– Norsk skole er urettferdig

Det var på en konferanse i SkoleForums regi 17. og 18. februar på Lillestrøm at From uttalte dette. Professoren ved Handelshøyskolen BI var invitert til å holde foredrag om "BIs Rektorskole – hva som er viktig ved skoleledelse og hvordan framstå som en god skoleleder sette fra BIs ståsted".

From pekte på at skolen ikke i tilstrekkelig grad har tatt inn over seg at tall og statistikk viser at læringsutbyttet i skolen har gått ned siden 1999. Mens enkelte skoler og kommuner griper tak i utfordringen og får til positive endringer, viser resultatene stillstand eller fortsatt nedgang andre steder.

– Så alvorlig er situasjonen at utdanningsdirektør Petter Skarheim i Utdanningsdirektoratet har advart mot en utvikling av A- og B- skoler, hevdet From.

Skolen underleverer

From pekte på at BI legger til grunn for sin rektorutdanning at norsk skole underleverer, og at utviklingen må snus.

– Det fins ingen quick-fix løsning på problemene i skolen, men det er ikke så vanskelig heller, hevdet From, og pekte på at det første BI griper fatt i, er avlæring av flere myter om skolen: For eksempel myten om at skolen utsettes for et større trykk enn det som er vanlig i arbeidslivet.

– Tvert imot er skolen en av de siste vernede bedrifter. Likedan er tida inne for å avlive myten om at dersom man pøser inn mer ressurser i skolen, vil resultatene bli bedre. Det stemmer ikke, problemene i skolen kan ikke løses med mer ressurser. Videre er det en myte at avanserte pedagogiske metoder vil føre til resultatforbedring. BI er også skeptisk til mye av ledelsesforskningen som sier at en skoleleder må ha spesielle trekk for å lykkes. Det tror vi ikke på, sa From, for deretter å påpeke:

– Det som skal til for å få bedre resultater er først og fremst ledere som er i stand til å ta tak i egne data om skolen, for dernest å sette i gang presise og målrettede prosesser for å få til bedre resultater. Det dreier seg om data fra skoleporten, medarbeiderundersøkelser, Kostra-tall, GSI-statistikk, etc. Det å lede en skole er ikke så veldig forskjellig fra det å lede en bedrift, de samme prinsipper gjelder. Det handler om å ha en god struktur, systematikk og bevissthet i arbeidet.

Skolelederne må bli mer kompetente i å analysere skoleresultater for dernest å sette i gang målrettede prosesser som øker læringstrykket. I skolen gjelder det å ha faglig fokus, det gjelder å være opptatt av læring og ha en kultur for læring der man er opptatt av å gi hjelp og støtte slik at skolen blir et sted som hjelper barn å forandre livet sitt. Skolen må ha tydelige mål for undervisningen, hyppige vurderinger av elevaktiviteter og tydelige forventninger til elevene.

Likedan må skolelederen legge vekt på et godt sosialt miljø i skolen der det råder normer for respekt, vennlighet, hjelpsomhet, prososial atferd. Et godt sosialt miljø vil bidra til økt læring, sa From.

Eierstyring og skoledrift

From presiserte at et viktig moment for en bedre skole er at skolen trenger mer kompetente skoleeiere. Skolen trenger skoleeiere som tør å etterspørre hvordan det står til med skolen i kommunen.

– Etter at staten har fratrådt å ta ansvar for skolen, har det utviklet seg en stor variasjon av måter å styre skolen på i ulike kommuner. Dette har ført til kolossale kvalitetsforskjeller mellom skoler, og er en viktig årsak til at skolen underleverer, påpekte From.

I sitt skolelederprogram har BI siden 1990 gitt lederopplæring, eller er i ferd med å gi opplæring, til rundt 500 skoleledere.

From legger ikke skjul på at skolelederprogrammet er utviklet i samarbeid med skoleetaten i Oslo, som From omtaler som en "konsistent" skoleeier.

I mars starter BI opp et helt nytt konsept, lederopplæring for skoleeiere.