De nye spesialskolene:
Foto: Marie von Krogh.
Mangler oversikt over spesialtiltak: – Myndighetene svikter, mener forskere.
Forskerne slår alarm om en total mangel på oversikt over elever som tas ut av normalskolen. Utdanningsdirektoratet ser at det er behov for mer informasjon.
Les om funnene fra Utdannings kartlegging i 5000 elever utenfor normalskolen.
– Noen år samler Grunnskolens informasjonssystem (GSI) data om spesialskoler, og andre år ikke. Det gjør at det er vanskelig å få oversikt over hvor mange elever dette gjelder, sier Stein Erik Ohna. Ohna er professor ved Institutt for grunnopplæring ved Universitetet i Stavanger, og forsker på blant annet spesialundervisning.
GSI, som samler inn tall og informasjon om Skole-Norge, eies av Utdanningsdirektoratet. Sammen med Kunnskapsdepartementet bestemmer de hva som skal kartlegges og spørres om.
– Det er interessant å se hva departementet vil ha informasjon om og hvilke tendenser de velger ikke å skaffe seg informasjon om, sier Ohna.
Alle forskerne Utdanning har vært i kontakt med mener myndighetene svikter.
De nye spesialskolene
De statlige spesialskolene i Norge ble lagt ned i en omfattende reform i 1992, men 20 år etter har det vokst frem et mylder av lokale spesialtiltak ingen har oversikt over.
Utdanning har gjennomført en omfattende kartlegging av elevene som tas ut av normalskolen.
Den viser at antallet elever som segregeres ut i spesialtiltak har økt siden 1992:
- Over 5000 elever segregeres ut i over 430 forsterkede avdelinger på norske skoler.
- 172 skoler har 10 elever eller mer i en forsterket avdeling: dette utgjør 4000 av de over 5000 elevene.
Vil vite mer
Utdanning har gjentatte ganger forsøkt å få en kommentar fra kunnskapsminister Kristin Halvorsen, men hun har ikke hatt tid til å svare.
Statssekretær Elisabeth Dahle mener myndighetene vil kartlegge dette området bedre.
– Vi endret registreringen i fjor for å få mer relevante tall. Grunnen til at registreringen endret seg var at vi ville vite hvor mange elever det er som får undervisning utenfor den ordinære klassen, sier Dahle.
Det sier statssekretæren til tross for at de siste GSI tallene ikke spurte etter antall elever i 2011/2012.
– Finnes ingen kartlegging
Utdanningsdirektoratet bekrefter at det ikke er gjort noen omfattende kartlegging av elever som får undervisning utenfor den ordinære klassen.
I GSI-kartleggingen høsten 2011 måtte rektorene kun svare ja eller nei på om de har en forsterket avdeling på sin skole. De kartla verken antall elever i disse avdelingene, hva slags type elever som går der, eller hva slags tilbud de får.
Statistikkavdelingen i Utdanningsdirektoratet svarer i en e-post at de i høstens GSI-kartlegging vil legge til et spørsmål om antall elever i skolenes forsterkede avdelinger. Disse tallene vil være klare i desember.
Tidligere ble det skilt mellom spesialskoler og ordinære grunnskoler i GSI, noe Utdanningsdirektoratet mener var lite hensiktsmessig «blant annet fordi egne avdelinger for spesialundervisning ved ordinære grunnskoler ikke alltid skiller seg vesentlig fra spesialskolene».
I et forsøk på å få oversikt over elevene som er permanent segregert fra den ordinære klassen, begynte de høsten 2011 kun å spørre om skolen har en forsterket avdeling.
Prioriterer spesialundervisning
Regjeringen jobber for å få ned tallet på elever som får spesialundervisning, men har ingen konkrete planer om å gjøre noe med antall elever som er utenfor den ordinære klassen.
– Vi ønsker en inkluderende fellesskole, og at nærskolen skal være så god at den gir alle et godt nok tilbud. Men det vil alltid være et visst supplerende behov til fellesskolen. Noen spesialskoler vil det fortsatt være behov for, sier Dahle. Regjeringen vil lage bedre team rundt lærerne, for å få til bedre spesialundervisning i klasserommet.
– Vi vil få til en god og inkluderende skole med kompetanseheving, og med å danne et støtteapparat rundt skolene og lærerne. Spesialpedagogikken er prioritert, sier Dahle.
