Slik kan penger fra Norsk Tipping gi ny skolegård
Uten spillemidler hadde ikke kommunen kunnet bygge skolegården på Vågsøy ungdomsskule. Hvert år deler staten ut milliarder fra overskuddet til Norsk Tipping.
– Vi er rå på spillemidler, sier Odd Gunnar Myhre og ler.
Han er tjenesteleder for kultur i Vågsøy kommune og var sentral da kommunen skulle skaffe midler til ny skolegård på Vågsøy ungdomsskule. Den opprinnelige planen var å bruke to millioner kroner, men de endte med langt mer penger til den nye skolegården takket være spillemidler.
Gjennom bevisst arbeid med søknader fikk de inn 5-6 millioner kroner i spillemidler. 17 forskjellige anlegg i skolegården ble delvis finansiert med slike midler.
– Vi hadde ikke kunnet lage denne skolegården så bra uten spillemidler, sier Myhre.
Den nye skolegården ble også til i nært samarbeid med elevene, og her kan du lese mer om hvordan elevene fikk jobbe med arkitektene for å få det slik de ønsket.
Dekker maks 50 prosent
For å få spillemidler, kreves det at du stiller med minst halvparten av byggesummen selv. Så prislappen ble høyere også for kommunen.
– Men det var enklere for politikerne å innvilge mer støtte, når de så hvor mye det kunne utløse av ekstra millioner i spillemidler, sier Myhre.
Han sier det krever en del jobb å få slike midler, men at det også handler om å være litt kreativ og smart.
– Det er lurt å ha en dialog med fylkeskommunen og diskutere prosjektet. Hva kan vi endre på for at et prosjekt kan få spillemidler? Det kan ofte være snakk om små tilpasninger som gjør at noe faller inn under kriteriene for spillemidler, mens små «feil» i planleggingen kan gjøre at det ikke går, sier Myhre.
– Stort potensial for mer penger
Han er sikker på at potensialet for å få inn flere millioner fra spillemidler er stort i de fleste kommuner. Aller helst skulle alle kommuner hatt en egen person som kun jobbet med å søke spillemidler, mener han.
– Hadde jeg kunnet jobbe bare med det, skulle jeg fått inn mye mer penger enn vi klarer nå, sier Myhre.
Myhres tips til hva du må tenke på når du søker spillemidler til uteområder:
- Man får ikke spillemidler til anlegg som bare er beregnet til lek, for eksempel vippehusker, sandkasser, sklier og lekestativer. For å få spillemidler må man skape områder for fysisk aktivitet. For eksempel klatreparker, hinderløyper, ballflater og akebakker kan få spillemidler. Under punkt 3.6 på denne lenken finner du flere eksempler som kan utløse spillemidler.
- Det er viktig å ta tidlig kontakt med personer som jobber med spillemidler i kommunen og i fylkeskommunen. Disse vil hjelpe deg.
- Start planleggingen tidlig. Det kan være små justeringer som skal til for at et anlegg kan få spillemidler.
- Husk søknadsfristen! Hver kommune har egne søknadsfrister internt. Men det er én felles frist for kommunene til å sende søknaden videre til fylkeskommunene, og det er 15. januar. Man kan bare søke én gang i året, så husk fristen i din kommune.
- Det tar noe tid før spillemidlene kommer inn på konto. Men noen kommuner forskutterer spillemidlene, slik at byggeprosessen kan starte når søknaden er innvilget.
- Samarbeid med et lag eller en foreining, eventuelt FAU eller SU. Da kan man gjøre deler av arbeidet som dugnad, og dette telles med i regnestykket. En verdi på 50 000 kroner i dugnad, kan dermed gi 50 000 kroner i spillemidler. Slike anlegg vil gjerne fungere som nærmiljøanlegg på kveldstid og i helger, noe som gjør at foreninger, lag og allmennheten også kan dra nytte av det.
- Sjekk ut andre mulige steder å søke. Det finnes en rekke stiftelser og fond hvor det er mulig å søke medfinansiering. Kom tidlig i gang med planleggingen og finn ut hvor det er mulig å få støtte. Samarbeider man med et lag eller en organisasjon kan det være lurt at de søker midler fra slike.
- Dersom kommunen er eier av prosjektet, må man huske å melde det inn i den kommunale investeringsplanen.
- Vis fram muligheten til politikerne i kommunen. Hvis politikerne i kommunestyret ser at man kan få finansiert store deler av et nytt, flott anlegg gjennom spillemidler og andre ordninger, er det gjerne lettere for dem å bevilge den siste summen som trengs for å finansiere prosjektet.