– Både språket og innholdet i «Overordnet del» kan forbedres

Den generelle delen av læreplanen skal fornyes. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har valgt å kalle den «Overordnet del – verdier og prinsipper». Høringsfrist for å mene noe om innholdet er 12. juni. Men siden lærerne er midt i eksamenstiden, er det ikke så lett å få tid til å engasjere seg.

For å få opp engasjementet, inviterte styremedlemmene i Utdanningsforbundet Bærum til arbeidsseminar i Sandvika mandag kveld. Elleve lærere og tillitsvalgte stilte opp for å bruke kvelden på å gi Utdanningsforbundet sentralt og Kunnskapsdepartementet innspill. Deltakerne ble delt inn i tre grupper som hver fikk sin del av læreplanutkastet å jobbe med.

Savner de sårbare barna

– Vi vil også ha med noe om lek og om praktisk og erfaringsbasert læring, ikke bare det som går på kunnskap og refleksjon. For denne planen skal også gjelde for de minste, sier styremedlem Linda Mari Bergwitz. Det var hun som ledet seminaret.

– Noe annet gruppene var opptatt av, var det tverrfaglige og fagovergripende. For seminardeltakerne er litt skuffet over at man ikke helt har klart å slippe blokktenkning og enkeltfag, sa Hanne Vislie, avdelingsleder ved  Ringstabekk skole.

– Noe av det vi savner mest, er at planen også må si noe om de mest sårbare barna, for skolen skal også ivareta elever som aldri kommer til å oppnå kompetansemålene i læreplanene, sa Bjørn Sigurd Hjetland, hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet i Bærum.

Uklare formuleringer

Og så synes lærerne at utkastet inneholder en del uklare formuleringer. Som for eksempel denne:

– Har dere sett denne setningen? «Lærernes refleksjon over verdienes og prinsippenes betydning for opplæringen er sentralt for at den kompetansen elevene skal utvikle, ses i sammenheng.» Hva betyr egentlig det? I sammenheng med hva da, spurte Linda Mari Bergwitz.

Ingen av gruppene kom fram til noe klart svar.

– Og hva med denne setningen?: «Profesjoner har et felles verdigrunnlag og en felles forsknings- og erfaringsbasert kunnskapsbase.» For det første, hvilke profesjoner er det snakk om? Og for det andre, det har vi da slett ikke. Det finnes ikke ett felles verdigrunnlag som alle lærere bekjenner seg til. Som alle andre mennesker har også lærere forskjellige politiske holdninger, ulik religiøs bakgrunn, forskjellig syn på fag og pedagogikk, sier en lærer engasjert.

Så legger en annen til: – Og det finnes jo ikke en felles forsknings- og erfaringsbasert kunnskapsbase som inneholder sannheten. Tvert imot er det jo slik at det stadig kommer ny forskning som brytes mot annen forskning.

– Denne setningen bør rett og slett strykes, konkluderte lærerne.

Digital mobbing

– Det ansvaret skoleledelsen, lærere og elever har for å skape et godt klassemiljø, bør med og også noe om bekjempelse av digital mobbing, ble det foreslått.

Kapitlene «Respekt for naturen» og «demokrati og medvirkning» får god tilbakemelding fra deltakerne på arbeidsmøtet i Bærum. – Men viktig å skjønne at det kan starte i det små, med hva du selv kan gjøre, sa lærer Halldis Stenhammer.

– Mye store ord og litt for lite handling, preger noen av kapitlene, var det bred enighet om.

– For å skape endringer trengs det handlingserfaring, framholdt en deltaker.

– Hva med fagforeningsbevissthet, feiringen av 1. mai? Kunne ikke planen også tatt med noe om det? Foreslo lærer Helene Møller.

Enkelte setninger fikk ros

Disse to setningene fikk svært god mottakelse av lærerne: «Skolen skal formidle kunnskap og holdninger som fremmer likeverd og likestilling. Den enkelte elev har krav på å bli verdsatt og behandlet likeverdig ut fra den enkeltes forutsetninger og behov, uten å bli utsatt for diskriminering.»

Begrepet motoriske ferdigheter er kun nevnt en gang i planen. «Ferdigheter er å beherske handlinger eller prosedyrer for å utføre oppgaver eller løse problemer, og omfatter blant annet motoriske, kognitive, sosiale, kreative og språklige ferdigheter.» Det syntes blant annet lærer Stein Arnesen var litt for spett.

Og hva med funksjonshemmede som er i skolen for å lære seg dagliglivets ferdigheter? Hvordan blir de ivaretatt? Ikke godt nok, mente lærer Martha Hagasæther.

Bør ikke ramse opp minoriteter

Setningen som ramser opp ulike urfolksgrupper fikk ingen god mottakelse i arbeidsgruppen. I stedet for denne setningen «Jøder, kvener/norskfinner, skogfinner, rom og romanifolket/tatere er nasjonale minoriteter som har en århundrelang tilknytning til Norge», ønsker deltakerne at man omtaler mangfoldet i den norske befolkningen på en annen måte, mer vidtfavnende.

– Disse folkegruppene har en viktig historisk betydning, men vi er opptatt av et mer inkluderende minoritetsbegrep, sier Bergwitz.

Her er en annen setning som fikk lærerne til å rynke på nesen: «Skoleledelsen skal stake ut kursen for det pedagogiske og faglige samarbeidet mellom lærerne.»

– Nei, nei, nei, sa professor Thomas Dahl på en høringskonferanse om tema generell del i Trondheim 20. april.

På seminaret i Bærum får Dahl full støtte. Dahl foreslo formuleringen «Skoleledelsen skal sammen med lærerne ta ansvar for ...» – En mye bedre formulering, mente lærer Christina Moseid og de andre lærerne som deltok var samstemte.

Utdanningsforbundets sentralstyre skal behandle sitt høringssvar i saken på et møte i juni. Høringsfristen er 12. juni.