I dag er det 20 prosent av norske elever som ikke får dra på leirskole. Det ønsker regjeringen og Utdanningsforbundet å gjøre noe med. Ill.foto: Hans Skjong
Vil lovfeste retten til leirskole
127.000 norske elever får ikke leirskoleopphold. Lovfestet rett til overnattingstur får støtte hos Utdanningsforbundet.
- Det er flere grunner til at lovfesting av leirskoleopphold er nødvendig. Elevenes rett til likeverdig opplæring og gratisprinsippet er to viktige grunner. I dag er det om lag 20 prosent av elevene som ikke får et tilbud. Det er ikke rimelig, sier Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet.
- Et leirskoleopphold vil også ofte handle om elevaktivitet, handlingskompetanse og øving i praktiske ferdigheter. Fellesopplevelser gir sosial trygghet og styrker klassemiljøet. Alt dette er viktige læreplanmål som ivaretas godt under et leirskoleopphold. Den muligheten skal alle elever få, sier han.
Les også: Femteklassinger lærer opp andreklassinger i vannkanten
Helst på barnetrinnet
Regjeringen ønsker å endre loven slik at kommunene blir pliktig til å tilby leirskole eller annen skoletur med overnatting til alle elever i grunnskolen. Før nyttår behandlet sentralstyret i Utdanningsforbundet saken.
De støtter en lovfestet leirskole-rett, men mener forslaget til ny lovtekst ikke er godt nok.
- Den vil ikke ivareta retten til leirskole for elevene, siden den også åpner for andre typer skoleturer, heter det i høringsuttalelsen, der forbundet også presiserer at turen bør være på helst fire sammenhengende overnattinger og fortrinnsvis legges til barnetrinnet.
- Det er ikke det viktigste kravet vårt, men det er naturlig at turen legges til slutten av barneskolen eller tidlig på ungdomstrinnet, presiserer Handal.
Les også: Her bruker de naturen som lekeplass
Tilskuddet må økes
Og regningen for turen, den må staten ta, mener sentralstyret.
- I dag ligger tilskuddet til leirskoler som en del av rammetilskuddet til kommunene. Men vi ser dessverre at tilbudet eleven får er svært ulikt, og graden av foreldrebidrag varier veldig. Derfor må pengene øremerkes og beløpene for tilskudd må justeres opp slik at de dekker kostnadene. I dag er disse satsene for lave, forklarer Handal.
I høringsuttalelsen understreker forbundet at nåværende finansiering ikke dekker reelle utgifter og derfor må økes. De påpeker også at dersom det er elever som trenger spesiell oppfølging må dette finansieres spesielt.
