- Minoritetsspråk verdsettes ikke

Kamil Øzerk er professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo. Han fikk nylig Utdanningsdirektoratets forslag til endringer i forskriften til opplæringsloven til høring.
- Jeg oppfordrer kunnskapsminister Øystein Djupedal (SV) til å se på dette på nytt, sier Øzerk.

Da innstillingen til Stortingsmelding 30 "Kultur for læring" ble levert i august 2004, støttet flertallet i utdannings- og forskningskomiteen at elever som får undervisning, i samisk, finsk, tegnspråk eller norsk som andrespråk kan få slippe 2. fremmedspråk hvis de vil.

I en forskrift fra Utdannings- og forskningsdepartementet gjeldende fra 1. januar 2004 heter det at "Tilskuddet til morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring blir beregnet ut fra antall elever som får undervisningen og hvor mange språk det undervises i. Det er en forutsetning for at morsmålselever skal utløse tilskudd at de får særskilt norskopplæring."

- Fokus på mangler - ikke på kompetanse
Øzerk påpeker at finansieringsmodellen legger opp til at skolene registrerer flest mulig elever med behov for særskilt norskopplæring. Det gir mest tilskudd.

- Vi ber skolene telle svake elever i stedet for å premiere de skolene som gir alle elever god og tilpasset norskopplæring. Samtidig legges det opp til at elever med særskilt norskopplæring - og bare de - kan få fritak fra 2. fremmespråk. Dette gir feil fokus og bidrar ikke til å bedre minoritetsspråklige elevers muligheter i skole og arbeidsliv, mener Øzerk.

- Vi må snarest begynne å se på elevenes morsmål som en viktig kompetanse. Først da vil vi også kunne satse på å utdanne dyktige lærere, morsmålslærere og tospråklige faglærere, mener han.

Utvalg foreslår egne norskplaner
Barn med tospråklig, samisk eller tegnspråklig bakgrunn bør fremdeles undervises etter egne læreplaner i norsk, såkalt norsk som andrespråk, mener et utvalg som leverte sin delrapport til Utdannings- og forskningsdepartementet i mai.

- Begrunnelsen er at planene er såpass ulike. Men til forskjell fra i dag, skal de ha en felles plattform, sa utvalgsleder Tora Aasland til Utdanning da delrapporten ble lagt fram. Aasland er fylkesmann i Rogaland.

Utvalget understreker at den egne planen i norsk som andrespråk for minoritetsspråklige elever skal være likeverdig med norskplanen som gjelder for andre elever.

- Hvis planene er likeverdige, hvorfor har vi da behov for to? Det blir ikke laget to planer i matematikk, samfunnsfag eller engelsk. Selvsagt er det viktig at lærerne har god kompetanse i å undervise barn med minoritetsspråklig bakgrunn, men det er metodikk og didaktikk som skal styre undervisningen - ikke særskilte læreplaner, mener Øzerk.

Ikke egen plan i Oslo
Astrid Søgnen, direktør for Utdanningsetaten i Oslo, trosser utvalgets råd om egen norskplan for minoritetsspråklige elever.
- Stortinget har vedtatt en endring i opplæringsloven. En forskrift fra 1. mai i år gir skoleeier anledning til å bestemme hvilken læreplan som skal anvendes, sier Søgnen.

I utgangspunktet ble hun overrasket over at utvalget foreslår å beholde en egen plan for norsk som andrespråk.

- Tross alt har vi mye kunnskap om de topråklige elevenes svake resultater, så jeg regnet med at utvalget ville foreslå forandringer. Men etter å ha lest delrapporten, er jeg ikke så overrasket over konklusjonen. Utvalget har ikke i nevneverdig grad lagt evalueringer og rapporter om elevresultater til grunn for sin anbefaling, sa Søgnen til Utdanning i en kommentar til utvalgets delrapport.

Lærere finnes
Tidligere utdanningsminister Kristin Clemet (H) foreslo å gjøre 2. fremmedspråk i ungdomsskolen obligatorisk. Nåværende kunnskapsminister Øystein Djupedal (SV) ønsker at flest mulig elever velger 2. fremmedspråk, men vil at det skal være valgfag.

- Har skolen nok lærere som kan undervise i språk som arabisk, urdu, tyrkisk og vietnamesisk dersom elevene ønsker å velge ett av disse språkene som 2. fremmedspråk?
- Ja, i dag har vi morsmålslærere innenfor de største språkgruppene. Da jeg skrev boken min Sampedagogikk i 2003, kartla jeg de språksosiologiske forholdene i Oslo-skolen. Min undersøkelse viste at vi til sammen hadde 118 språk i Oslo-skolen.

Han forteller at det samtidig var slik at de16 mest representerte språkene ble snakket av 79 prosent av det totale antall minoritetselever i Oslo-skolen.

- Av totalt 11.885 elever hadde 4764 arabisk eller urdu som morsmål. 4819 elever hadde vietnamesisk, tamil, tyrkisk, engelsk, spansk eller punjabi som morsmål. De siste 2302 hadde svensk, dansk, berbersk, filippinsk, kurdisk eller persisk. Med andre ord vil skolen nå nesten 80 prosent av elevene gjennom 16 språk, inkludert dansk, svensk og engelsk, sier Øzerk.