Vest-Agder vil erstatte sentralstyret med et stort landsstyre
For å styrke den vertikale kommunikasjonen i Utdanningsforbundet, vil fylkeslaget i Vest-Agder erstatte sentralstyret med et stort landsstyre.
Et landsstyre skal være forbundets øverste myndighet, og handler med ansvar overfor representantskapet og landsmøtet, heter det i forslaget til vedtektsendring som fylkesårsmøtet sa ja til.
Fylkesårsmøtet i Utdanningsforbundet i Vest-Agder avholdes i Sørlandsparken i Kristiansand onsdag og torsdag, 27. og 28. mai 2015.
Fylkesstyret fikk vedtatt følgende forslag til endring av vedtektene i Utdanningsforbundet:
§ 33 SENTRALSTYRET erstattes med § 33 LANDSSTYRET
33.1 - Landsstyret er Utdanningsforbundets øverste myndighet og handler med ansvar overfor representantskapet og landsmøte.
33.2 - Landsstyret har 21( 22) medlemmer. Dette tallet omfatter leder, en (to) nestleder(e) og øvrige 19 styremedlemmer, en fra hvert fylkeslag. Styremedlemmene velges etter gjeldende kvoteringsregler jfr. §
15. I tillegg velges en vararepresentant fra hvert fylkeslag. (Hvis landsmøtet velger to nestledere, skal disse rangeres som 1. og 2. nestleder).
33.3 - I tillegg innkalles til landsstyret leder av studentorganisasjonen, med tale- og forslagsrett. Landsstyret kan innvilge tale- og forslagsrett til andre i tilfeller der det er ønskelig å styrke styrets kompetanse på et område. Landsstyret kan innby andre som observatører.
33.4 - Landsstyret velger et arbeidsutvalg blant sine medlemmer og fastsetter fullmakter for dette.
Seks delegater stemte mot.
– Medlemsdemokratiet på alvor
Avtroppende leder Åse Løvdal ser mange fordeler med å erstatte sentralstyret med et landsstyre.
– Og vi ser enda flere fordeler nå enn før konflikten i fjor. Et landsstyre kan bidra til å styre den vertikale kommunikasjonen, og vil gjøre forbundet blir mer medlemsnært, sa hun i sin innledning til saken.
Hun pekte på at rapporten etter streiken i fjor ga noen råd til forbundet, blant annet «lytt til medlemmene, respekter grasrota og styrk kommunikasjonsarbeidet».
– Et landsstyre er nok ikke svaret på alt, men det vil være et viktig tiltak for å gjøre dialogen tettere enn den er i dag, sa Løvdal.
Tordis Alice Blørstad fra Lyngdal støttet forslaget.
– Her kan vi bidra til å endre politikken når vi ser at det ikke fungerer optimalt. Jeg er enig i at dette er å ta medlemsdemokratiet på alvor.
Skepsis
Nyvalgt leder Svein Ove Olsen støttet også forslaget. Han pekte på at sentralstyret «ikke ble det redskapet man hadde håpet på».
– Det viser seg at noen solide tillitsvalgte ikke har fylt sitt potensial når de kommer inn i sentralstyret.
Ingrid Auglænd fra Kvadraturen skolesenter uttrykte skepsis i debatten.
– Dersom landsstyret blir bestående av fylkesledere, vil det ikke utgjøre noen forskjell med tanke på kontakten med grasrota. Fylkeslederne var jo enige med forhandlingsdelegasjonen etter tariffoppgjøret i fjor. Det er nok mange forutsetninger som ikke står i forslaget til vedtektsendring.
Heller ikke Eskil Berggren (bildet under) fra Vågsbygd videregående skole kunne se fordelen med å innføre et landsstyre.
– Jeg setter pris på saker som skal bedre kommunikasjonen, men jeg ser ikke logikken og argumentasjonen i denne saken. At et landsstyre skal føre til bedre kommunikasjon klarer jeg ikke å se, sa han og fortsatte:
– Fylkeslederne har jo et bein inn i toppen og kan være fylkets representant gjennom representantskapet. Kommunikasjonen må skje på fylkesplan.
– Enda tettere på
Åse Løvdal svarte med å gjenta at endringen ikke er svaret på alt, og at det må ligge noen forpliktelser om dialog mellom grasrota og ledelsen.
– Fylkeslederne var ikke tett på forhandlingene i fjor. Det gjorde forhandlingsdelegasjonen. Hadde vi hatt et landsstyre som var tett på, hadde det kunne sett annerledes ut.
Berggren mener at et landsstyre som sitter enda tettere på forhandlerne vil muligens kunne være enda mer enig.
Fylkesårsmøtet støttet imidlertid forslaget fra fylkesstyret om å erstatte sentralstyret med et landsstyre er en god idé – mot seks stemmer.
