Fylkesmannen varslet ikke de berørte om personvernbrudd: Vitner om maktarroganse, mener advokat

– Det er ille når Fylkesmannen, som selv er tilsynsmyndighet, ikke klarer å holde orden hos seg selv, sier Thea W. Totland i Barneadvokatene, en gruppe advokater som har spesialisert seg på saker om barn.

Hun synes dette føyer seg inn en rekke saker hvor myndighetsorganer ikke klarer å forholde seg til internasjonale avtaler Norge er med på, i dette tilfellet personvernforordningen GDPR som omhandler behandling av personopplysninger.

– Det som har skjedd er selvsagt veldig ubehagelig for de berørte barna og deres foresatte. Dette er helt taushetsbelagt informasjon, hvor noen sikkert har sagt til barna at dette ikke vil komme ut. Så skjer dette, sier Totland.

Her kan du lese hele saken om sladde-svikten:

Sladdet dokumenter for dårlig: Elever ble navngitt på Google i overgrepssak

– De berørte har rett til å få vite

Samtidig understreker hun at menneskelige feil kan skje, og at det da handler om å rette opp så fort som mulig. Det tok imidlertid over to uker etter at Fylkesmannen i Oslo og Viken var blitt varslet om personvernbruddet, før de tok kontakt med de berørte familiene. Det skjedde først etter at Utdanning hadde kontaktet foreldrene om hva som hadde skjedd.

Avdelingsdirektør Grethe Hovde Parr hos Fylkesmannen i Oslo og Viken sa at de måtte vurdere om det var til barnas beste å informere de berørte om personvernbruddet, fordi det kunne være en belastning for dem å få vite.

Totland mener det er en oppsiktsvekkende begrunnelse. Hun synes det vitner om maktarroganse å si at det kanskje kan være bedre for de berørte ikke å vite hva som har skjedd.

– Da er holdningen av type «jeg tror jeg vet hva som er best for deg». Det er ikke greit, for de berørte har rett til å få vite dette. Fylkesmannen må forholde seg til lovverket som tross alt er der for å sikre borgernes rettigheter, sier Totland.

Hun har selv vært borti saker hvor holdningen har vært at «vi spør ikke om barnets mening, for det er så belastende for barnet å bli spurt».

– Men du kan ikke velge å sensurere bort folks rettigheter. Selv om det helt sikkert er gjort i beste mening, sier Totland.

– Anonymiserer barna

Foreldrene i saken reagerer på at Fylkesmannen har brukt navn på elevene i tilsynsrapporten i utgangspunktet. Totland sier hun selv jobber med et granskningsoppdrag nå, og da anonymiserer de barna gjennom kalle dem barn A, B, C og så videre.

– Man må være bevisst at man ikke bruker navn mer enn absolutt nødvendig. Man skal være forsiktig, og denne saken viser hvor lett det er å gå på en smell, sier Totland.

Vil kun svare foreldrene direkte

Utdanning har spurt avdelingsdirektør Grethe Hovde Parr hos Fylkesmannen i Oslo og Viken en rekke spørsmål om hva slags vurderinger som lå til grunn for at de brukte elevenes navn i tilsynsrapporten i utgangspunktet. Hun svarer at de bruker tid og ressurser på å gjennomgå saken internt og på å få kontakt med foreldrene.

– Flere av spørsmålene ønsker vi å svare foreldrene direkte på og ikke via media, skriver Parr i en e-post.

Hun viser til at hun ikke kan svare på enkelte av spørsmålene uten å berøre opplysninger som er unntatt offentlighet.

– Fylkesmannen har ført tilsyn med om skolen har brutt sin varslingsplikt. I anmodningen fra politiet viser de eksplisitt til at foresatte til navngitte elever skal ha meldt fra til skolen om alvorlige forhold, uten at skolen fulgte opp dette, som det fremgår av tilsynsrapporten, skriver Parr.

– Ut over dette har jeg ingen flere svar nå, avslutter hun.

Spørsmålene uten svar

Utdanning har blant annet stilt følgende spørsmål til Fylkesmannen i Oslo og Viken:

– Hvorfor vurderte dere at det var nødvendig å bruke elevnavn i rapporten i en så sensitiv sak?

– Vurderte dere dette opp mot dataminimeringsprinsippet i personvernforordningen (GDPR)?

– Foreldrene til en av ungdommene sier sønnen var en varsler i overgrepssaken. De mener navngivningen i rapporten kan utgjøre en sikkerhetsrisiko for han og forstår ikke hvorfor det ble gjort i utgangspunktet. Tok dere hensyn til denne type risiko da dere valgte å bruke navn på elevene i rapporten? Hva slags vurderinger ble gjort?

– Da dere først valgte å bruke fullt navn på elevene i tilsynsrapporten, hvorfor fikk ikke foreldrene vite noe om det?