– Ekstremt smålig av fylkeskommunen å stramme inn på PC-reglene
Skal vi ikke kunne bruke PC-en til annet enn jobbrelatert virksomhet, kan ikke arbeidsgiver ta for gitt at vi gjør oss tilgjengelige via privat mobiltelefon eller privat betalt datatrafikk.
Jeg har full forståelse for behovet for datasikkerhet og personvern, men i likhet med mange andre er jeg mektig provosert over fylkets omorganisering av datalagring og bestemmelsene om hva vi kan ha på PC-en vår.
Ja, den er fylkets/arbeidsgivers eiendom, men vi lærere har aldri satt noe strengt skille mellom hva vi gjør som menneske og hva vi gjør som lærer; for mange av oss er det ikke noe sterkt skille mellom privatpersonen og læreren.
Lærere betaler selv når skolen ikke kan
Hvor mange lærere er vi ikke som har gjort private innkjøp av saker og ting vi har hatt lyst til å krydre undervisningen med? Hvem har ikke vært på reise (ferie) til et sted og kommet hjem med bilder eller ting som vi tar med til bruk i norsk-, språk-, historie-, samfunnsfag- eller religionstimen, for å nevne noen fag?
Etter hva jeg hører, skal jeg få ha Berlin-bilder fra en ferietur på PC-en min til bruk i tysktimene, men skal jeg føle meg som en forbryter fordi fylkets tester vil avsløre at det ligger lyd og bilder på PC-en min, som en eller annen kontrollør ikke skjønner at jeg bruker i litteratur- og kulturhistorie fra ulike epoker i norskundervisningen? Skal vi etter hvert måtte be om tillatelse til å oppbevare musikk som brukes i en kreativ fase eller i en avslapningsøvelse? I skolesammenheng bruker vi visdom og ressurser vi tar med oss fra alle områder i livet vårt!
Jeg veit om lærere som bruker betalingsversjoner av læringsnettsteder i undervisningen, som de betaler selv fordi arbeidsgiveren ikke dekker tilgjengeligheten. I den analoge tidsalderen tok jeg opp en rekke radio- og TV-programmer på egne kassetter/videokassetter til bruk i undervisningen.
Privat betalt datatrafikk
Vi er mange som starta med bruk av PC på egen stasjonær hjemme-PC før skolene fikk PC-er, og vi tok utskrifter til kopioriginaler på egne printere med blekkpatroner vi kjøpte selv. Mange tar fremdeles utskrifter på privat utstyr hvis det faller seg enklest å ordne sånt hjemme mens man jobber på kvelden eller i helga.
Ikke minst: Vi betaler for internettilkoblingen selv og dermed for datatrafikk til planlegging, etterarbeid, oppfølging av arbeidsoppgaver, kommunikasjon med kolleger og kontakt med elever og foresatte hjemmefra til alle døgnets tider uansett hvilken farge dagene har på kalenderen. Og vi følger med på e-post på egen mobiltelefon med abonnement vi betaler privat. Noen benytter også ordbok-apper og gjør jobbrelaterte leksikonsøk på mobiltelefonen sin.
Ærlig talt! Det er ekstremt smålig av fylkeskommunen å stramme inn på det vi kan få ha på PC-en vår, i bytte mot alt vi godtar å dekke av andre kostnader selv. Skal fylket være så firkanta at vi ikke kan benytte skole-PC-en til noe annet enn jobbrelatert virksomhet, skal vi heller ikke bruke private innretninger som telefon, PC, printer, modem/ruter m.m. til skolebruk. Da kan ikke fylket ta for gitt at vi gjør oss tilgjengelige via privat mobiltelefon eller privat betalt datatrafikk.
Henter materiell uten å bry seg med å kreditere opphavspersonene
Interessant i denne sammenhengen er også kopirett og eierskap til åndsverk, som vi må kunne kalle opplegg og dokumenter vi lager. Alt vi lager av undervisningsmateriell, skal tilhøre fylket og ikke oss som privatpersoner, og derfor skal alt lagres i ei sky slik at det er mulig å dele det med alle i fylket.
Ja, kanskje vi kan lage innstillinger som gjør at vi deler med dem vi ønsker å dele med, men hvem veit om vi ikke vil bli tvunget til å fjerne navnet vårt og legge alt offentlig i neste omgang? Mens vi lærer elevene å oppgi kilder, mister vi eierskap til våre egne produkter, og plutselig kan lærere hente materiell uten å bry seg med å kreditere opphavspersonene fordi ingen har mer rett til et dokument enn en annen. Det er ikke bare en mulig konsekvens, men en villet konsekvens i fylkeskommunen.
Ser man ikke dilemmaet? Selv om en lærer har lagd et dokument i arbeidstida og dermed fått betalt for å utføre en arbeidsoppgave, har han/hun juridisk opphavsrett til produktet. Det er ikke sånn at alle forfattere på et forlag har rettighetene til hver bok som er gitt ut på forlaget. Jeg deler så gjerne, men helst gjennom samarbeid med folk jeg kjenner, eller i naturlige sammenhenger der jeg gjennom å dele gir godkjennelse til bruk og eventuell spredning av produktet/materiellet.
Ubetalt jobb
Plutselig mister et dokument opphavspersonens navn og datering, og innhold og illustrasjoner derfra havner som plagiat i ei lærebok som en annen vil gi ut og tjene penger på. Hvor ofte gjør ikke lærere litt eller mye ekstra og bruker særlig lang tid på å forberede et opplegg uten å telle timer og sjekke om vi har holdt oss innenfor arbeidstida?
Jeg kom hjem fra et kurs full av inspirasjon og brukte ei hel helg på å lage et kjempeopplegg med ulike læringsstiler der det til enhver tid skulle foregå aktivitet på fire stasjoner i klasserommet, med brett og kort til taktile øvelser, spørsmål-/svar-bingo, skriftlige oppgaver og muntlige oppgaver. Det vil jeg kalle en ubetalt jobb. Jeg kunne ikke droppe annet arbeid eller ta fri fra et møte som følge av tidsbruken, men jeg kunne ha nøyd meg med å lage et mye enklere og kanskje kjedeligere opplegg til elevene mine i arbeidstida på skolen.
Hva slags lærere ønsker Akershus fylkeskommune av vi skal være?
- Janne Kristin Øiberg er lektor ved Jessheim videregående skole