Friminuttfaget: Hvordan få mer aktivitet, mindre mobbing og bedre motorisk læring?

Friminuttet må få en forpliktende status i skoledagen med forpliktende rammer. Vi har nok forskning til å definere friminuttfagets innhold og egenart, og nok erfaring til å vite at friminuttets innhold ikke trenger skrives inn i norsk, engelsk eller matte for å forsvare sin plass. Et godt friminutt gir grunnleggende ferdigheter i begrepets egentlige forstand.

Forskrift om én times aktivitet

Stortinget vedtok høsten 2017 å innføre én time daglig fysisk aktivitet i grunnskolen. Forslaget ble første gang fremmet i 2003. I 2009 ble det igjen fremmet, denne gangen som forskrift: Rett til fysisk aktivitet Udir-11-2009. Heller ikke denne gangen fikk forslaget flertall. Bare siden 2012 har forslaget vært fremmet minst fem ganger.

Forskriftsbestemmelsene innebærer at skoleeier må tilrettelegge for fysiske aktiviteter som oppfyller følgende minimumskrav:

• Aktivitetene skal være fysisk og psykisk helsefremmende.
• Aktivitetene skal gi elevene glede og mestringsfølelse.
• Aktivitetene skal bidra til å bedre de motoriske ferdighetene.
• Det skal legges til rette for ulike aktiviteter som gir en variert skoledag.
• Aktivitetene skal være jevnlig.
• Alle elever skal gis mulighet til å delta uansett funksjonsevne eller andre forutsetninger.
• Aktivitetene skal fremme sosial kompetanse.
• Opplæringsloven § 13-10, og privatskoleloven § 5-2, skal sikre at ovennevnte minimumskrav blir ivaretatt.

Bort med luftegårdene

Kongen sa i sin nyttårstale: «Jeg har slåss mot mobbing i mange år, og jeg har ikke tenkt å gi meg.» For meg er det fristende å si: Jeg har slåss for barns bevegelsesleik og allsidig utfordrende utemiljø i mange, mange år – og jeg har ikke tenkt å gi meg! Ikke før vi ser norske skolegårder som ikke lenger kun er luftegårder, men som er attraktive bevegelseseldoradoer.

Forskriftens – å «tilrettelegge for fysiske aktiviteter» – bygger på forskning på egenorganisert fysisk aktivitet i sammenligning med voksenorganisert fysisk aktivitet. Konklusjonen er samstemt og klar: Å tilrettelegge for barns naturlige bevegelsesleik må være den beste strategien til å fremme fysisk aktivitet.

Ikke ta tid fra friminuttene

Det er med andre ord forskningsmessig belegg for at minstekravene i forskriften tilfredsstilles langt bedre gjennom lystbetont sosialt samspill i et inspirerende læringslandskap, enn obligatorisk, ofte ulystbetont, voksenledet fysisk aktivitet. Ikke alle elever trives med konkurransepreget idrettsaktivitet. Skal man øke elevenes motivasjon for å være fysisk aktiv også på fritiden og resten av livet, er det viktig å velge lystbetonte aktiviteter der alle kan oppleve mestring.

Forslagsstilleren for timen med fysisk aktivitet lanserte følgende måte å rydde plass til 60 minutter med aktivitet: «25 minutter tas fra friminuttet, fem minutter fra hvert fag og eventuelt utvide skoledagen med 5–10 minutter». Det er på nettet vist til flere skoler som er kommet godt i gang med denne løsningen, og som støttespiller har de fått med tidligere landslagsspiller i fotball, Jan Åge Fjørtoft.

Imidlertid å ta 25 minutter av friminuttene, – elevenes sårt tiltrengte tid til frileik, og erstatte disse med tvungen voksenorganisert og ledet fysisk aktivitet, er imot alle forskningsresultater. Lystbetont sosialt samspill i et inspirerende læringslandskap er uovertruffent mest effektivt, både målt med helseparametere og motorisk ferdighet.

Krav om kompetanse i kroppsøving

Forslaget forutsetter at det er lærere med kroppsøvingskompetanse som skal planlegge og tilrettelegge, og gjerne også gjennomføre timene, men hvordan kan de enkelte skolene løse faglærerkravet når det allerede i dag er for få kroppsøvingslærere i skolen? Det blir rett nok presisert at forslaget gjelder fysisk aktivitet, ikke flere timer i gym, men problemet med å organisere og lede denne aktivitetstimen er likevel åpenbar. Hvilke muligheter har skolene i en slik situasjon, til å tilfredsstille forskriftens minstekrav?

Innvendingene mot forslaget uteble ikke. Både Utdanningsforbundet og Skolelederforbundet mener forslaget er for «rigid» og begge uttrykker misnøye fordi forslaget detaljstyrer læreren, går ut over lærernes metodevalg og går ut over det faglige. Disse innvendingene har åpenbart tidligere kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen registrert. Han støtter kritikken og sier klart at pålegget om «å sikre minst en time fysisk aktivitet hver dag, gir et svært rigid sentralstyrt system der det må rapporteres og føres tilsyn». Han mener derfor – slik forskriften sier – at «å legge til rette for», vil gi skolene og lærerne langt større fleksibilitet. 

Å erstatte frihet med tvang er derfor en dårlig idé. Det er blant annet godt dokumentert at barn beveger seg dobbelt så mye når de ikke er under voksenledelse.

Forsker dr.philos. Christian W. Beck skrev allerede i 1990 boka «Det organiserte vanvidd». Undres på hvordan Beck ville ha uttrykt seg i dag når til og med friminuttene er foreslått underlagt organisering og ledelse av voksne? Han ville i alle fall ha sendt en hilsen til landslagstrener i herrehåndball Christian Berge som blir sitert på: «Hadde det ikke vært for oss voksne, ville ungene hatt det vanvittig moro».

Motvirker mobbing

Apropos kong Harald sitt store engasjement for å bekjempe mobbing: Fra 2006 til 2016 brukte staten over 200 millioner kroner på å bekjempe mobbing gjennom antimobbeprogrammer – til ingen nytte. Eksempel: Av 400 skoler som fulgte Olweus-programmet i 2005, var det 88 igjen i 2016. «Den eneste funksjonen programmene har, er at politikerne får vist verden at de gjør noe», skriver ped. prof. Solveig Østrem. Evolusjonspsykolog Vibeke Ottesen spør derfor: «Kan det være fordi vi angriper fenomenet fra en feil vinkel – mobberne er ikke syke – de mobber fordi det gjør dem mer populære. Vi må tilby andre måter å klatre i det sosiale hierarkiet på». (min uth.)

Det nødvendige tilbudet nå er å gå fra ord til handling. Handlingen består i å utnytte skolens største "fag", friminuttene, ved å tilrettelegge alternative arenaer som på en positiv måte stimulerer elevene til å klatre i det sosiale hierarki. Hjernen til barn er en bevegelsesmaskin under utvikling som stimuleres gjennom de utfordringene den får i bevegelsesleik. Tiltaket er å tilrettelegge allsidig og utfordrende bevegelsesmiljø. Det er miljø som stimulerer til sosialt samspill/interaksjon gjennom våre grunnleggende motoriske ferdigheter. Pedagogikken går på at vi styrer miljøet og overlater elevene å styre egne handlinger. Det betyr at alle skal kunne finne noe som engasjerer, samtidig skal det være mye å strekke seg etter, noe jeg ikke greide i går. I Utdanningsdirektoratets brosjyre om mobbing blir dette enkleste og mest effektive tiltak til å redusere mobbing, – miljø for bevegelsesleik og spontanidrett – ubegripelig nok ikke nevnt.

Bevegelsesmessig mangfold

Med referanse til professor Dag O. Hessen er mobbing er del av vår natur og kan ikke fjernes. Den er styrt av en drift til aktivitet som dessverre slår ut i negative handlinger i skolegården. Skolene må alltid ha en beredskap for å følge opp mobbing, men ved å legge til rette for bevegelsesleik kan aktivitetstrangen som ellers kommer ut på vrangsida, ledes inn i aktivitetsleikens sosiale og motoriske utvikling. Det skjer ved å skape et bevegelsesmessig mangfold for egenorganisert aktivitet som åpner et lystbetont sosialt samspill i naturlig utviklingsforløp. Slik får elevene utnyttet og utviklet alle sine ressurser og sin fantastiske hjerne. Ekte bevegelsesleik skaper god stemning mellom elevene, styrker samhold og solidaritet, og gir trygghet gjennom følelsen av å være del av noe større. Med det lille konkurransemomentet leiken må ha, engasjeres hele barnet med alle sanser, erfaringer og ferdigheter. De lærer å forholde seg til hverandre, takle konflikter og forhandle seg fram til felles regler og løsninger.

På politikernes premisser

Med min erfaringskunnskap som lærerutdanner i kroppsøving vil jeg hevde at den læreren ennå ikke er utdannet som gjennom organisering og ledelse av en klasse med friminutthungrige elever i gruppa, er i nærheten av å innfri minstekravene i forskriften. Politikerne ønsket seg «en bedre folkehelse», og vedtaket er gjort, men som det står i en kommentar på nettet: «Det er ikke lenger på lærerne og elevenes premisser at timene struktureres, men på politikernes».

Det positive ved erfaringskunnskapen min, – støttet av forskning – er at minstekravene i forskriften blir naturlig oppfylt gjennom spontan sosialmotorisk leik. Statusen til friminuttene må derfor økes. Vi må få et friminuttfag med samme forpliktende forhold til forskrift som andre fag har til læreplan. ‘Læringsmålene’ er allerede nedfelt i Rett til fysisk aktivitet. Utfordringen ligger i å operasjonalisere lovmessighetene i bevegelsesleik i læringslandskap. Erfaringer fra barneskoler med kroppsøvingsfaglig tilrettelagte læringslandskap viser stor aktivitet ikke bare i friminuttene. Attraktive skolegårder er også flittig brukt både før og etter skoletid.

Når utfordringene er så åpenbare, og løsningen ligger så klart i dagen er tiden kommet til å løfte skolegården fra å være landskapsarkitektenes domene til å bli friminuttsfagets pedagogiske arbeidsfelt der bevegelsesleiken får de nødvendige fysiske rammer, og der voksne med kunnskap om bevegelsesleik får avgjørende innflytelse.