Ill.foto: Mostphotos
Hva skal tiendeklassingene velge?
Debatt: Snart går fristen ut for å søke plass på videregående skoler. For mange tiendeklassinger er dette en vanskelig vår. De burde fått bedre hjelp på skolen.
Innen 1. mars skal tiendeklassinger
over hele landet ta et viktig veivalg. De må stilling til hvem de er, hva de
interesserer seg for og hvilke utdanningsmuligheter de har. Jeg lurer på om
norsk ungdom blir godt nok forberedt på valg av videregående skole.
Gjennom tre år i norsk ungdomsskole
får elevene 110 timer undervisning i faget utdanningsvalg. Undervisningen
foregår gjerne både på skolen og i samarbeid med lokalt arbeidsliv, slik at
elevene får reise ut til bedrifter og videregående skoler eller får besøk av
ulike rollemodeller. Men mange steder i landet er undervisningen i
utdanningsvalg overlatt til tilfeldigheter, ildsjeler eller i verste fall
lærere som ikke opplever seg kompetente til å forvalte læreplanen. Faget står i
fare for å ikke bidra til å forberede elevene på valg av videregående skole.
Innenforskap
Som formulert i læreplanen for utdanningsvalg (fra 2020), så er formålet
med faget utdanningsvalg todelt. Faget skal bidra til å gjøre elevene i stand
til å ta gode og utdannings- og yrkesvalg. Det skal også bidra til at elevene
utvikler en trygg identitet, og at de skal kunne ta valg ut fra egne interesser
og forutsetninger. Elevene skal rette fokuset innover i seg selv.
Utdanningsvalg handler også om å
rette fokus utover, mot samfunnet rundt. Faget skal gi elevene kunnskap og innsikt i
muligheter og krav i utdanningssystemet og i arbeidslivet. De skal bli rustet
til å håndtere overganger mellom ulike utdanningsløp og skape forståelse for
sammenhenger mellom utdanning og jobbmuligheter.
God undervisning i utdanningsvalg
består av å skape rom for elevene til å utforske sine individuelle ønsker og
fellesskapets verdier. På den måten kan elevene oppleve gode overganger til
videregående skole, andre utdanningsmuligheter eller arbeid. Faget har en
sentral funksjon i norsk utdanningspolitisk kontekst for å sikre at unge
mennesker ikke havner utenfor utdanningsløp og arbeidsliv.
Anekdotisk undervisning og feilinformasjon
Til tross for at faget er obligatorisk i ungdomsskolen, viser
evalueringer at kvaliteten på undervisningen i faget varierer. På noen skoler
blir faget vektlagt og fylt med relevant innhold. Men det finnes mange
eksempler på lærere som er usikre på hvordan å legge til rette for refleksjon
med elevene om utforskning av egen ideSntitet og samfunnet rundt seg. Det er
også skoler der faget er nedprioritert, og der timene til utdanningsvalg brukes
til alt fra leksetid til å ta en engelskprøve om igjen.
Gjennom arbeidet med min
doktorgradsavhandling på faget utdanningsvalg, har jeg blitt kjent med lærere
som opplever å ikke ha tilstrekkelig kunnskap om utdanningsmuligheter eller
utviklingen i arbeidslivet. Dette kan føre til anekdotisk undervisning, eller
feil informasjon om utdanningstilbud eller fremtidig behov for arbeidskraft.
Les også: Vi må være mer nysgjerrige på hva som motiverer elevenes utdanningsvalg
Jeg har også sett
hvor komplekst det er å gjøre undervisningen i faget meningsfullt for alle
elevene. Forestill deg en klasse der en elev
allerede fra starten på ungdomsskolen er fast bestemt på å bli tømrer, og
en annen synes alt er interessant og klarer derfor ikke å velge, og en tredje er
skolelei og vil bare komme seg ut i jobb så fort som mulig, og en fjerde som
vil velge basert på hva bestevennen gjør.
For å gjøre undervisningen
interessant og relevant for alle elevene, trenger læreren kompetanse til å
legge til rette for alle elevenes utforskning av identitet, utdanningsløp og
arbeidsliv. Hvis ikke, kan undervisningen stå i fare for å begrense elevenes
rom for kritisk tenkning over deres plass i samfunnet og over egne valg.
En måte å nå idealet på
Faget utdanningsvalg har utdanningspolitisk aktualitet gjennom
Fullføringsreformen, som vektlegger endringer i struktur og innhold i videregående
opplæring. Gjennom å legge til rette for at elevene opplever valgfrihet og
relevant opplæring, skal denne reformen bidra til at flere fullfører og består
skolegangen.
Fullføringsreformen tilbyr større
fleksibilitet i skolegangen, og derfor er det enda viktigere at unge mennesker
forstår sine muligheter etter ungdomsskolen. De må få vite at det finnes
fleksible og ulike veier til utdanning og arbeid. Videre muligheter finnes i
den kommende ungdomsskolemeldingen, som kan sette søkelys på forsterket rådgivningstjenester
i skole og god undervisning i faget utdanningsvalg.
Fremover er det er viktig å styrke
satsing på kompetanse til de som underviser i faget. De trenger en lærings- og
undervisningsmessig forståelse for hvordan de kan legge til rette for
refleksjon og dialog i faget, og dessuten hvordan de kan samarbeide med lokalt
arbeidsliv. Det er også mye å lære av skoler som får til gode samarbeid mellom
lærere og yrkes- og utdanningsrådgivere i skole, der rådgivere bistår med
spesialistkompetanse på feltet.
Faget utdanningsvalg kan være en
glimrende arena for å jobbe på tvers av fag og profesjoner i skolen. Faget kan
bidra til at vi oppnår idealet om at hele skolen skal bistå unge mennesker til
å utforske egen identitet og orientere seg mot utdanning, arbeid og et godt
liv! For hva ellers har vi skolen til?