Etter år med debatt om fordelingen av penger til Oslos grunnskoler, har Utdanningsetaten nå klart et nytt forslag som skal ut på høring.
– Nytt forslag til ressursfordelingsmodell for grunnskolene i Oslo er forventet å foreligge denne uka, forteller Jorunn Folkvord, kontaktperson for grunnskole i Utdanningsforbundet Oslo.
Forslaget skal til behandling i bystyret i Oslo. Ny ressursfordelingsmodell er planlagt å gjelde fra 1. januar 2022.
- Vi ønsker å endre ressursfordlingsmodellen i grunnskolen og gå vekk fra stykkprisfinansiering, slik vi gjorde for de videregående skolene i 2019. Men nå har vi også fått lærernormen som legger sterke føringer på fordeling av lærerstillinger mellom skolene. Derfor har vi jobbet videre med en mer rettferdig ressursfordelingsmodel for grunnskolene som også tar hensyn til lærernormen, sier byråd for kunnskap og oppvekst Inga Marte Thorkildsen (SV).
Ressursfordelingsmodellen for grunnskolene i Oslo har i årevis skapt politisk strid. Bakgrunnen er at den baserer seg på såkalt stykkprisfinansiering, noe som betyr at skolene får et grunnbeløp per elev. Modellen ble innført av Høyre-byrådet i 2003.
Stykkpris
Grunnskolene ble fra 2003 tildelelt midler etter fire kriterier:
1. Et grunnbeløp per elev.
2. Ressurser til minoritetsspråklige elever i samsvar med statlig tilskuddsordning.
3. Ressurser til elever med spesialundervisning etter visse kriterier.
4. Bygningsrelaterte kostnader.
– Dagens finansieringsmodell i Oslo-skolen skaper store forskjeller i skolenes økonomi og truer elevenes rett til likeverdig opplæring, uttalte Aina Skjefstad Andersen, leder i Utdanningsforbundet Oslo, til Utdanningsnytt i juni 2019.
Sosiodemografiske forskjeller
Det sittende byrådet vedtok en moderert utgave av Høyre-byrådets ressursfordelingsmodell i 2017. Bakgrunnen var et ønske om å få til mer sosial utjevning. Men også dagens modell baserer seg i hovedsak på stykkprisfinansiering.
- Av alle midlene som fordeles til grunnskolene, handler kun 7,7 prosent om tildeling på bakgrunn av sosiodemografiske forskjeller. Hovedelementet er og blir stykkprisfinansiering, sier Folkvord.
I desember 2019 vedtok Oslo bystyre en ny ressursfordelingsmodell for de videregående skolene som trådte i kraft ved nyttår i 2020.
Lærernormen legger føringer
Lærernormen ble vedtatt i 2018 med full virkning fra 2019. Den legger sterke føringer på hvordan ressursene kan fordeles mellom grunnskolene.
Med tanke på hvordan Oslo oppfyller lærernormen, er Folkvord opptatt av at statistikken fra Grunnskolnes informasjonssystem (GSI) ikke viser virkeligheten i klasserommene, men at den legger vekt på forholdstall.
- GSI-tallene viser ikke antall elever per lærer, men tallet på elevtimer per lærertimer. Det reelle tallet på elever i en Osloklasse ligger i snitt på mellom 24 og 28, sier Folkvord.
Krangler om ressursfordeling
Da fjorårets Oslobudsjett ble lagt fram, pågikk det en debatt mellom Yngvar A. Husebye (H), leder i Vestre Aker bydelsutvalg, og skolebyråd Thorkildsen i Akersposten.
Lærernormen
- De fire borgerlige partiene ble enige om å innføre en norm for lærertetthet i 2017.
- Normen skal sikre maksimalt 15 elever per lærer i 1.-4. trinn og 20 elever per lærer i 5.-10. trinn, i snitt per skole.
- Lærernormen ble delvis innført i 2018, og med full virkning i 2019
Til Akersposten sa Husebye at ressursene til grunnskolene i Oslo vest var kuttet til beinet, noe han hevdet gikk utover resultatene på nasjonale prøver. Husebye så for seg en varslet katastrofe.
Han fikk tilsvar fra Thorkildsen i samme artikkel:
- Mens 35-50 prosent av elevene i grunnskolen i Vestre Aker bydel skårer på høyeste nivå på nasjonale prøver, har vi områder der bare 5 prosent av elevene klarer det samme. De områdene har dessuten en høy andel elever på laveste nivå. Dette har nær sammenheng med levekårsforhold. Det forteller at vi må føre en aktiv politikk for å utjevne sosiale forskjeller, uttalte Thorkildsen.
På grensen av det forsvarlige
Husebye begrunnet sin kritikk med konklusjonene i en rapport om ressursfordelingsmodellen i grunnskolen foretatt av Deloitte i 2017. Der heter det at skolene i Oslo vest drives «på grensen av det forsvarlige».
Thorkildsen hevdet at det er feil:
– Andelen av skolenes tildeling som gis som sosiodemografisk tildeling, er den samme før og etter innføringen av ny ressursfordelingsmodell i 2017. Kriteriene er endret, men elevprisen er den samme. I tillegg ble elevprisen økt med rundt 1000 kroner per elev da grunnfinansieringen ble økt med 55 millioner kroner. Det kommer alle grunnskolene til gode etter elevtall, sier Thorkildsen til avisen.
Handler ikke om øst og vest
Huseby fikk også svar fra Jorunn Folkvord. Hun hevdet at skoleøkonomien i årevis har vært trang i hele Oslo, ikke bare i Oslo vest.
– Ressurssituasjonen i Osloskolen har vært kritisk i mange år. Vi har dokumentert at skoler med like mange klasser får svært ulik grunntildeling. Problemet handler ikke om øst og vest, men om fullfinansiering av klasser, sa Folkvord til Akersposten.
Folkvord sammenlignet to grunnskoler i vest: I Ullern bydel fikk Voksen skole nesten to millioner mindre i grunntildeling enn Bestum skole, selv om skolene hadde like mange klasser. Det tilsvarer kostnadene til 2,5 lærere.
– Bestum skole fikk ikke for mye, men Voksen skole fikk definitivt for lite, uttalte hun.
Folkvord mener forskjellene skyldes stykkprisfinansieringen som ble innført av Høyre-byrådet i 2003, og at det i perioden 2011-2015 ble gjennomført omfattende kutt.
Ikke kutt til beinet
I budsjettet for 2019 ble grunnskolene i Vestre Aker bydel tildelt 44,9 millioner i ekstra midler som følge av lærernormen. Det tilsvarer mer enn 7000 kroner per elev. Til sammenligning fikk bydel Søndre Nordstrand tildelt litt over 5000 kroner per elev.
– Det rimer ikke med at Oslo vest «kuttes til beinet», uttalte Folkvord til avisen.
Hun hevder stykkprisfinansiering har ført til underfinansierte klasser i hele Oslo.
I avisen bruker hun to eksempler: – Voksen og Bogstad skoler, som mangler så mye som 20 prosent elevmasse på å få full pott, har liten glede av at Ris ungdomsskole er 99 prosent full. Tilsvarende for Søndre Nordstrand bydel; det hjelper ikke Klemetsrud skole som har 34 prosent «for få» elever, at Hallagerbakken er 93 prosent oppfylt.
