33.255 lærere har ikke nok utdannelse i egne fag
Nær halvparten av engelsklærerne i grunnskolen og nær 40 prosent av mattelærerne har ikke god nok faglig bakgrunn i fagene de underviser i.
Nye tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) som ble offentliggjort fredag, bekrefter tidligere undersøkelser om at en stor andel lærere i norsk skole ikke har god nok kompetanse i fagene de underviser i.
Tallene viser at 48 prosent av engelsklærerne, 38 prosent av matematikklærerne og 26 prosent av norsklærerne ikke oppfyller dagens kompetansekrav.
Det er første gang kommunene har rapportert inn hvor mange lærere som mangler full kompetanse.
– Trenger kompetansekrav
Stortinget besluttet i juni at alle lærere må ha minst 30 studiepoeng i disse tre fagene, samt i samisk og norsk tegnspråk, for å undervise på barneskolen og 60 studiepoeng på ungdomsskolen. Kommunene har ti år på seg til å sørge for at alle lærerne oppfyller kravene.
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) sier norske elever skal lære mer i skolen enn i dag, og at det derfor er viktig å stille kompetansekrav.
– Faglig gode lærere er nøkkelen til å få til dette, sier han til NTB.
Han sier det er viktig at kommunene som skoleeier sørger for at alle elever får undervisning av lærere med solid faglig fordypning.
– Alle kommuner må legge til rette for at de lærerne som ønsker og trenger det, får ta videreutdanning i løpet av de neste årene, sier han.
Regjeringen har i forslag til statsbudsjett lagt opp til 5.050 plasser for videreutdanning for lærere neste år.
Realkompetanse
At lærere med mange års erfaring vil bli fratatt full undervisningskompetanse hvis de ikke videreutdanner seg, har skapt storm både blant landets lærere, i Kommune-Norge og i deler av opposisjonen.
Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og SV forsøker nå å stable sammen et flertall på Stortinget for å stanse beslutningen om at kravet skal gjelde også for lærere som utdannet seg før 2014.
«En lærer med lærerutdanning som har undervist i et fag i kanskje flere tiår, har en realkompetanse som er like verdifull – om ikke mer – enn nyutdannede lærere med flere studiepoeng», skriver partiene i et anmodningsvedtak i forbindelse med neste års statsbudsjett.
Frykter læreropprør
– Å innføre dette kravet er feil bruk av tid og menneskelig ressurser. Vi vil komme like fort i mål med kompetansehevingen av lærerne uten dette kravet. Nå er faren at vi isteden får en så stor motstand ute i Skole-Norge at lærerne kan komme til å sette seg på bakbeina, sier Sps utdanningspolitiske talskvinne Anne Tingelstad Wøien til NTB.
– Hovedproblemet nå er at det ikke er nok studieplasser, for lærerne selv står i kø for å videreutdanne seg. Men køen blir veldig lang når man «avskilter» så mange samtidig, påpeker hun.
Hun sier hun håper at både Ap og Venstre vil snu i saken og stemme for forslaget når det skal opp. (©NTB)