UDF Hordaland vil ikke ha profesjonsetisk råd

Bare sju delegater støttet delegat Anders Pedersens forslag om å vedta et ja.

På fylkesårsmøtet til Utdanningsforbundet Hordaland var det en lang debatt om opprettelse av et profesjonsetisk råd. Turid Strømmen fra fylkesstyret åpnet med å legge fram et kompromissforslag, der siste setning endte med at Utdanningsforbundet Hordaland ikke ønsker et profesjonsetisk råd nå. Fylkesstyret mener målet med og sammensetningen av et slikt råd må formuleres klarere.

Men selv om fylkesstyrets forslag til vedtak endte med en formulering om et foreløpig nei, ville fylkesstyret at det fortsatt skal være mulig for fylkeslaget å påvirke mandat og sammensetning dersom landsmøtet i Utdanningsforbundet stemmer ja til profesjonsetisk råd i november 2015.

Ga råd om å si klart nei

Men delegat Sjur Veim fra Bergen overbeviste årsmøtet om å stemme et klart nei uten forbehold. 

– Jeg er definitivt imot et profesjonsetisk råd. Utdanningsforbundet har vedtatt en profesjonsetisk plattform, og her mener jeg sentralstyret har gjort en veldig god jobb. Sentralstyret i Utdanningsforbundet må ikke abdisere overfor et råd som vi ikke vet om taler vår sak, sa Veim.

Ønsket et klart ja

Delegat Anders Pedersen, også fra Bergen, er av en helt annen oppfatning:

– Jeg er for et profesjonsetisk råd. Da saken var oppe i lokallaget i Bergen, representerte jeg mindretallet, sa Pedersen og fortsatte:

– Også jeg synes at sentralstyret i Utdanningsforbundet har gjort en god jobb med den profesjonsetiske plattformen. Men jeg mener at et profesjonsetisk råd kan være med på å styrke dette arbeidet. Plattformen løfter den etiske dimensjonen ved yrket.

Pedersen viste til at både Sverige, Finland og Danmark har profesjonsetiske råd.

– I Sverige sier de nå at de ikke kan klare seg uten. Der mener de at rådet bidrar til å gi et positivt bilde av læreryrket, sa Pedersen og fortsatte: – Mandat og sammensetning av rådet er selvsagt viktig. Her må Utdanningsforbundet være på banen, understreket han.

Delegat Roar Ulvestad var den eneste som gikk på talerstolen og støttet Anders Pedersens ja.

Samhold

Delegat Anne Karin Dugstad sa at hun ser grunner til å opprette et profesjonsetisk råd. Men hun synes ikke formålet med et slikt råd er godt nok formulert. Derfor er hun kritisk.

– Vi kan ikke ha et råd på siden av Utdanningsforbundet som skal behandle slike saker. Det undergraver tilliten til organisasjonen. Det er mye bedre at vi trekker inn filosofer og andre foredragsholdere som kan veilede oss. Vi må stå sammen i hele organisasjonen, sa Dugstad.

Delegat Inger Kvifte fra fylkesstyret støttet Sjur Kveims forslag om å stemme nei. Samtidig mente hun det var viktig å ha en strategi hvis landsmøtet stemmer ja.

Delegat Odd Arild Viste fra Bergen mener opprettelsen av et profesjonsetisk råd er å starte i feil ende.

– Først må vi spørre oss selv: Hva vil vi med et slikt råd? Hvem skal sitte der? Hva trenger vi for å få det til å fungere?

Ubesvarte spørsmål

Nyvalgt fylkesleder Anita Knapskog er også blant skeptikerne:

– Hva skal vi med et råd som skal uttale seg om etikk i tillegg til sentralstyret i Utdanningsforbundet? Hvem skal sitte der? Noen eksterne og noen lærere og ledere? Hvem skal varsle når lærere og ledere ikke har rom nok til å gjøre jobben forsvarlig, som i Sandefjord? Her er det for mange ubesvarte spørsmål, sa Knapskog.

– Jeg mener vi bør følge med på hva som skjer videre med saken. Hvis det skulle tvinge seg fram et behov for et slikt råd, så kan vi heller ta opp spørsmålet på nytt, sa Knapskog.

Delegat Grete Monsen sa: – Jeg er skeptisk. Hvis det profesjonsetiske rådet skal ha en saksforberedende myndighet i Utdanningsforbundet, da er jeg ikke med.

Delegat Bjørn Olav Tveit i fylkesstyret stilte seg også i skeptikernes rekker:

– Både under lærerstreiken og i Sandfjordsaken talte grasrota og med en organisasjon i ryggen. Hvor plasserer rådet seg i slike saker? Jeg er skeptisk eller kanskje heller negativ til et slikt råd, sa han.