Kunnskapsministeren: Norsk skole trenger flere timer
For første gang på seks år utvides timeantallet i grunnskolen i høst. Kunnskapsministeren gir elevene én naturfagstime mer i uka, men mener de kunne trengt mange flere.
Som et ledd i regjeringens realfagssatsing får elevene på mellomtrinnet i år én ekstra naturfagtime i uka (skolene kan selv velge om de vil legge den til 5., 6. eller 7. trinn).
Fakta om skoletimetall
- Minstetimetallet for grunnskolen er 7.856 timer fordelt på ti år.
- Kommunene kan selve velge å øke timetallet. Landssnittet er 7.914 timer.
- Oslo-skolen ligger høyt over snittet med 8.214 timer. Det tilsvarer nesten et halvt år mer skolegang sammenlignet med landssnittet.
- Regjeringen innfører i år én time mer naturfag i uken for mellomtrinnet (skolene kan selv velge å legge timen til 5., 6. eller 7. klasse).
- Det er den første rene timeutvidelsen siden 2010, da det ble innført én uketime på 1.-7 trinn.
- Naturfag har i dag nest færrest timer etter musikk med 577 timer fra 1.-10. klasse.
- De andre fagene fordeler seg slik: Norsk/samisk (1.770 timer), matematikk (1.201), kroppsøving (701), samfunnsfag (634), kunst og håndverk (623), engelsk (588), KRLE (577) og musikk (368).
(Kilder: Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet, Naturfagsenteret) (©NTB)
– Én time er et skritt i riktig retning, men langt fra nok. Jeg mener norsk skole trenger både flere timer i naturfag og flere timer i matematikk, særlig på ungdomstrinnet, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) til NTB.
Han kan imidlertid ikke love nye utvidelser allerede neste år.
«Naturfag kan bidra til å gi stor variasjon i undervisningen»
- Torbjørn Røe Isaksen
– Det er ikke sikkert vi klarer det, det kommer an på hvor stramt statsbudsjettet blir. Men det er mitt ønske å utvide timeantallet, sier Isaksen.
Bare den ene naturfagtimen vil koste godt over 200 millioner kroner årlig fremover, ifølge departementet.
Oslo-elever får mest
Minstetimetallet i norsk skole er i dag satt til 7.856 timer gjennom ti års grunnskole, men timeantallet varier mellom kommunene. Oslo er en kommune som gjennom flere år har utvidet skoledagene. En Oslo-skoleelev får i snitt 300 flere skoletimer enn landsgjennomsnittet, som ligger noe over minstetimetallet.
– Det er dyrt å utvide timeantallet, men da Høyre styrte Oslo, så prioritert de det. Resultatet er at elever i Oslo får nesten et halvt år mer skolegang enn resten av landets elever i løpet av ti års grunnskole, påpeker Isaksen.
Isaksen understreker at han ikke ønsker en heldagsskole, slik særlig SV har tatt til orde for.
– Når vi tar til orde for å utvide skoledagen, så er det for å gi elevene flere timer med faglærere. Heldagsskolen, slik jeg oppfatter den, betyr en lengre skoledag uten at man fyller det med fag og faglig innhold, og man utvisker skille mellom skole og fritid, sier Isaksen.
Nest færrest timer
Merethe Frøyland, leder ved Naturfagsenteret ved Universitetet i Oslo, håper kunnskapsministeren ikke gir seg med den ene naturfagstimen.
Hun viser til en oversikt fra Statistisk sentralbyrå (SSB) som dokumenterer at Norge har en langt større andel elever med svake ferdigheter i naturfag enn EU-snittet. Dette er det eneste faget hvor Norge ligger under snittet.
– Det er heller ikke så rart når vi vet at timeantallet i naturfag i norsk skole ligger godt under hva andre land har. I Norge er det bare musikk som har færre timer i året enn naturfag, påpeker hun.
– Én time mer i uka blir derfor ikke et så veldig stort løft i forhold til de andre fagene, men vi er selvsagt glade for den timen, sier hun.
Frøyland sier hun håper lærerne vil bruke den nye timen til å få elevene ut av klasserommene, for å vise dem relevansen av faget til alt som er der ute.
– Naturfag kan bidra til å gi stor variasjon i undervisningen, men man trenger litt tid hvis man skal kunne gå ut i naturen, ut til næringslivet og lokalmiljøet for å sette faget i en sammenheng, sier hun. (©NTB)
