For 15 år siden dominerte allmennlæreren – nå har to av tre femårig utdanning

Lærere med en lærerutdanning på tre eller fire år, det som gjerne gikk under betegnelsen allmennlærer, er i ferd med å forsvinne fra skolen.

Over 11 000 årsverk har forsvunnet i stillingskategoriene «lærer» og «adjunkt» siden 2004. Isteden er det nå lektorer og adjunkter med tilleggsutdanning som dominerer. I disse gruppene er det blitt over 15 500 flere årsverk i samme periode.

Det kommer fram i en rapport fra et partssammensatt utvalg som har sett på lønnsutviklingen for lærerne siden 2004.

Videreutdanning og ny lærerutdanning

De siste årene har det skjedd et omfattende skifte i grunnskoler og videregående skoler, hvor nesten to tredjedeler av lærerårsverkene nå er fylt av ansatte med femårig utdanning eller mer.

Det er to årsaker til det. De nye lærerne som kommer inn i skolen har fem år eller mer med høyere utdanning. Og lærerne som allerede er i skolen tar videreutdanning og rykker dermed oppover i stillingskategoriene.

Fra 1 av 7 til 1 av 20

Lærerne med treårig lærerutdanning er snart historie. I 2004 var det over 9000 årsverk av disse i skolene. Det innebar at hvert sjuende lærerårsverk var en allmennlærer med treårig utdanning. Nå utgjør de færre enn 1 av 20.

Adjunkter med tilleggsutdanning fyller nå 45 prosent av årsverkene og er blitt den klart dominerende yrkesgruppen. Antallet lektorårsverk er den gruppen som vokser mest og har doblet seg på 15 år.

– Kompetanse lønner seg

Hege Mygland, avdelingsdirektør i KS, sier dette er en naturlig utvikling.

– Utdanningsnivået i kommunesektoren blir stadig høyere. Dette gjelder både for undervisningspersonell og for øvrige ansatte. Vi synes det er fint at utdanningsnivået i sektoren blir stadig høyere. Dette er nødvendig for å kunne yte gode tjenester til innbyggerne i framtiden, skriver hun i en e-post.

Denne uka starter tariffoppgjøret i kommunal sektor, og Mygland viser til at de siste årenes tariffoppgjør har vist at kompetanse lønner seg.

– Det har vært en tydelig «kompetanseprofil» på de sentrale tilleggene de siste årene, skriver hun.

Bratt stigning innen helse og barnehage

I 2019 var det totalt 356 000 årsverk i KS-området, hvor rundt 70 000 av dem var undervisningsansatte. Tallene viser at det har vært en kraftig vekst i antall årsverk i kommunal sektor, med nærmere 80 000 flere årsverk på 15 år.

Men veksten har i hovedsak skjedd blant andre yrkesgrupper enn lærerne i skolen, særlig innen helse. For stillingskategorier som for eksempel sykepleier, miljøterapeut, og vernepleier går kurvene rett opp.

Hege Mygland i KS sier dette i stor grad handler om en befolkningsutvikling med stadig flere eldre. Hun viser til at befolkningsveksten siden 2004 har vært på 16 prosent, men antall personer over 70 år har i samme periode vokst med 27 prosent.

– Når andelen av befolkningen som befinner seg i de øvre aldersgruppene øker, påvirker dette i særlig grad behovet for ansatte innen helse/pleie/omsorg, skriver hun.

Krav om høyere utdanning

I tillegg peker hun på at det stilles stadig høyere krav til kompetanse for de ansatte i kommunal sektor.

– Ufaglærte utgjør en stadig synkende andel av de ansatte, mens universitets- og høyskoleutdannede utgjør en stadig økende andel, skriver Mygland.

Hun sier denne vridningen gjelder alle områder av sektoren, blant annet barnehagene.

– Innenfor barnehager har andelen arbeidstakere med høyskoleutdanning økt fra 34 til 42 prosent de siste ti årene, skriver hun.

Barnehagelærere og pedagogiske ledere er da også blant stillingskategoriene som har vokst mest i perioden, med en tilnærmet dobling av antall årsverk de siste 15 årene.