkeskompetanse, gi elevene større valgfrihet, kutte i antall fellesfag og gi rett til læreplass eller likeverdig tilbud i skolen.
De foreslår også en utvidet rett som gir voksne mulighet til å komme tilbake til videregående for å fullføre og bestå, og vil legge til rette for at opplæring for voksne blir bedre tilpasset deres behov og livssituasjon.
Rett til å fullføre og tilpasset løp
Elever har i dag lovfestet rett til videregående opplæring. Men de har ikke rett til å fullføre og bestå. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at opp mot 5.500 elever årlig mister retten til offentlig finansiert videregående opplæring.
– Vi har et system som legger hindre i veien for dem som ønsker å fullføre. Ungdommer som er motivert for å gå tilbake til skolebenken, burde selvsagt få muligheten til det, sier Melby.
Endringene innebærer at fylkeskommunene vil få en plikt til å jobbe systematisk med elever som står i fare for å stryke i fag. De vil plikte å følge opp elever med høyt fravær i grunnskolen og samarbeide om overgangen mellom grunnskolen og videregående skole.
Oppfølgingstjenesten vil få i oppgave å jobbe forebyggende mot frafall og utvide målgruppen til og med 24 år, og elever som har faglige utfordringer i videregående skal få muligheten til å ta færre fag på samme tid, eller bruke lenger tid på enkeltfag.
Vil følge med penger
Hvem, hva og hvordan blir det opp til fylkeskommunen og skolen å avgjøre i samarbeid med eleven selv og skolen eleven kommer fra.
– Vi kommer ikke til å sette opp noen spesifikke kriterier for hvem som har rett til tilrettelagte løp, sier Melby.
– Hva med finansieringen av fullføringsreformen?
– De beregningene vi har gjort viser at om 5.000 benytter seg av denne retten, vil det koste 200-300 millioner. Vi har jo allerede tjuvstartet på dette og Gjennom Utdanningsløftet 2020 fikk fylkeskommunene 300 millioner kroner ekstra for å kunne at permitterte og arbeidsledige skulle få fullføre videregående opplæring. For 2021 er disse utgiftene altså dekket inn, men det må følge med årlige bevilgninger fremover.
Større valgfrihet og færre fellesfag
I desember 2019 leverte Lied-utvalget, ledet av Unio-leder Ragnhild Lied, sin rapport om reformering av videregående skole til daværende kunnskapsminister Jan Tore Sanner.
Retten til å fullføre er i tråd med utvalgets forslag. Men regjeringen ønsker ikke innføre et krav om at elevene må bestå et nivå før de kan gå videre til det neste. Derimot ønsker også de å rydde i dagens faginndeling i videregående skole.
I den nye videregående skolen skal elevene få mer fordypning, og mulighet til å velge hva de skal fordype seg i. Derfor går regjeringen inn for å kutte i antall fellesfag.
– Da må vi rydde i timeplanen. Mye av tiden er i dag bundet opp av de obligatoriske fellesfagene som elevene må ha. Vi vil med denne meldingen sette i gang en diskusjon om hvilke fag elevene skal ha i videregående opplæring, sier Melby, men understreker at viktige fag som norsk, matematikk og engelsk må bevares.
I tillegg foreslår regjeringen å lage et nytt fag som de ønsker tar opp i seg tematikk som demokrati, likestilling, kritisk tekning og som skal gi elevene historisk og kulturell innsikt. Fagfolk fra skolene, lærerorganisasjonene og universitet og høyskoler vil bli invitert til å delta i utviklingen av faget.
Når det gjelder eksamen og vurderingspraksis i videregående kommer ikke med regjeringen med forslag til konkrete endringer.
– Det siste året har vi fått erfare at å gjøre eksamensendringer påvirker mange flere enn bare det ene kullet, så der må vi bruke tid, sier Melby.
Flere fagbrev og flere læreplasser
Også yrkesfagene vies stor oppmerksomhet i fullføringsreformen. Regjeringens forslag innebærer å kutte i fellesfagene, og innføre en rett til læreplass eller et likeverdig tilbud i skolen.
I tillegg foreslår regjeringen en rekvalifiseringsrett som gjør det mulig å ta flere fagbrev.
– Norge vil trenge flere fagarbeidere, derfor er det viktig at vi fortsetter det gode samarbeidet med næringslivet og organisasjonene for å få på plass flere læreplasser, – sier Melby.
– Men dere vil ikke gi en læreplassgaranti, slik Arbeiderpartiet har etterlyst?
– Læreplassgaranti er symbolpolitikk. Vi som stat kan ikke tvinge bedrifter til å ta imot lærlinger. Noen vil ha en slik garanti, og noen er redde for at dersom vi lager et alternativt opplegg som er bedre enn dagens så vil vi undergrave lærlingløpet, men vi er tydelige på at det er lærlingtilbudet som er hovedløpet, sier Melby.
