– Dette er goder framforhandla gjennom kollektive avtaler, kjempa fram gjennom mer enn hundre år. Dette må vi ikke kødde med, sa Egil Mofoss. Foto: Kirsten Ropeid
Finnmarkingene ut mot Handals lønnsutspill
– Utdanningsforbundet skal arbeide for sentrale forhandlinger som viktigste arena for lønnsdannelse, vedtok fylkeslaget i Finnmark med klar adresse til forbundsleder Steffen Handal.
– Individuelle lønnsforhandlinger må aldri bli en del av Utdanningsforbundets strategi for høyere lærerlønn, sa Egil Mofoss fra Alta under årsmøtet i Utdanningsforbundet i Finnmark. Han var den første til å ta opp saka.
Fagforeninger under press
Mofoss hadde klar adresse til leder i Utdanningsforbundet Steffen Handal i sitt innlegg. Handal har uttalt at arbeidsgiver bør tilby individuelle lønnstillegg til nyansatte, sjøl om dette kan bety at nyansatte får høyere lønn enn lærere med lengre ansiennitet.
Mofoss viste til at fagforeninger både i Europa og Norge er utsatt for press av en liberal samfunnsutvikling. I det norske velferdssamfunnet blir kollektive goder utfordret.
– Dette er goder framforhandla gjennom kollektive avtaler, kjempa fram gjennom mer enn hundre år. Dette må vi ikke kødde med, sa Egil Mofoss.
I går debatterte årsmøtet i Nordland saken lønn som virkemiddel for å beholde og rekruttere lærere. Da sa Edit Nybakk fra Værøy at «ulik lønnspolitikk kan bidra til å utarme distriktene».
Lønn er rekruttering
– Lokale lønnstillegg kan gi lønnsforskjeller blant lærere som kan oppleves urettferdig, Vi må likevel erkjenne at lønn er et rekrutteringstiltak. Det er bare å se over til sjukepleierne, så ser i det. Og vi ser det i rekrutteringa av lærere i kommunene her i Finnmark, sa Gun Åse Paulsen. Hun var den første til å ta til motmæle mot Mofoss.
– Vi må også erkjenne at vi ikke har lik lønn i dag, og at det er flere grunner enn rekruttering som er bakgrunnen for det. Ikke mindre enn fire paragrafer i tariffavtalen gir hjemmel for lønnsforskjeller. Der hjemles blant anna muligheten for lønnsøkning ved kompetanseutvikling, sier hun, og fortsetter:
Politisk forandring
– Saka må få politisk forankring. Utdanningsforbundet må arbeide for at lønn for å rekruttere og beholde lærere kommer inn i lønnspolitisk plan i kommunene, og likedan at det kommer inn i kompetanseplanen. Det må være en rød tråd her. Men det er vanskelig å se den tråden når mange kommuner har ikke engang har en kompetanseplan.
– Vi bør også arbeide for å få en annen tvisteløsning når vi ikke når fram med individuelle krav om lønnsøkning etter punktene i tariffavtalen, fortsetter Paulsen.
– Utspillet fra Steffen Handal ble oppfatta som en trussel mot garantilønnssystemet, og folk ble fly forbanna. Men det er et stort rom for nyansering her, sier Gun Åse Paulsen.
Mot en stemme
Mange deltok i debatten som fulgte, og engasjementet var sterkt og grupperingene tydelig. Men et revidert resolusjonsforslaget samla årsmøtet.
Gun Åse Paulsen understreka også at dette ville hun støtte. Resolusjonen ble vedtatt mot en stemme.
Resolusjonen
Ja til kollektive lønnsbetingelser.
Utdanningsforbundets leder Steffen Handal tar til orde for at flere bør kreve høyere lønn ved tilsetting.
Årsmøtet i Utdanningsforbundet Finnmark mener det er nødvendig å slå entydig fast at Utdanningsforbundet vil arbeide for at sentrale forhandlinger skal være den viktigste arena for lønnsdannelse. Sterke krefter på arbeidsgiversiden trykker på for at lønnsdannelse skal skje lokalt.
Lokal lønnsdannelse truer den solidariske lønnspolitikken, og de siste rapporter viser at våre medlemsgrupper il være taperne i lokale lønnsforhandlinger.
Utdanningsforbundet må arbeide målrettet for brede allianser i forsvar av sentrale forhandlinger som kjernen i lønnsdannelsen.
Vi erkjenner at tariffavtaler åpner for lokale forhandlinger. Vi skal selvsagt sikre våre medlemmers interesser. Og vi vil vektlegge at lokale tillegg gis med basis i lokale kollektive avtaler.