UDF er bekymret for lærerutdanningene og etterlyser lønnspakke til lærerne

Nilsen sier at lærernormen som ble vedtatt forrige uke, er veldig gledelig for både elever, foreldre og utdanningssystemet, men at han er bekymret for lærerutdanningene og deres kapasitet.

– Vi ser at flere av studiestedene rundt om i distriktene ikke klarer å fylle opp plassene på grunnskolelærerutdanningene, særlig når det gjelder 1.-7.-trinn. Det er trolig her på 1.-7. trinn den største utfordringen fremover vil bli, sier Nilsen. Han tror det vil bli lettere å få flere 1.-7.-lærere om folk i distriktene kan utdanne seg til å bli lærere der de bor.

Vil ha desentraliserte tilbud

Flere desentraliserte tilbud og deltidstilbud vil da kunne være en viktig løsning, mener han.

– Både for å bidra til flere lærere totalt, men også – og det blir nok særlig viktig – sørge for at det vil være nok kvalifiserte lærere i distriktene. En uintendert effekt av lærernormen vil trolig bli at flere lærere søker seg til skoler i sentrale strøk, sier han.

Han mener myndighetene og sektoren må sørge for å kompensere for en slik mulig effekt.

– Allerede i dag er det i distriktene det er flest ikke-kvalifiserte som er i stillinger lærere skulle ha fylt, sier han. Han mener utdanningsmyndighetene må «snakke frem» grunnskolelærerutdanningen for 1.-7.-trinn.

– Hadde det ikke vært mer effektivt om de økte lønna?

– Jo, helt klart. Det må bli en lønnspakke som staten stiller seg bak. Det vil gjøre noe med statusen til utdanningen, sier han, og mener samtidig at utdanninga og lærerjobben på 1.-7.-trinn ikke er godt nok formidlet, og at det er en «veldig god utdanning som er gyldig for hele grunnskolen».

– Samtidig, hvis det går ut en lønnspakke til lærerne på disse trinnene, kan det godt tenkes at andre yrker i offentlig sektor som sykepleiere vil kreve slike lønnspakker. Hvor realistisk er det at det blir noe av?

– Dette ønsket er ikke til forkleinelse for andre yrker i velferdsstaten, men jeg mener at Norge gjør riktig med å satse på utdanning i fremtiden. Jeg har ikke noe problem med å forsvare at barn og unge blir prioritert, og det er ekstremt viktig at vi har en god skole for fremtiden, sier han.

Høyre: lønn er opp til partene

Kent Gudmundsen er utdanningspolitisk talsperson i Høyre og stortingspolitiker. Han vil ikke gå inn på lønnsspørsmål, «siden dette er noe som bestemmes av partene i arbeidslivet».

– Hvordan kan man sikre at grunnskolelærerutdanningene for 1.-7.-trinn fylles opp, også i distriktene?

– Dette er noe vi må jobbe kontinuerlig med, ved å lage attraktive studiesteder, legge til rette for god studentvelferd og studentboliger og ha god kvalitet på undervisningene, sier han.

– Må sikre nok lærerutdannere

Bjørn C. Nilsen i Utdanningsforbundet mener det må videreutdannes lærere i alle fag i skolen, og at det derfor må tilbys et bredere fagtilbud. Han mener det er en overvekt av lærere som videreutdanner seg i matematikk, engelsk og norsk.

– Dette har vært naturlig i starten, all den tid det er her det er høyest krav til formell kompetanse, men vi mener flere lærere også må ta videreutdanning i andre fag, og at det er et bedre tilbud knyttet til dette, sier han.

Han mener institusjonene i universitets- og høgskolesektoren (UH-sektoren) og lærerutdanningene må få riktige folk på plass og nok kompetanse for å sikre at dette skjer. Disse må i stor grad rekrutteres fra skoleverket.

– Vi vet at lønnen til flere lærerutdannere bare er snaut høyere enn lønnen til nyutdannede lærere med mastergrad. Skal vi sikre at vi har nok lærerutdannere på universitetene og høyskolene, må lønnen opp, sier han, og peker på at ansatte i UH-sektoren ikke har hatt særlig store lønnsøkninger de senere årene.

Gudmundsen i Høyre vil ikke love noe på dette punktet.

– Nå er det ikke sånn at vi på Stortinget bestemmer lønna til ansatte i universitets- og høgskolesektoren. Universitetene og høgskolene bør være gode arbeidsgivere, og jeg har inntrykk av at disse ofte er attraktive arbeidssteder, slik jeg blant annet ser at Universitetet i Tromsø er. I tillegg har denne regjeringen gitt en betydelig vekst i inntektene til universitets- og høgskolesektoren, noe som gir et handlingsrom lokalt, sier Gudmundsen.

Kutter flatt

Nilsen i Utdanningsforbundet er også kritisk til at regjeringen krever administrative nedskjæringer som rammer alle studiesteder på lik måte – dvs. et flatt kutt på 0,7 prosent. Han mener dette går ut over kvaliteten på studiestedene og studiene de tilbyr. Han mener at det bør bli mer fleksibilitet i ordningen, og at høgskoler og universiteter som har kuttet mye allerede, bør bli premiert for dette. 

Gudmundsen i Høyre er ikke kjent med at noen studiesteder har blitt pålagt å kutte i større grad enn andre.

– Alle de ulike institusjonene får samme krav, og belønningen ligger i at hvis man effektiviserer, så frigjør man midler som kan brukes til andre områder, sier han, og trekker også frem at andre land har måttet effektivisere i mye høyere grad i offentlig sektor enn det Norge gjør.