I 2017 vedtok Stortinget at elever på alle trinn i grunnskolen skal ha rett til minst en time fysisk aktivitet hver dag i tillegg til kroppsøvingstimene. Det var Senterpartiet, Arbeiderpartiet, Sosialistisk venstreparti og Kristelig Folkeparti som sørget for flertall.
Bakgrunnen var folkehelsemyndighetenes bekymring for at elever sitter for mye stille.
– Det er fint at barn og unge er fysisk aktive hver dag. Men å pålegge lærerne en plikt til å sørge for at det blir gjennomført en time fysisk aktivitet daglig, samtidig som lærerne er pålagt undervisning i sine ordinære fag, det blir helt feil, sier Gudmundsen.
Han mener dessuten at regjeringen i stor grad har bidratt til det Stortinget ba om med satsingen «Barn og unge i bevegelse», som er en eksempelbase til veiledning og inspirasjon. Den ble lansert av regjeringen i juni 2020.
Gudmundsen mener kommuner og skoler kan bruke eksempelbasen til å iverksette aktiviteter lokalt. Men noen egen post på statsbudsjettet for å gjøre barn og unge mer fysisk aktive, har regjeringen ikke lagt opp til i statsbudsjettet for 2021.
Det har derimot opposisjonspartiene gjort i sine alternative budsjetter. Arbeiderpartiet har foreslått 30 millioner kroner, Senterpartiet 10 millioner kroner og SV 43 millioner kroner. Alle de tre partiene ser på midlene som en innfasing av et folkehelsetiltak.
– Dette vil jeg kalle en halvhjertet satsing. Det ser ikke ut til at partiene som sørget for at stortingsvedtaket ble fattet, har klart å prioritere tiltaket økonomisk, sier Gudmundsen.
Lite gjennomtenkt
Høyre-politikeren er mer på linje med Utdanningsforbundet, som har kalt vedtaket lite gjennomtenkt.
– I Høyre er vi helt på linje med Utdanningsforbundet i denne saken. Vi mener det må være opp til lærerne å velge metoder og sette av tid til fysisk aktivitet for elever i løpet av skoledagen. Dette er ikke noe stortingspolitikerne bør detaljstyre, sier han.
– Siden stortingsflertallet har vedtatt en time fysisk aktivitet, er dette en omkamp?
– Ja, dette er en omkamp. Vi mener det er uansvarlig å presse vedtaket igjennom.
I et innlegg i Utdanningsnytt i oktober 2020 skriver forbundsleder Steffen Handal: «Én time fysisk aktivitet lagt inn i undervisningen hver eneste skoledag vil utgjøre omtrent en fjerdedel av all undervisning. Jeg tror ikke de organisasjonene og politikerne som ivrer for et statlig pålegg forstår hvor stor del av skoledagen dette faktisk er.»
Det var Alliansen for en time fysisk aktivitet i skolen som var pådriver for å få fattet et stortingsvedtak. Alliansen består av Nasjonalforeningen for folkehelse, Den Norske Legeforening, Norges idrettsforbund, Kreftforeningen og Norsk Fysioterapiforbund.
I et innlegg i Utdanningsnytt i oktober 2020 etterlyste Mina Gerhardsen, direktør for Nasjonalforeningen for folkehelse, regjeringens oppfølging av stortingsvedtaket.
En folkehelsesatsing
Arbeiderpartiets utdanningspolitiske talsperson, Torstein Tvedt Solberg er derimot opptatt av at Stortingets vedtak fra 2017 skal følges opp, også med budsjettmidler.
– Dette er ikke først og fremst en skolesatsing, men en folkehelsesatsing som Arbeiderpartiet har foreslått skal finansieres over helsebudsjettet. De siste årene har vi fått stadig mer forskningsbasert kunnskap om at barn og unge beveger seg for lite. Det er noe vi må ta på alvor, sier han.
– Høyre mener 30 millioner kroner er for lite til at dette kan kalles en prioritert satsing?
– Dette er en innfasing og de pengene som er foreslått bevilget nå, er først og fremst tenkt brukt til å utvikle gode undervisningsopplegg som lærere kan ta i bruk. Heller ikke Arbeiderpartiet vil gå inn og detaljstyre lærernes metoder, sier Tvedt Solberg.
Han får full støtte av stortingskollega Marit Knutsdatter Strand fra Senterpartiet:
– Selv om vi bare har satt av 10 millioner kroner på statsbudsjettet, så er det fordi Senterpartiet vil øke rammefinansieringen til kommunene og vi mener at penger til mer fysisk aktivitet for elever i grunnskolen også kan tas derfra. Vi vet at mange skoler allerede har iverksatt tiltak som fungerer godt, så derfor vil heller ikke Senterpartiet inn og detaljstyre.
Sosialistisk Venstreparti er også for å gradvis innfase mer fysisk aktivitet. Derfor har partiet foreslått å bevilge 43 millioner kroner i første omgang i sitt alternative budsjett for 2021.
Bekymret for inaktive barn
Mina Gerhardsen viser til en undersøkelse YouGov gjennomførte for Nasjonalforeningen for folkehelsen. Der oppgir 75 prosent at de er bekymret for trenden med økende inaktivitet blant barn og unge i Norge. Hun hevder at bekymringen deles av mange lærere.
I et svar til Gerhardsen skriver Handal: «Jeg lurer på om stortingspolitikerne forstår hva slags detaljstyring de faktisk legger opp til. Ironisk nok er det flere av de politikerne fra Ap, Sv og Sp som er på lag med Gerhardsen i denne saken som snakker ivrig om tillitsreform i offentlig sektor. Hvor ble det av respekten for lærernes profesjonelle handlingsrom?»
Regjeringens handlingsplan for å få barn og unge til å være mer fysisk aktive skal gjelde i ti år fra 2020 til 2030. Der er faktisk ett av målene at barn og unge skal være fysisk aktive minst en time daglig.
Men bare halvparten av dagens 15-åringer er så aktive og aktivitetsnivået synker jo eldre barna blir. Nedgangen starter allerede i niårsalderen. Det er tidligere enn før.
Da handlingsplanen ble lagt fram sa helse- omsorgsminister Bent Høie (H): – Det er en urovekkende utvikling, som vi må ta på stort alvor. Vi må gjøre det enklere og mer attraktivt å bevege seg til hverdags, både til fots og på sykkel. Kommunene må legge til rette for fysisk aktivitet når de planlegger bruk av arealer. Ved å gjøre det, investerer de i innbyggernes trivsel og helse.
Med satsingen på «Barn og unge i bevegelse» vil regjeringen legge til rette for økt fysisk aktivitet i barnehager, på skoler og skolefritidsordning. Målet er minst en time daglig fysisk aktivitet. Det krever utemiljøer med god plass for lek og utfoldelse.
Må organiseres lokalt
Regjeringen har laget en plan for fysisk aktivitet som skal vare fra 2020 til 2030. Men siden det ikke er bevilget midler over statsbudsjettet er det kun iverksatt tiltak lokalt. I tillegg mener regjeringen at det mangler forskning.
Enkelte forsøk har vist positive effekter på elevers motivasjon og skolemiljø.
Andre studier har vist effekt på læring. Men det er knyttet usikkerhet til resultatene.
I planen står det at læreren er viktig for at skolebaserte tiltak skal ha effekt på elevenes fysiske aktivitet, læringsmiljø og læring. Den viser også til det nye faget «Folkehelse og livsmestring» som skal fremme psykisk og fysisk helse.
– Mener regjeringen at det er bedre å prioritere flere kroppsøvingstimer?
– Læreplanen i kroppsøving legger vekt på ulike bevegelsesaktiviteter, lek og øving i større grad enn tidligere. I tillegg kan skoler og lærere fritt til å ta i bruk fysisk aktivitet som del av undervisningen i andre fag. Verken læreplaner eller kompetansemål er til hinder for det. Poenget er at skolene og lærerne selv må få bestemme.
– Hva med det som kalles fysisk aktiv læring, der fysisk aktivitet brukes i andre fag enn kroppsøving?
– Fysisk aktivitet kan godt tas i bruk i de andre fagene. Skoler kan ha utvidet friminutt eller de kan organisere aktive pauser i undervisningstiden for å stykke opp stillesittende økter. Det er også mulig å bruke eksempelbasen, sier Gudmundsen.
