Vil ha debatt om det norske regimet for senere skolestart er i strengeste laget

Tirsdag ble nye tall fra leseundersøkelsen PIRLS (Progress in International Reading Study) lagt frem. I Norden er det nå kun finske elever som leser bedre enn norske femteklassinger. Men er til dels store kjønnsforskjeller i leseferdigheter hos norske elever.

I Norge er bare seks prosent av jentene på 5. trinn på lavt mestringsnivå, mens dette gjelder nesten dobbelt så mange av guttene. Særlig er det forskjell mellom de eldste jentene og de yngste guttene.

Egil Gabrielsen, som har jobbet med PIRLS 2016, vil ha en debatt om utsatt skolestart. Han er dosent ved Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning ved Universitetet i Stavanger

Er overrasket

Gabrielsen understreker at debatten om utsatt skolestart må handle om alle elever, uavhengig av kjønn, som er født sent på året.

Han sier gruppen som har jobbet med PIRLS er litt overrasket over at det er så systematiske forskjeller mellom guttene og jentene som har deltatt i undersøkelsen.

- Vi stiller spørsmål om det norske regimet for senere skolestart er litt i strengeste laget. Kun 0,6 prosent av de norske elevene starter ett år senere, mens andelen i Danmark er nærmere ti prosent, sier Gabrielsen til Utdanning. Danmark har mindre kjønnsforskjeller i leseferdigheter enn både Norge og Finland. 

- I hvilken grad spiller senere skolestart inn på kjønnsforskjellene i Danmark?

- Det er vi litt forsiktige med å si noe om – det er et vanskelig tema. Danmark har også i tidligere PIRLS-runder hatt mindre kjønnsforskjeller i leseferdigheter, sier Gabrielsen.

- For strengt i Norge

Han sier systemet for senere skolestart i Norge er litt for strengt. Han sier mange foreldre får høre fra skolen at skolen skal sørge for at elever født sent på året skal få god oppfølging.

- De fleste følger rådet de får fra skolen. I en del kommuner virker det som er nesten umulig å få utsatt skolestart. Flere foreldre burde snakke sammen med de ansatte i barnehagen og finne ut om barnet burde vente et år. I stedet er det ofte pedagogisk-psykologisk tjeneste som avgjør om barnet skal begynne på skolen, eller vente, sier Gabrielsen.

 Han tror foreldre i litt for stor grad vil at barnet skal følge resten av årskullet sitt.

- Jeg tror en del unger kommer litt dårlig av gårde på denne måten. De står igjen på perrongen når lesetoget kjører, og ofte gjelder dette guttene, sier han.

Han tror bedre leseferdigheter også på sikt vil påvirke frafallstallene i videregående skole.

- Hva er hovedårsakene til kjønnsforskjellene i lesing i Norge tenker du?

- Vi kan ikke si så mye skråsikkert, men kanskje er skolen litt mer orientert mot jenter. Vi ser samtidig at kjønnsforskjellene i den elektroniske undersøkelsen ePIRLS, er mindre i Norge. Guttene gjør det bedre i lesing når det skjer på datamaskin, sier han.

14 land var med i ePIRLS, og norske femteklassinger er nest best i nettlesing, kun slått av Singapore. 50 land er med i den «analoge» undersøkelsen PIRLS.

- Ikke lovverket som er problemet

 Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) gir sine synspunkter på temaet over epost.

-Vi vet at veldig få benytter seg av muligheten lovverket gir til å søke om utsett skolestart, så det kan tyde på at det ikke er lovverket i seg selv som er problemet, sier han.  

- I hvilken grad tenker du utsatt skolestart for gutter født sent på året kan bedre leseferdighetene deres, og på sikt bedre frafallsstatistikken?

- Det kan ha en effekt, men jeg vil ikke konkludere på det nå. Vi trenger mer kunnskap om de økende kjønnsforskjellene, og derfor satt vi tidligere i år ned et utvalg, ledet av Camilla Stoltenberg, som skal se på kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner. Det er naturlig at utvalget også ser på om muligheten til utsatt skolestart bør være mer fleksibel, sier han.

Norske elever eldst på topp 10

Ser man nøyere på hovedresultatene for PIRLS 2016, ser man at Norge likhet med Finland og Russland, som topper tabellen, har de eldste elevene på topp 10-listen. De norske femteklassingene er 10,8 år i snittalder, slik de russiske og finske elevene også er. Både Singapore, Hong Kong, Irland, Polen og Nord-Irland har lavere alder for de deltakende elevene, og elevene fra Hong Kong er 9,9 år i snitt.

- I hvor stor grad skyldes Norges gode resultater at elevene er blant de eldste i undersøkelsen, kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen?

-Det er forskerne som har bestemt at 5-trinn skal være hovedmålgruppen i Norge fordi det gir det beste sammenligningsgrunnlaget. Det viktigste for oss er ikke rangeringen, men at utviklingen over tid viser at norske elever har blitt bedre til å lese. Resultatene er veldig gode, og det gjelder både elever på 4. og 5. trinn. Dagens resultater bekrefter også inntrykket fra forrige PISA-undersøkelse, der norske 15-åringer gjorde det svært bra i lesing, sier Røe Isaksen.

Dosent Gabrielsen peker på at landene som gjør det bedre enn Norge, kanskje har en skolekultur som flertallet i Norge ikke ønsker seg.

- Jeg har besøkt klasser i for eksempel Hong Kong og Singapore, og det er et større generelt forventningspress på elevene der enn det jeg tenker er ønskelig i Norge, sier han.

Norske elever på 4. trinn er altså også med i undersøkelsen, og er i snitt 9,8 år. Norge har endret hovedmålgruppe fra 4. til 5. trinn i PIRLS 2016. Det skyldes at norske elever tidligere var blant de yngste i undersøkelsen - nå er de norske elevene på samme aldersnivå som elevene i de andre nordiske landene.