«Hvilke andre yrkesgrupper blir avskiltet over natten?»

Denne uken avgjorde et flertall på Stortinget at kompetansekravene til lærere fortsatt vil ha tilbakevirkende kraft. Lærere som ikke har fått videreutdanningen de trenger innen 2025, vil ikke kunne undervise videre i fagene med kompetansekrav.

Utdanning tok en ringrunde til noen av lokallagene i Utdanningsforbundet for å lodde stemningen.

– Tilbakemeldingen fra mange medlemmer er at dette er respektløs behandling av folk. Regjeringen anerkjenner ikke kompetansen man får gjennom å undervise i mange år. Hvilke andre yrkesgrupper blir avskiltet over natten, sier Geir Røsvoll, lokallagsleder i Utdanningsforbundet i Trondheim.

– Tror ikke man kommer i mål

Regjeringen har argumentert med at så mange lærere vil få videreutdanning innen 2025, at avskilting ikke blir noe problem. Da kompetansekravene ble innført i 2015, beregnet Trondheim kommune at snaut 800 lærere i kommunen sto i fare for å bli avskiltet, hvis de ikke fikk videreutdanning.

– Rekker kommunen å gi alle som trenger det videreutdanning innen 2025?

– Kommuneledelsen har uttalt at de har kontroll på situasjonen, men jeg er veldig usikker. Jeg tror ikke man kommer i mål innen fristen, sier Røsvoll.

– Er det fare for at en del lærere tar tidlig pensjon framfor videreutdanning?

– Jeg er redd for det. Det er godt mulig noen går av tidligere fordi lærere over en viss alder ikke blir prioritert for videreutdanning. Det er vanskelig å stå i jobb uten å føle tillit fra arbeidsgiver, sier Røsvoll.

Han mener avskiltingsproblemet fører til et paradoks. Nemlig at kvalifiserte lærere må være borte fra undervisningen for å ta videreutdanning, og at ukvalifiserte må komme inn for å gjøre deres jobb. Det rammer elevene som går på skolen nå.

– Det ensidige fokuset på kompetansekravene i noen få fag, gjør også at alle andre fag havner i bakleksa. Det får negative ringvirkninger for hele samfunnet, sier Røsvoll.

– Hva tenker du om KrF som i forhandlinger med regjeringen har «solgt» sin motstand mot avskilting for å få på plass en lærernorm?

– Det er et vanskelig spørsmål å svare på, for vi er veldig fornøyde med lærernormen. Det er regjeringen sitt ansvar, ettersom de stilte et slikt ultimatum i forhandlingene. Men jeg mener nok KrF uansett burde stemt for det de faktisk mener, sier Røsvoll.

– Tror du vedtaket om tilbakevirkende kraft vil bli endret til slutt?

– Ja, og bakgrunnen for det er at Arbeiderpartiet har snudd i saken og har begynt å oppføre seg som et arbeiderparti igjen. Derfor tror jeg det vil bli reversert før 2025, sier Røsvoll.

Frykter lærermangel

Aud Heiberg, lokallagsleder i Utdanningsforbundet på Gjøvik, sier det er mange lærere i byen som står i fare for avskilting.

– Hvert år får noen av disse videreutdanning, men om alle rekker å bli ferdig før fristen i 2025 er vanskelig å si, sier Heiberg.

Hun sier lærerne er veldig positive til etter- og videreutdanning, men at det hele veien har vært sterke negative reaksjoner mot at lærere trues med avskilting. I tillegg peker hun på problemet med framtidig lærermangel.

– Jeg forstår ikke hvordan man skal få tak i nok lærere til slutt. Mange går av med pensjon, og med innføring av ny femårig lærerutdanning vil det bli et helt år uten nyutdannede lærere. Hvis noen av de eldre lærerne opplever å bli avskiltet, kan det også hende noen av dem går av før de egentlig hadde tenkt, sier Heiberg.

– Hva tenker du om KrF som har ofret et nei til avskilting for å få på plass en lærernorm?

– Vi skulle helst hatt begge deler, sier Heiberg.

– Og hvis du selv måtte velge?

– Det er vanskelig å svare på. Du vil nok få forskjellige svar ut fra hvilke lærere og skoler du spør, sier Heiberg.

– Latterlig med tilbakevirkende kraft

Karina Vertot, lokallagsleder i Utdanningsforbundet i Bodø, sier lærerne i byen var forberedt på vedtaket på Stortinget om fortsatt avskilting.

– Vi er selvsagt ikke fornøyde, men vi må bare jobbe videre for å motvirke de negative konsekvensene. De som trenger videreutdanning, må få det, sier Vertot.

Det er mange lærere i Bodø som står i fare for avskilting, og hun sier det er vanskelig å spå om alle vil få videreutdanning innen 2025.

– Det er stor søkning til etter- og videreutdanning. I fjor var det flere søkere enn det kommunen kunne gi plass til, sier Vertot.

Hun understreker at lærerne selvsagt er tilhengere av utdanning og økt kompetanse, men at det er måten det gjøres på som er problemet.

– Det er latterlig å gi kompetansekravene tilbakevirkende kraft. Det er for eksempel ingen leger som får høre at de plutselig ikke er godkjent lege lenger, fordi de ikke har tatt en videreutdanning, sier Vertot.

– Har du tro på at vedtaket om tilbakevirkende kraft til slutt vil bli reversert?

– Det er lov å håpe. Vi krysser fingrene for det, sier Vertot.