Skoler vil styre hva som kalles mobbing

På spørsmålet «Kjenner du til at noen blir mobbet eller ikke har det bra på skolen?», svarte eleven «ja», og navnga en medelev han mente ble utestengt. Da måtte han bli med læreren inn på et eget rom for en samtale, forteller guttens mor til Dagsavisen. Sønnen hennes fikk da beskjed om at han ikke skulle la egne oppfatninger om hva det vil si å ha det bra på skolen bestemme svaret hans. Ifølge moren følte gutten at han ble straffet for å gjøre det de voksne hadde bedt ham om.

Slike situasjoner er ikke uvanlige, viser en rapport fra Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA). Rapporten er basert på et forskningsprosjekt fra 20 grunnskoler i østlandsfylkene Oslo, Akershus, Vestfold, Østfold og Buskerud. I den kommer det fram at mange lærere og rektorer synes bruken av mobbebegrepet har «sklidd ut» blant elevene.

Studien er utført av Ingunn Marie Eriksen fra NOVA sammen med Selma Therese Lyng fra Arbeidsforskningsinstituttet (AFI). Forskerne peker på flere grunner til at skolene vil styre bruken av ordet mobbing: Det kan være ønske om lave mobbetall i Elevundersøkelsen som skoler og rektorer måles på. En annen årsak kan være ønsket om å slippe merarbeid ved at det må fattes enkeltvedtak slik Opplæringsloven krever i mobbesaker. Alternativt kan det være for å unngå å bli stemplet som en problemskole og dermed bli stilt i et dårlig lys.

Ved en av skolene i utvalget forteller ledelsen at de har instruert elevene til ikke å bruke mobbebegrepet i det hele tatt for å unngå overrapportering av mobbing. Forskerne mener en slik praksis kan være svært uheldig.

– Dersom elevene opplever at mobbebegrepet helst ikke skal brukes, kan det gjøre det vanskelig for dem å fortelle om andre former for krenkelser. De vil tvile på om det de har opplevd er alvorlig nok og bli usikre på om de tas på alvor, sier Eriksen til Dagsavisen.

Les også: Liten nedgang i mobbetallene