Kulturorganisasjoner: Prioriter bedre lærere i praktiske fag – ikke mattekarakteren

Denne uken la Stoltenberg-utvalget fram sine forslag for å redusere kjønnsforskjellene i skolen, noe som mest handler om å løfte guttene som sliter i skolen. Ett av forslagene som har skapt debatt, er å endre måten man beregner grunnskolepoengene på. Disse poengene er basert på standpunkt- og eksamenskarakterene og er utgangspunktet for opptak til videregående skole.

Enkelt sagt innebærer forslaget at fag som matematikk, naturfag og kroppsøving skal telle mer enn mindre fag som musikk, kunst og håndverk og mat og helse. I dag teller disse karakterene like mye. Forslaget faller ikke i god jord hos dem som er opptatt av de praktisk-estetiske fagene i skolen.

– Å redusere vektingen av skolens mest praktiske fag vil være å gå baklengs inn i fremtiden, sier Lennart Johansson, som er daglig leder i interesseorganisasjonen Kunst og design i skolen.

– Motstridende mål

Han viser til at Stoltenberg-utvalget et annet sted i rapporten peker på at en mer praktisk skoledag vil være en fordel for guttene.

– Da er det rart at de samtidig vil legge til rette for å nedprioritere de praktisk-estetiske fagene, sier Johansson.

Han mener forslaget også står i motsetning til målsettingene i stortingsmeldingen som er utgangspunktet for den pågående fornyelsen av Kunnskapsløftet.

– Der står det at de praktisk-estetiske fagene skal styrkes, sier han.

Han er bekymret for at en slik endring vil gi ytterligere insentiver til skoleeiere om å nedprioritere disse fagene, særlig fordi det gjerne er dyre fag å drive i utgangspunktet.

• Les også: På høy tid å løfte guttene.

– Feil kur

I fagorganisasjonen Creo, forbundet for kunst og kultur, mener de utvalget heller burde fokusert på innholdet i den undervisningen som skaper problemet med kjønnsforskjeller i skolen. Vekting av karakterene for å løfte guttene har forbundsleder Hans Ole Rian lite tro på.

– Jeg mener det er feil svar på feil spørsmål. Og et dårlig forsøk på å korrigere for at skolen ikke greier, og heller ikke har ressursene til, å gi tilpasset og god opplæring til alle våre barn og unge, skriver Rian i en e-post.

– Det er feil å kurere virkningen, når det er årsaken det må fokuseres på. Da er ett av svarene heller kompetansekrav i alle fag, slik at alle som underviser faktisk har utdannelse i de fagene de skal lære bort og inspirere til, avslutter Rian.

Mer sløyd?

På det punktet får han støtte fra Lennart Johansson i Kunst og design i skolen.

– Økt kompetanse blant lærerne i de praktisk-estetiske fagene vil være det viktigste å få gjort noe med framover, sier han.

Samfunnsdebattant og lærer Simon Malkenes er kritisk til deler av Stoltenberg-utvalgets arbeid i et intervju i Morgenbladet denne uken. Han mener de har vært for opptatte av en tenkemåte som handler om å måle prestasjoner og dokumentere effekter. Johansson er enig i mye av den kritikken.

– Og Malkenes avsluttet med å si at kanskje løsningen for å gjøre guttene bedre i matematikk er å bygge flere sløydsaler. Det synes jeg var godt sagt, for det tror jeg også på.

– Men ett av poengene bak forslaget om å vekte fag er at guttene gjør det mye dårligere enn jentene i de praktiske fagene som kunst og håndverk og mat og helse. Hvorfor er det slik?

– Det er vanskelig å si, men jeg tror manglende kompetanse hos lærerne betyr noe. Kunst og håndverk, musikk og engelsk er blant fagene med lavest kompetanse i lærerstanden, særlig på de laveste trinnene. Vi tror guttene har godt av gode rammer og faglig veiledning tidlig i skoleløpet, mens jentene kanskje klarer seg bedre tross mangel på dette, sier Johansson.

Ap og Høyre liker forslaget

Politikere fra Arbeiderpartiet og Høyre sier til VG at de er positive til forslaget, mens SVs Mona Fagerås er mer kritisk.

– Jeg er skeptisk. I fremtiden trenger vi virkelig folk som er praktisk anlagt. Satsingen på yrkesfag må bli sterkere. Da blir det en merkelig prioritering å la fag som matematikk få større betydning enn sløyd. De praktiske fagene trenger høyere status, ikke lavere betydning, sier Fagerås til VG.

• Les også: Medlemmene av Stoltenberg-utvalget er uenige om fleksibel skolestart er en god idé - Handal er bekymret for at det kan gi mer sosial ulikhet.