Camilla Stoltenberg ledet utvalget som denne uken kom med 64 tiltak for å løfte guttenes prestasjoner i skolen. Til venstre er Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet. Foto: Jørgen Jelstad.
Stoltenberg-utvalget: Karakteren i matte bør telle mer enn i dag
Stoltenberg-utvalget vil at karakterer i matte og naturfag skal få større betydning ved opptak til videregående skole. Det vil være en fordel for guttene.
– Det vil virke. Og det er ikke dyrt.
Stoltenberg-utvalget
* Høsten 2017 nedsatte regjeringen et ekspertutvalg for å innhente mer kunnskap om hvorfor gutter i snitt gjør det dårligere på skolen enn jenter.
* Stoltenberg-utvalget har samlet kunnskap om hvorfor kjønnsforskjeller i skolen oppstår, og kommet med forslag til hva som kan gjøres for å motvirke dem.
* Utvalget avga sin innstilling i form av en NOU (Norges offentlige utredninger) som ble overlevert til kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner 4. februar.
* Utvalget har vært ledet av direktør Camilla Stoltenberg ved Folkehelseinstituttet.
* Øvrige utvalgsmedlemmer har vært: Terje Ogden, Arne Ola Lervåg, Katrine Vellesen Løken, Ingrid Fylling, Rune Hausstätter, Camilla Trud Nereid, Hanan Mohamed Abdelrahman, Mats Monsen, Mats A. Kirkebirkeland og Rahman Akhtar Chaudhry.
(Kilde: NTB/regjeringen.no)
Slik oppsummerer ekspertutvalgets leder Camilla Stoltenberg et av tiltakene de selv sier de har stor tro på.
Denne uken kom utvalget med sine anbefalinger for hvordan man kan redusere gapet mellom jenter og gutters skoleprestasjoner. Forskningen viser at flere gutter enn jenter sliter i skolen og ikke klarer å henge med hele veien i utdanningsløpet. I rapporten er det 64 forslag til tiltak for å løfte guttenes prestasjoner i skolen.
De slår blant annet et slag for at karakteren i matematikk skal bli nesten dobbelt så viktig som den er i dag. Men hvorfor skal det være en fordel for guttene?
Derfor gir det gutte-effekt
Tiltaket innebærer å endre måten man regner grunnskolepoengene på. Disse poengene er basert på elevenes standpunktkarakterer etter ungdomstrinnet. Det er grunnskolepoengene som avgjør hvilken videregående skole eleven har mulighet til å komme inn på.
I dag teller alle karakterer likt. For eksempel er karakteren i et fag som mat og helse like viktig for karaktersnittet som faget matematikk, selv om matematikk utgjør langt flere timer av skoletiden.
Utvalget ønsker at store fag, som matematikk og naturfag, skal telle mer enn i dag gjennom å vekte utregningen av grunnskolepoeng etter hvor mange timer elevene har i faget. Det virker fordelaktig for guttene fordi i flere av småfagene, som musikk og kunst og håndverk, får jentene langt bedre karakterer. Jentene gjør det også bedre i matematikk og naturfag, men der er forskjellen mye mindre.
Det vil derfor være en fordel for guttene om fag som matematikk og naturfag teller mer. Det vil redusere gapet i grunnskolepoeng mellom kjønnene med åtte prosent, fra 4,8 poeng til 4,4 poeng.
– Som ethvert tiltak vil selvsagt også dette ha noen bivirkninger. Nemlig at småfagene vil få mindre betydning, sier Stoltenberg.
I rapporten understreker utvalget at tiltaket ikke fører til at elevene blir dyktigere i fagene: «Tiltaket er derimot begrunnet i en rettferdighetsbetraktning. En mulig negativ konsekvens av tiltaket er at elevene legger mindre innsats i de fagene som har minst uttelling for poengberegningen for opptak til videregående opplæring. Det vil særlig gå utover de praktisk-estetiske fagene, som har lavest timetall.»
Kroppsøving vil også telle mer
Arne Lervåg er professor ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo og satt også i ekspertutvalget. Han sier at å endre utregningsmåten på denne måten er et veldig enkelt tiltak å gjennomføre, og det er ett av få tiltak hvor de er nokså sikre på effekten.
– Noen synes det er urimelig at et fag som kanskje har en femtedel av timetallet i grunnskolen sammenlignet med matematikk, allikevel skal telle like mye, sier Lervåg.
En slik vekting etter antall timer vil også gjøre karakteren i kroppsøving litt viktigere enn den er nå.
– Det er det eneste faget hvor gutter gjør det bedre enn jenter, sier Lervåg.
Slik vil endringen slå ut
Stoltenberg-utvalget har regnet på hvordan en slik vekting vil slå ut for de forskjellige fagene. Endringen påvirker i størst grad matematikkfaget som vil telle nesten dobbelt så mye som det gjør i dagens system.
Under er utregningen for hvert enkelt fag. Til venstre ser du dagens system og hvor mye standpunktkarakteren teller i prosent for elevens grunnskolepoeng. For eksempel teller standpunktkarakteren i matematikk 6,7 prosent, mens karakterene i norsk teller hele 20 prosent. Til høyre er resultatet hvis utregningen vektes etter størrelsen på faget.
Årsaken til at norsk og engelsk teller så mye i dagens system er fordi man får flere karakterer i disse fagene. To i engelsk og tre i norsk.
– Vil motivere guttene
Utvalget understreker at tiltaket bør utredes grundigere før det igangsettes. De mener også man bør gjøre en tilsvarende utredning for sluttkarakterene i videregående skole som er grunnlaget for opptak til høyere utdanning.
– Men er ikke en slik endring i hvordan man regner ut grunnskolepoeng bare et tiltak som får situasjonen til å se bedre ut papiret?
– Nei, det er jeg ikke enig i, sier Camilla Stoltenberg.
Hun peker på at dette umiddelbart vil redusere gapet mellom jenter og gutter og dermed gi flere gutter mulighet til å komme inn på den videregående skolen de ønsker. Guttene vil da vite at en ekstra innsats i matematikk, vil slå ut ganske mye for deres videre muligheter. Langt mer enn det gjør nå.
– Det vil for eksempel motivere guttene til å gjøre det bedre i matte, og det har de en god sjanse til å få til. Og da vil de kunne komme inn på skoler de ellers ikke ville kommet inn på. Så et slikt tiltak vil ha betydning både for læring og for å redusere kjønnsforskjeller. Det vil ikke være et rent papirtiltak, sier hun.
