Storkommuner jobber for å få NDLA inn i grunnskolen

Utdanning skriver torsdag flere saker om Utdanningsforbundets prinsipper om videre arbeid med fremtidens læremidler. Både forbundet og forlaget Cappelen Damm er kritiske til Nasjonal Digital Læringsarena (NDLA), et samarbeid mellom 18 fylkeskommuner for innkjøp av digitale læremidler i videregående skole.

Denne høsten jobber kommunesektoren med å finne ut hvordan eierskapet til NDLA-Grunnskole (NDLA-G) skal utformes.

Ole Wongraven er pedagogisk IT-rådgiver i oppvekstdirektørens stab i Kristiansand kommune, en av fem kommuner som så langt jobber med utviklingen av NDLA-G. De andre kommunene er Stavanger, Bergen, Trondheim og Fredrikstad.

Wongraven forklarer litt av årsaken til at de har gått sammen om NDLA-G.

– Det er mange årsaker, men en av de viktigste er at vi vil sikre god tilgang til digitale læremidler for alle elever i alle fag. De fleste av disse kommunene er i ferd med å innføre 1:1-dekning, med nettbrett eller lignende til elevene, og da blir det meningsløst å innføre teknologi uten å ha innholdet på plass, sier Wongraven.

Vil sikre god kvalitet

– Hvorfor kan ikke programvaren kjøpes separat fra kommune til kommune?

– Vi føler at forlagsbransjen ikke leverer produkter i tråd med grunnprinsippene vi vil jobbe for. Det handler blant annet om at vi ønsker at elever skal ta del i publisering og republisering av innhold, og at læremidlene skal ha Creative Commons-lisensiering, sier Wongraven.

Han håper NDLA-G kan kjøpe inn læremidler fra både store og små aktører. Han sier også at kommunene står sterkere sammen, enn om de skulle kjøpe inn hver for seg.

– Det som ligger i bunn er et ønske om god kvalitet for alle elever. Det er for stor variasjon i dag i hvilke digitale læremidler som er tilgjengelige og hvordan de brukes. Noen skoler og kommuner har råd til det, og kjøper inn, mens andre må legge digitale læremidler på vent, sier han.

– Hva tenker du om de som mener NDLA på videregående nivå hemmer valgfriheten i bruk av læremidler?

– Jeg tror NDLA-G kan være med å øke mangfoldet. Flere undersøkelser viser at flere lærere er litt for styrt av læreboken. Læremiddelprodusenter kan få litt for stor definisjonsmakt av tolkningen av læreplanen, og vi håper NDLA-G kan åpne for muligheter for mindre leverandører til å levere gode produkter, og at også Utdanningsforbundets medlemmer kan delta i denne prosessen, sier han.

– ­Hva tenker du om Cappelen Damm-direktøren som sier at NDLA har ført til mindre innovasjon i utviklingen av digitale læremidler?

– Jeg er ikke enig i det. Mitt inntrykk var at forlagsbransjen ofte «satte strøm på analoge ressurser», snarere enn å være innovative og utvikle nye læremidler, sier Wongraven.

Jambak: NDLA førte til dårligere valgfrihet

Thom Bjørnar Jambak, sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet, sier det viktigste for forbundet er at det er et stort utvalg av gode læremidler.

– Vi kan slå fast at erfaringen med innføringen av NDLA i videregående har ført til dårligere valgfrihet når det gjelder læremidler – det er den klare tilbakemeldingen fra våre medlemmer, sier han, og fortsetter:

– Det beste rådet jeg kan gi er å lære av de feilene som ble begått i innføringen av NDLA for videregående, og ta med tillitsvalgte når det skal tas avgjørelser i forbindelse med nye læremidler. Altfor mange av våre tillitsvalgte har ikke engang hørt om at det planlegges med NDLA for grunnskolen. Det er for dårlig av kommunene. 

Han mener Wongravens påstand om at «for mange lærere er styrt av læreboka», er helt feil.

– Lærere generelt er gode til å ta i bruk læremidler som passer for de elevene de til enhver tid har. Det er viktig å huske på at ingen klasser er like. Jeg har hørt uttrykket «sette strøm på analoge ressurser» før, da handlet det om NDLA, sier han.  

Invitasjoner vil komme

Wongraven i Kristiansand kommune henviser til IKT-senterets undersøkelse Monitor 2016, som rapporterer om at læreboka fremdeles er den styrende ressursen blant lærerne.

– I den grad digitale ressurser velges, er disse for det meste støtteressurser til det trykte læreverket, sier han.

Wongraven sier det vil komme invitasjoner til deltakelse når selskapsform er klarert og selskap er opprettet. Han sier at de skal bruke høsten til å avklare eierformen til NDLA-G.

– Det vil gå noen vedtak i kommunestyrer rundt forbi, sier Wongraven, som legger til at alt etter hvor mange kommuner som står igjen etter kommunereformen, så er målet at flest mulig kommuner, om ikke alle, skal være med i NDLA-G.

Å spille på lag med lærerstanden og Utdanningsforbundet er også helt klart viktig, mener Wongraven.

– Lærere sitter i en unik situasjon hvor de har reelle opplevelser i klasserommet å bygge erfaringer på. Men vi har ikke gått bredt ut før det formelle er avklart. Samtlige kommuner har blitt informert om prosessen via KS’ nettverk. Vi kan ikke uttale oss på vegne av alle kommuner hvorvidt disse har tatt denne informasjonen videre, sier han.

Han sier også at det ikke er NDLA-Gs intensjon å minske tilfanget av læremidler, men snarere tilføre «nok et valg i lærernes verktøykasse».