Litt bedre karakterer med fritt skolevalg

Reformen som svenske myndigheter igangsatte på begynnelsen av 1990-tallet har hatt svært små innvirkninger på elevenes karakterer, framtidige helse og arbeidsledighet. Slik konkluderer det svenske arbeidsforskningsinstituttet (IFAU) sitt arbeid med å se på virkningene av reformen. IFAU registrerer imidlertid små positive effekter på karakterene som følge av reformen.

Fryktet økt segregering

– De fleste virkningene av valgfriheten er marginalt positive. Vi ser for eksempel at karakterene fra grunnskolen blir litt bedre når elevene selv kan velge skole, sier Karin Edmark som er en av rapportforfattere hos IFAU.  

Da regjeringen innførte reformen var meningen at elevene kunne velge fritt mellom kommunale skoler og private skoler. Tanken bak reformen var å øke kvaliteten på skolevesenet gjennom å la skolene konkurrere om elevene. En annen tanke var at elevene skulle kunne velge den skolen som passer dem best, som igjen skulle føre til økte prestasjoner og motivasjon.

Samtidig har kritikerne løftet fram risikoen for at fritt skolevalg ville føre til økt segregering, og at det ville bli vanskelig å planlegge skolehverdagen på grunn av uforutsigbart elevtall.

– Flere muligheter

IFAU har sett på hvordan fritt skolevalg har påvirket elevenes karakterer, hvor stor andel som velger å ta høyere utdanning, framtidig helse og arbeidsledighet. Effektene på helse og arbeidsledighet er svært små.

Edmark presiserer at de ikke har sett på effekten av å ta et aktivt valg, men om muligheten til å velge spiller noen rolle selv om man ikke velger aktivt.

– Jeg må legge til at dette er en av flere mulige måter å måle reformen på. Det er mulig at andre studier som måler andre aspekter av reformen vil gi andre resultater.

• Last ned hele rapporten her (pdf)