Her har elevene tilgang til sykler, ski, skøyter og redningsvester - gratis 

– Barn er flinke til å skjule at foreldrene har dårlig råd. Under koronapandemien fikk vi en aha-opplevelse da vi skjønte at mange familier ikke har internett hjemme, sier Camilla Haugerud, inspektør på ungdomstrinnet ved Holla 10-årige skole i Nome kommune i Telemark.

Gjennom mange år på ungdomstrinnet har hun erfart at en del elever uteblir fra overnattingsturer.

– De mangler gjerne sovepose, tursko eller sekk. Vi kan hjelpe til med å få lånt utstyr. Men i ungdomstiden kommer det sosiale filteret, og mange synes det er flaut å låne, sier Haugerud.

Rektor for 1.-10. trinn, ved Holla  skole, Trude M. Friedrich sier at en del foreldre tar selv en telefon og forteller at de ikke har råd til at barna kan være med.

Leder i FUG (Foreldreutvalget for grunnopplæringen), Marius Chramer, sier at de får flere henvendelser fra fortvilte foreldre enn tidligere. De økte prisene fører til at flere strever økonomisk.

– Grunnskoleopplæringen skal være gratis, og nå er det ekstra viktig at skolen er bevisst på gratisprinsippet, sier han.

– Hva sier foreldrene som kontakter dere?

– Vi får telefoner fra foreldre som lurer på alt fra om de er nødt til å betale for headset til bruk i skolen, for liggeunderlag til telttur, ballkjole for en kveld i 10. klasse – eller lommepenger på leirskole. Vi kjenner til tilfeller hvor elever har med en boks med ananas i kosetimer, mens eleven ved siden av sitter med sjokolade, potetgull og brus, svarer Chramer.

Brudd på gratisprinsippet

I en fersk undersøkelse utført av FUG, fikk 1000 foreldre spørsmål om hvorvidt de opplever at den norske skolen er gratis. Resultatet viser at hver fjerde forelder har opplevd brudd på gratisprinsippet – og mange beskriver bruddene som utfordrende for familieøkonomien. 

Kunnskapsdepartementet (KD) beskriver gratisprinsippet slik i Prop.57 L: «Gratisprinsippet inneber at verken elevane sjølve eller foreldra deira skal betale noko for å gå i grunnskolen. Det er ingen avgrensingar i kravet om at grunnskoletilbodet skal vere gratis. Alle delar av grunnskoleopplæringa skal vere gratis. Gratisprinsippet skal sikre alle barn like høve til å delta i alle aktivitetar i grunnskoleopplæringa, uavhengig av økonomien til foreldra.»

Det overrasker FUG-lederen at mange skoler ser ut til å ha et lite bevisst forhold til gratisprinsippet. 17 prosent av foreldrene svarer at de har kostnader knyttet til turer eller transport i skolen. 15 prosent har betalt hele eller deler av leirskoleoppholdet, og 7 prosent har dekket utgifter til skyss.

– Dette er ikke greit. Leirskoler er en del av det lovpålagte opplæringstilbudet i skolen og skal være gratis. Det samme gjelder skolearrangementer som elevkvelder og avslutninger. En av fire opplever at disse ikke er gratis. Nå må vi tenke annerledes. Vi må ta innover oss at ikke alle har «en femtilapp til overs», sier Chramer.

Hos Kirkens Bymisjon møter de mange av foreldrene som ikke har råd. De oppfordrer skoler og lærere til å være ekstra bevisste på at mange har lite til overs nå. 

Låner farens sko i gymmen

– Det gjelder også i områder der familier tilsynelatende har god økonomi, ifølge Linn Skrede Sandberg, virksomhetsleder i Kirkens Bymisjon på Stovner i Oslo. 

Hun viser til en skole der elevene skulle ut å spise og måtte dekke 250 kroner selv. Læreren sa at de som ikke fikk det til, kunne rekke opp hånden. Det var ingen hender i været, sannsynligvis uavhengig av om elevene hadde råd eller ikke.

Nylig kom også en far innom Kirkens Bymisjon med en utstyrsliste til leirskoleopphold, forteller Sandberg. 

– Vi jobbet oss nedover listen og kunne hjelpe med det meste. Så kom vi til maten. Elevene skulle ha med seg fire måltider, men denne familien hadde ikke penger til å sende fire måltider med ett av barna. Datteren hadde sagt at om hun bare fikk reise, kunne hun spise knekkebrød til alle måltider! Faren fikk med seg noen matvarer og gråt da han kunne gå hjem og fortelle datteren at hun skulle få lov til å dra, sier Sandberg.

Hun erfarer at utstyr til den vanlige skolehverdagen også er krevende for flere nå.

– En pappa som ikke hadde mulighet til å kjøpe egne joggesko til sønnen, lar ham låne sine de dagene gutten har gym, sier seksjonslederen i Kirkens Bymisjon.

Sandbergs beste råd til lærere, er å huske på at ingen er bare det du ser.

– Det synes ikke nødvendigvis på barn og unge at foreldrene har en veldig vanskelig økonomisk situasjon, sier hun.

Lader telefonen på inspektørens kontor

Ved Holla 10-årige skole vet de mye om hvordan barn blir påvirket av dyrtid. Noen elever har et ekstra behov for omsorg og å bli sett. Flere spør om å få ladet mobiltelefon og PC hos inspektøren etter skolen med den begrunnelse at det spares på strømmen hjemme. Færre enn tidligere kjøper sesongbasert utstyr til barna. Men ved Holla har de gjennom mange år opparbeidet seg et godt utstyrslager bestående av sykler, hjelmer, ski, skøyter, hockeykøller og redningsvester.

– Noen elever slenger stygge kommentarer til medelever som låner utstyr, så for å unngå «fattigstempel» er det viktig at utstyret er bra, sier rektor Trude M. Friedrich.

– Vi samarbeider også tett med utstyrsbua i kommunen, som kan skaffe nesten hva det måtte være om man bare sier ifra i god tid, sier Haugerud.

I skolegården vrimler det av barn som vil låne sykler. Skolen har nettopp kjøpt nye, og mange vil heller låne enn å bruke sin egen. Elevene er glade for at alle kan bli med – og at ingen trenger å bli igjen. Det er nok sykler til alle.

Tusen grunner til å låne

Lærerne har gode rutiner for å få oversikt over hva elevene mangler, slik at de unngår at barna kommer i vanskelige situasjoner.

– Vi gir beskjed om at vi skal på langrenn for eksempel – og ber dem si til lærerne om de trenger å låne noe. Noen sier ifra – og utover det har lærerne god oversikt. Vi er ingen liten skole, med 390 elever fordelt på ti trinn, men de ansatte kjenner barna godt, sier Friedrich.

Haugerud sier de har jobbet mye med «låneholdninger».

– Det er tusen grunner utover det å ha dårlig råd, til å låne. Det kan handle om prioriteringer, noen velger fotballsko mens andre velger ski. Ellers er det jo tullete å kjøpe skøyter om du bare går på skøyter tre ganger i året med skolen. Dessuten er det et miljøspørsmål, sier Haugerud.

Kommer aldri i mål

Holla er den første skolen Friedrich har jobbet på, der skøyter og hjelmer henger klare til skøytedagen. Hun har tidligere jobbet ved en ungdomsskole i Oslo der ansatte gikk rundt og ba om vintertøy til elever i en mottaksklasse.

– Min erfaring er at de skolene som har lyktes best med gratisprinsippet har måtte drive med ildsjelarbeid. Det trengs et apparat for å administrere utstyr, og lærerrollen er stappfull allerede. I det øyeblikket lærerne sier at dette ikke er deres oppgave, går det ikke, sier rektoren.

­– Hva er årsaken til at dere har lykkes?

– Den sterke følelsen av at alle barn skal ha like muligheter, kan nok knyttes til lokalhistorien. Jernverket har hatt sammenhengende drift siden 1600-tallet, og Ulefoss regnes som Norges eldste industristed. Vi har to herregårder på Ulefoss, og tidligere var det nok store forskjeller mellom de styrende familiene og andre. At det har vært asylmottak her i mange år, har også bidratt til ønsket om å gi alle barn et like godt utgangspunkt, sier hun.

Friedrich legger til at gratisprinsippet må jobbes med alltid, hun tror ikke det er mulig å komme i mål.

– Vi er ingen mønsterskole, men vi har 70 ansatte som gjør en kjempejobb. Det at ting ikke skal koste penger glir nokså naturlig inn i skolehverdagen, sier Friedrich.

Pepperkaker versus godteri

Siste skoledag før jul har skolen i likhet med mange andre, en tradisjon der elevene får ha med seg godteri og brus.

– Elevene planlegger gjerne seg i mellom hva de vil kjøpe, og det blir fort mye penger for foreldrene med flere barn. Da flere foreldre kontaktet skolen og sa at de ikke hadde råd, bestemte vi oss for å gi pepperkaker og saft til alle i stedet, sier Haugerud.

– Hvordan gikk det?

– Vi møtte mye motstand blant elevene, men også foreldre og lærere yntes det var stusselig. I forkant av siste skoledag før sommerferien var elevene så forventningsfulle, at vi ikke klarte å gjennomføre gratisprinsippet, svarer Friedrich og legger til at lærerne alltid har med seg et ekstra lager til de som kommer tomhendte slike dager.