Det er store forskjeller på hvor mye elevene lærer fra skole til skole
Det er store forskjeller når det gjelder hvor mye den enkelte skole bidrar til det elevene lærer. På det meste utgjør forskjellene over ett skoleår med læring, viser en ny rapport.
På oppdrag for Kunnskapsdepartementet har forskere fra Statistisk sentralbyrå (SSB) undersøkt hvor mye den enkelte skole bidrar til det elevene lærer, når man tar hensyn til elevenes familiebakgrunn. Foreldrenes utdanning har for eksempel stor betydning for hvor godt elever gjør det på skolen.
– Hvilken kommune du bor i og hvilken skole du går på, har mye å si for hvor mye du lærer på skolen. Slik bør det ikke være, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i en pressemelding.
Det som måles i rapporten er skolenes resultater på nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. og 8. trinn, og karakterer på eksamen for 10. trinn, kontrollert for elevenes familiebakgrunn. Resultatene for den enkelte skole presenteres på en skala fra én til seks og landsgjennomsnittet er på 3,4 poeng.
– Selv om en skole har lavt karaktersnitt, trenger ikke det bety at skolen bidrar lite til hvor mye elevene lærer. Rapporten fra SSB bidrar til å nyansere forskjellene i skole-Norge, og tar hensyn til at elever har ulik bakgrunn når de begynner på skolen, sier kunnskapsministeren.
– Mer strekk i laget
Over halvparten av skolene og kommunene ligger på landsgjennomsnittet. Rundt 20 prosent av skolene ligger over, mens 20-25 prosent av skolene ligger under snittet. Forskjellen mellom de beste og svakeste skolene har økt noe fra 2010 til 2015, når det gjelder hvor mye de bidrar til læring for de yngste elevene.
– Det er grunn til å bekymre seg over at forskjellene mellom skoler og kommuner har økt, når det gjelder hvor mye de bidrar til det elevene lærer fra 1. til 4. klasse, sier kunnskapsministeren.
De skolene som bidrar mest til elevenes læring fra 5. til 7. klasse og på ungdomsskolen, gir elevene over ett skoleår mer læring enn de svakeste. For de yngste elevene utgjør forskjellen på det meste to skoleår. Fordi forskerne ikke har tidligere skoleresultater å sammenligne med på 1. – 4. trinn, bør imidlertid disse resultatene tolkes noe mer forsiktig enn resultatene på 5. – 7. trinn og ungdomstrinnet.
– Skoleledere og lokalpolitikere bør bruke disse resultatene til å utvikle sine skoler. For eksempel kan det være grunnlag for en mer målrettet innsats mot skoler og kommuner med svake resultater, understreker Røe Isaksen.
