Intensive kurs skal få fart på lesingen de første skoleårene

Ved Haukerød skole i Sandefjord brukes intensive lesekurs for å hjelpe første- og andreklassinger som har lav lesehastighet og som i noen tilfeller ikke forstår tekstene de skal lese.

Kontaktlærer og leksolog Elisabeth Rosseland arbeider med andreklassinger som trenger et løft i sin lese- og skriveutvikling. De leser så langsomt at de ikke klarer å utføre det antallet oppgaver som forventes av dem ut fra alderstrinnet, selv om de kan levere korrekte besvarelser på de oppgavene de rekker. I noen tilfeller er det også slik at en elev kan lese teknisk godt, men uten å forstå innholdet i det han eller hun leser.

– Intensive lesekurs er metoden vi bruker for å hjelpe elever som strever med lesingen, sier Rosseland. – Erfaring viser at effekten av intensive lesekurs er langt større på første og andre klassetrinn enn på senere trinn. Her er altså tidlig innsats langt på vei avgjørende, sier hun.

Rosseland forteller at det etter initiativ fra Utdanningsdirektoratet ble gjennomført en landsomfattende kartlegging av de minste elevenes lese- og matematikkferdigheter. Dette skjedde i uke 14 i år, og allerede i uke 16 var tiltak i form av intensive lesekurs på plass ved Haukerød skole. Elisabeth Rosseland har hovedansvaret for dette opplegget.

Når barn «sporer av»

– Kartleggingen viste at et visst antall andreklassinger lå under en såkalt kritisk grense, det vil si at de leser for langsomt. De har ikke stagnert, men de befinner seg i en langsommere utviklingsprosess, men fremdeles i en riktig utviklingsretning, sier Rosseland.

– Det elevene også kan ha vansker med, er å forstå hva de leser. De kan lese teknisk godt, men har dårlig leseforståelse. Får de nær sagt ubegrenset med tid, forstår de innholdet, men gitt en begrenset tidsramme, klarer de det ikke.

– Når norske elever skårer forholdsvis dårlig i lesing, ifølge PISA, er det fordi skolen har lagt for liten vekt på leseforståelse, sier Rosseland.

Når så små barn «sporer av», som Rosseland uttrykker det, kan det være at de ikke klarer å koble sammen lyd og bokstav. Når barnet sier lyden «nnn», skal de lære å koble den til bokstaven «n». Videre gjelder det å skille formlike bokstaver som b, d og p fra hverandre. På intensivkurset arbeider lærer og elever blant annet med å analysere ord gjennom enkeltlyder.  

– Vi arbeider med lydene for at barna skal lære både lydene og bokstavene. De skal tilegne seg fonemisk bevissthet, altså språklydbevissthet, slik at de kan høre lydene i ordet. Vi arbeider mye med rim, for eksempel regler som «katt», «hatt», «matt» og «satt». Barn som har vansker med rim, kan ha vansker med å høre lyder i ord. Slikt kan være en indikasjon på en avsporing, sier Rosseland.

– I slike tilfeller kan barnet få vansker med å trekke lyder sammen til ord. Barn kan få vansker med å stave ord, fordi de ikke klarer å knytte bokstavlyden til en bestemt bokstav og å reprodusere ordet skriftlig.

Hun legger til at dette ikke alltid betyr at barnet har et problem, det kan også dreie seg om barnets utviklingsnivå. Barn på samme klasse- og alderstrinn befinner seg ofte på ulike utviklingsnivåer, særlig i så ung alder.

Motiveringsarbeid

– Hvordan reagerer barna på å bli valgt ut til et spesielt opplegg? Lar de seg motivere?

– Jeg vil si at barna er til dels meget motiverte, ja, rett ut ambisiøse. Dette vil de, de aller fleste av dem, sier Rosseland.

Å motivere elevene er noe hun legger vekt på.

– Barna skal bli kjent med seg selv og sin måte å lære på, lære å bedømme og vurdere sitt eget arbeid, for da gjør de framskritt. De skal lære «hva er styrken min, hva er svakheten min»? I arbeidet innen lesekursteamet er vi ikke opptatt av å påpeke feil som noe negativt, vi er heller opptatt av at feil viser hva barnet bør arbeide mer med. Vi kaller dette «språkroser». Det gjelder å finne den beste måten å lære på for hvert enkelt barn. Lesekurset gjør barna kjent med seg selv.

Ved Haukerød skole har Rosseland og kollegene funnet fram til og tatt i bruk gode læreverk som gir gode resultater for alle barn. 

Rosseland vil ikke «vente og se». Hun vil ha tiltak umiddelbart etter kartlegging. Hun ser på arbeidet med lesekursene som viktig førstelinjeinnsats. På Utdannings spørsmål om hun dermed kanskje er med på å eliminere funksjonell analfabetisme hos noen elever senere i livet, svarer hun et klart ja. Hun er imidlertid klar på at skal man bli god til å lese, må man rett og slett lese, og helst mye:

 – Vi lærere skal være gode forbilder for elevene. Vi skal vise at vi er glade i å lese, og at gode leseferdigheter følger av mengdetrening!