Ragnhild Lied er glad for at regjeringen foreslår fullføringsrett

Like før påske la regjeringen frem "Fullføringsreformen", reformen for videregående skole.

Reformen bygger blant annet på de to innstillingene fra Lied-utvalget, ledet av Unio-leder Ragnild Lied. I den siste av dem, "Med rett til å mestre", som ble overlevert daværende kunnskapsminister Jan Tore Sanner før jul i 2019, var et av forslagene at det innføres en rett til å fullføre videregående opplæring.

Nå kan det bli virkelighet.

– Jeg er veldig glad for at regjeringen foreslår en rett for alle elever til å fullføre videregående opplæring med studie- eller yrkeskompetanse. Det er også viktig at vi har fått støtte til at elever skal få mulighet til å bruke litt ekstra tid. I tillegg synes jeg det er bra at regjeringen foreslår en rekvalifiseringsrett for voksne, som for eksempel har behov for et ekstra fagbrev, sier hun.

Advarer mot å senke lista

Hun har ikke fått gått inn i alle detaljer i meldingen, men har fått sett på noen av forslagene. Et av hennes førsteinntrykk er at for mange forslag begrunnes med at de skal bidra til å bekjempe frafallet.

– I Lied-utvalget fant vi ut at mange elever ikke er godt nok forberedt på arbeidslivet eller godt nok studieforberedt. Men det vi ønsket, var å styrke innholdet både i studiespesialisering og yrkesfagene, ikke å senke kravene. Jeg vil advare mot å senke lista for å flere gjennom skoleløpet, sier hun.

Et av regjeringens mest debatterte forslag har vært å kutte i antall fellesfag. De vil verne om norsk, matte og engelsk, samt innføre et nytt fag som skal gi elevene innsikt i temaer fra historie, samfunnsfag, religion og kultur. Ragnhild Lied sier hun er overrasket over at regjeringen faller ned på akkurat dette, og er skeptisk til innføringen av et nytt fag.

Les også: Langer ut mot planene om å kutte i fellesfagene

Men også hennes utvalg pekte på at det trengs en gjennomgang av fag- og timefordelingen i hele videregående opplæring.

Et av deres forslag var å kutte i antall matematikktimer, styrke engelsk-opplæringen, men kutte i andre fremmedspråk, samt å øke antall kroppsøvingstimer. Forslaget om å kutte i fremmedspråkene vekket stor debatt.

Om fellesfagene skriver Lied–utvalget at det har vært gjort få endringer siden innføringen av Reform 94. Noen endringer ble imidlertid gjort etter innføringen av Kunnskapsløftet i 2006, og i tillegg til fagfornyelsen er strukturen i yrkesfagene endret noe. Alle elever som går Vg1 nå, fikk nye læreplaner dette skoleåret. Læreplanene for Vg2 skal fastsettes denne våren og læreplanene for Vg3 er under utarbeidelse.

Les også: Lied-utvalet vil vurdere om elevar som har fullført vidaregåande, skal få gratis omstart

Må utrede videre

– Det var litt merkelig for oss i utvalget å gjennomgå strukturen i videregående opplæring før fagfornyelsen og så kommer fullføringsreformen, som delvis bygger på våre to utredninger, nå i etterkant. Vi mente at gjennomgangen av struktur og fag- og timefordeling burde skjedd før det ble utarbeidet nye læreplaner i alle fag. Men den utredningen sier regjeringen nå at de vil gjøre i samarbeid med sektoren. Det mener jeg er bra. Det er ikke så rart det blir en heftig debatt om fag- og timefordelingen i videregående opplæring nå, med en stortingsmelding som foreslår store endringer samme år som fagfornyelsen er iverksatt. Samtidig mener jeg at utredningsarbeidet må gjennomføres og at debatten må tas, sier Lied.

– Fortsatt mener flere at det er for mye teori på yrkesfagene og det blir etterlyst mer praksis. Men det dere i Lied–utvalget var opptatt av var innholdet i fagene og ikke nødvendigvis mindre teori?

– Det er helt korrekt. Vi mener det er viktig med et tett samarbeid med både virksomheter i offentlig sektor og ulike bransjer i privat sektor for å se på hva slags kompetanse og arbeidskraft det er behov for. Vi må også se på hva slags kompetanse elevene trenger og har interesse for. I arbeidet med Lied–utvalget fant vi ut at mange elever ikke er godt nok forberedt på arbeidslivet eller godt nok studieforberedt. Derfor var vårt ønske å styrke innholdet, både i studiespesialisering og i yrkesfagene, ikke å senke kravene, sier hun.

– De siste årene har det vært lagt opp til at også elever som velger yrkesfag, skal få mulighet til å studere videre for eksempel på fagskoler eller y–veien til ingeniør. Vil færre fellesfag på yrkesfag kunne svekke disse elevenes mulighet til å velge høyere yrkesfaglig utdanning?

– Det er blant de spørsmålene jeg mener regjeringen nå bør utrede videre.

Støtter fagbrev i skole

– Regjeringen foreslår at yrkesfagelever skal få ta fagbrev i skole. Arbeiderpartiet vil heller ha læreplassgaranti. Hva mener du?

– Det å få læreplass for elever på yrkesfag har stor betydning for deres opplæring, så det arbeidet må intensiveres. Men en læreplassgaranti, blir det ikke mulig å gi. Det utvalget sa, var at det må bli bedre samsvar mellom utdanningsplasser i videregående opplæring og tallet på læreplasser. For av og til vil det mangle læreplasser til noen elever og i noen bransjer som på sikt vil ha behov for arbeidskraft. Da mener jeg at en utvidet rett til fagopplæring med en kombinasjon av opplæring i skole og arbeidsliv, som kan ende med fag- eller svennebrev, er langt bedre enn at elever dropper ut halvveis i løpet, sier hun.

I oppsummeringen av Liedutvalgets delrapport fra desember 2018 heter det at «plasseringen og omfanget av fellesfagene må vurderes nærmere og at dette bør gjøres i lys av en diskusjon om hva som er viktig med fagene for enten å være studieforberedt eller å oppnå god fagarbeiderkompetanse.»

Humanistiske fag på yrkesfag

– Dere stilte spørsmål ved om alle elever på studieforberedende bør ha de samme fellesfagene – og ha dem i samme omfang. Men dere konkluderte ikke. Hvorfor ikke?

– Nei, vi oppfordret til en debatt om fellesfagene både på studiespesialiserende og på yrkesfag. Vi mente blant annet at det bør vurderes om elever på yrkesfag også bør ha humanistiske fag som obligatoriske fellesfag. Det har de ikke i dag, sier hun.

– Men dere foreslo ikke å kutte ned på fellesfagene i yrkesfag?

– Nei, vi ønsket å legge opp til en debatt om hvor vidt mer av fellesfagene kan inngå i programfagene, eller om fellesfagene på yrkesfag bør yrkesrettes i større grad. Det siste er et arbeid som allerede er i gang. Fra høsten 2020 har elever allerede fått læreplaner i fellesfag som er yrkesrettet, sier hun.

Les også: Lied-utvalget foreslår rett til å fullføre videregående opplæring

Debatt om fag- og timefordeling

Det er stor forskjell på timetallet i fellesfag på studiespesialisering og på yrkesfag. I dag utgjør fellesfagene på studiespesialiserende 67 prosent av timene. Fellesfagene på yrkesfag utgjør totalt 30 prosent av timetallet i løpet av Vg1 og Vg2.

Både Ludvigsen-utvalget og Lied-utvalget har berørt spørsmålet om fag- og timefordeling. Med mer dybdelæring i programfag, blir det fort en kamp om timetallet i ulike fellesfag.

I stortingsmeldingen om fullføringsreformen står det at: «Elever som oppnår generell studiekompetanse gjennom påbygging, ikke trenger å ha fremmedspråk, geografi eller religion og etikk. Det betyr for eksempel at elever på studieforberedende som ikke får studiekompetanse fordi de stryker i fremmedspråk, kunne fått studiekompetanse gjennom å velge et yrkesfaglig utdanningsprogram og deretter påbygging.»

Lied sier at dette er en av flere grunner til at debatten om timefordeling må tas.

Ville kutte i fremmedspråk

– Det vi har foreslått er at de obligatoriske fellesfagene skal være de samme for alle elever på studiespesialiserende. Samtidig foreslo vi at elever på yrkesfag skal få større mulighet til å fordype seg i programfag. Vi foreslo også å kutte i timetallet i fremmedspråk og øke timetallet i engelsk og kroppsøving, sier hun.

Engelsk er et fellesfag, men er ikke regnet som ett av fremmedspråkene. Men siden ikke alle elever har de samme fremmedspråkene på ungdomstrinnet eller i videregående opplæring i dag, så oppstår det en debatt om timefordelingen. I stortingsmeldingen skriver regjeringen at de også ønsker å se på fremmedspråkets plass i grunnskolen.

– Vi mener grunnleggende opplæring i fremmedspråk bør ivaretas gjennom en tidligere innføring, og starte på mellomtrinnet med en påfølgende utvikling av generelle språkferdigheter gjennom ungdomsskolen, sier Lied.

Foreslo færre timer i matematikk

Lied mener også at det er behov for å se på forholdet mellom antall timer i matematikk og tallet på timer i samfunnsfag og språkfag på studieforberedende.

– Med Kunnskapsløftet fikk elevene flere timer i matematikk. Men kanskje er det riktig at noen elever kan få velge en større andel språkfag eller samfunnsfag? foreslår hun.

– Hva med fremtidsfaget?

– Det er jeg skeptisk til. Jeg mener elevene heller bør få mulighet til å fordype seg i fag som historie, naturfag eller språkfag. Regjeringen sier nå at de vil styrke den generelle studiekompetansen i videregående opplæring, fordi det da vil bli mindre behov for særkrav i høyere utdanning. Det er en endring jeg støtter fullt ut, sier hun.

Regjeringen vil beholde påbygg

Med tanke på påbygg, møter Liedutvalget motbør. Utvalget foreslo at opplæringen i de to hovedløpene skal innrettes mer mot den planlagte sluttkompetansen, og at elever som ønsker å bytte hovedløp, må få anledning til å bruke den tiden det tar å opparbeide seg de kompetansene som kreves. Utvalget foreslår derfor å fjerne muligheten til å ta påbygging til generell studiekompetanse etter Vg2 for yrkesfagelever, men samtidig beholde retten til påbygging etter bestått yrkeskompetanse.

Regjeringen på sin side mener at det fortsatt skal være mulig å ta påbygging til generell studiekompetanse både etter Vg2 og etter bestått yrkeskompetanse, men åpner for at påbygging kan ta kortere eller lenger tid avhengig av elevenes kompetanse og de til enhver tid gjeldende kravene til generell studiekompetanse