«Det er ikke bare kompetansemålene som er viktige for vår produktivitet, det er, i minst like stor grad, også verdiene som ligger til grunn»

Det er ikke alle paragrafer man blir rørt av å lese. §1 i opplæringsloven er et unntak. Den ble sist endret i 2009 og beskriver formålet med utdanningen og hvilke verdier vi skal forvalte og overføre til neste generasjon. Den er i tråd med de signalene politikerne på Stortinget sender om framtidas skole. Vedtaket i Stortinget 11.10.2016 under behandling av stortingsmelding 28, Fag fordypning, forståelse (FFF) 2015–2016 lyder slik:

«Stortinget ber regjeringen sikre at det er lærernes ansvar og faglige skjønn som skal avgjøre hvilke metoder og virkemidler som skal tas i bruk i undervisningen for å nå kompetansemål og oppfylle skolens generelle samfunnsmandat».

I stortingsmelding 28 skrives det at ny generell del skal bidra til bedre sammenheng mellom de ulike delene av læreplanverket. Vi trenger, når høringen er over og innspillene er innarbeidet, å sitte igjen med en tekst som er best mulig egnet til å sette preg på de øvrige læreplanene og det daglige arbeidet i skolen. Spørsmålet er hvilket preg den skal sette.

Kunnskapsløftet fra 2006 (K06) er bygget på den OECD-inspirerte skolepolitikken som kom etter det såkalte PISA-sjokket i 2000. Professor Jan Ubøe advarer i Aftenposten 24. april, der han blant annet skriver dette: «Min konklusjon er at lett kvantifiserbare størrelser, som for eksempel PISA-score, har liten eller ingen betydning (for produktiviteten). Hvis det er riktig, må det bety at nesten all forklaringskraft ligger i andre forhold, for eksempel tillit, selvbestemmelse, originalitet og evne til samarbeid. Min tese er dermed at vanskelig kvantifiserbare forhold knyttet til etikk og moral har helt avgjørende betydning for produktiviteten i samfunnet.»

Ubøes advarsel er på sin plass. Min vurdering av det utkastet som nå er på høring, er at det vi ser er en tilpasning til læreplanene fra 2006. For å motvirke skoletenkningen i trenden Ubøe beskriver, burde vi ikke heller tilpasse K06 til den eksisterende generell del? K06 ga inntrykk av å legge stor vekt på lærernes autonomi. Realiteten ble etter mitt syn en annen. Vekten på grunnleggende ferdigheter, nasjonale prøver og et mål om å skåre best mulig på PISA -testen har resultert i at planene er mer styrende for lærerne enn noen læreplan før.

En god lærer er en som dyrker fram mennesket i stedet for å måle det, mener musikeren Odd Nordstoga, som selv har vært lærer. I rapporten om Lærerrollen og st.mld. 28 slås det fast at K06 er en målstyringsreform.

Den tidligere toppbyråkraten Ole Briseid sier at det er de målbare resultatene som blir vektlagt i styringen av dagens skole – men det er mye annet som er viktig, og det blir nedprioritert. Eksempler på det har vi fra Sandefjord og fra Oslo, der målstyringen har ført til at elevene må oppfylle flere tusen mål i løpet av et år. Det må også sier at de fleste kommuner styrer skolene sine godt. Men K06 som styringsreform gir rom for denne måten å styre skolen på.

Jeg mener at Ubøes og Briseids budskap må få konsekvenser for den endelige utformingen av ny generell del. Det er ikke bare kompetansemålene som er viktige for vår produktivitet, det er, i minst like stor grad, også verdiene som ligger til grunn. Det er et underkommunisert poeng, og tas sjelden med i samfunnsøkonomiske analyser av skolen.

I en tilbakemelding jeg fikk fra en elev skrev eleven at hun i klassen vår hadde lærte å skrive gode og strukturerte oppgaver, lese avanserte tekster og arbeide disiplinert og systematisk med skolearbeidet. I tillegg skrev hun at de som gikk i klassen kanskje er blitt litt klokere og muligens litt bedre mennesker. Det er vanskelig å sette et kompetansemål på det. Hun fanger kanskje opp det vi skal forsøke å få til i skolen – kunnskapen og dannelsen. Vil den nye GD gi oss rom til begge deler?

Muligheten for lærerne til å utøve formålet med skolen, som det er beskrevet i formålsparagrafen, er blitt svekket siden K06 ble iverksatt fordi det er lagt for ensidig vekt på grunnleggende ferdigheter, måling av kompetanse og styring av profesjonen. Dannelse og felles verdier har kommet i bakgrunnen, slik jeg ser det. Årsaken til at noen mener den eksisterende GD ikke blir brukt er at den ikke har fått plass i styringsverktøyet K06. Derfor blir det enda viktigere å beholde verdigrunnlaget i skolen, som det er beskrevet i GD, slik at skolen ikke blir redusert til åndløs øving til tester eller streben etter resultater på intensjonale tester.

Det er kanskje spesielt spenningene som blir beskrevet i GD under overskriften «Det integrerte mennesket» jeg savner i det nye forslaget. Denne spenningen bør komme bedre frem i den nye. I grunn savner jeg grepet med mennesketypene som er beskrevet i den eksisterende teksten. Når alt kommer til alt dreier kanskje skolen seg mer om dannelse enn om kunnskap, selv om de to begrepene henger tett sammen. Uten dannelsen er kunnskapen lite verdt. Derfor må vi stille oss spørsmålet: er den nye GD, eller Overordnet del som det nå er foreslått at den skal hete, en beskrivelse av lærerens samfunnsoppdrag eller er den redusert til å kun være et styringsdokument? Kan teksten slik den er nå brukes til å fremme verdiene i skolen slik som Stortinget har vedtatt? Kunnskapsministeren kaller det nye forslaget for et verdidokument. Er det ikke da et paradoks at nærmere to tredjedeler av dokumentet omhandler prinsipper mens omtrent en tredjedel omhandler verdier? Jeg tror mange vil oppfatte begrepet prinsipper som mer instrumentelt enn begrepet verdier.

Skolens innhold viser hvilket samfunn vi ønsker oss i fremtiden og den handler også om å videreformidle og videreutvikle våre felles verdier. Derfor trenger vi en tekst som gir oss lærere og skoleledere muligheten til å utføre oppdraget. Høringsutkastet er ikke godt nok slik det ser ut i dag. Derfor er det viktig å engasjere seg, verditoget går nå.