- Dårlig kvalitet på en del læremidler i skolen

Utdanning spør direktør i Språkrådet, Sylfest Lomheim, om det er et spesielt område han vil trekke fram i «Språkstatus 2010».

– Det er alvorlig at læremidlene ikke holder mål, hvis det virkelig viser seg at svikten er så stor som den er beskrevet. Ikke i noe annet land enn vårt er man så lite nøye med kvaliteten på de læremidler som brukes i skolen, mener Lomheim.

– Er det trukket fram eksempler på læremidler som har fått stryk?

– Ja, det er NDLA, Nasjonal digital læringsarena. Dette fellesinitiativet fra fylkeskommunene om å produsere gratis digitale læremidler til bruk i videregående skole er for eksempel ikke tilgjengelige på begge målformer, det har Språkrådet sjekket. Noe av det lærestoffet som er produsert, har vært av så dårlig at man rett og slett har måttet fjerne det. Ellers er det så mange feil både i språk og innhold at mange foreldre har reagert. På en skole vest i Telemark har en hatt som elevoppgave å finne feil i de læremidler skolen bruker. Det er ikke slik det skal være, sier direktøren, tydelig indignert.

Ny norsk språkpolitikk

Lomheim forteller at rapporten ”Språkstatus 2010” er et ledd i en ny norsk språkpolitikk. Stortinget har signalisert at de vil ha en ny rapporteringsmåte om språktilstanden i Norge. Der vil man hvert fjerde år utforme en stortingsmelding om språkforholdene og diskutere disse. Som grunnlag for ei slik melding skal Språkrådet gi ut en årlig statusrapport om norsk språk.

– Argumentet for å gjøre dette er at vi i Norge bør ha noe mer enn en symbolpolitikk på dette området slik at en reagere når det dukker opp urovekkende signaler omkring språkbruken i landet, sier Lomheim..

Rapporten ser på 11 ulike språkområder

Disse områdene listes opp her: Hvor står vi? Språkholdninger. Rettsskrivningsnormer og språkutvikling. Språkbruk i staten. Språkbruk i arbeids- og næringslivet. Språkbruk i kultursektoren. Språkopplæring. Språkbruk i høyere utdanning og forskning. Fagspråk og terminologi. Språk og IKT. Flere språk. Grannespråk.

Språkpolitikken i Norden

– Grannespråk var et eget tema på årsmøtet. Kan du si litt om statusen der?

–Det er ikke en positiv utvikling når vi ser på kunnskapen om grannespråkene våre. Tilstanden nå er dårligere enn den var for tretti år siden. Det som skjer i skoleverket på dette området er urovekkende, for det foregår nesten ingen undervisning i grannespråk, selv om læreplanene sier noe annet. Dette er et område vi i Språkrådet vil følge opp, og skjer det ikke noe mer i skolen, må staten gripe inn. Stortinget vil nå hvert fjerde år framover diskutere språksituasjonen. Da det nylig skjedde i forbindelse med stortingsmeldingen ”Mål og meining” hadde ikke nasjonalforsamlingen hatt språkspørsmål på sakskartet de siste tretti år! Vi går derfor inn i ei ny tid. Og med de rutiner som det nå legges opp til, håper vi situasjonen blir bedre, forteller Lomheim.

– Kan vi si at statusrapporten sjekker Norges ”språkpuls”?

– Ja, det er ei god formulering.

Ikke overraskende nyheter i rapporten

Direktøren sier at fordi Språkrådet jevnlig følger med hva som skjer på språkområdet, er det knapt noe i rapporten en ikke visste fra før.

– Men jeg er sikker på at publikum vil finne mye som er verdt å merke seg. For eksempel har undersøkelser vist at 60 prosent av befolkningen tror at skolen lærer de unge å skrive og lese norsk. Stadig flere nordmenn synes at tekster i populærmusikken bør være på norsk. Det å bruke engelsk i reklame og næringsliv viser seg ikke å ha særlig positiv virkning, sier Lomheim om funn som presenteres i rapporten.

Ungdommens språk

– Vi kan ikke unngå å stille direktøren et spørsmål om ’vanvittig’ og ’sinnssykt’, selv om det er utenfor temaet vi ellers har snakket om?

Og han tar umiddelbart poenget.

– Forsterkende ord brukes mye av unge mennesker. Dette er et fenomen vi også finner i andre språk. Det er universelt at man tar ord som har en helt annen betydning og bruker det som forsterking. Det resulterer jo lett i et stereotypt språk. Vi har tradisjon for slike mer nøytrale ord som veldig og kraftig, men vannvittig og sinnssykt assosieres jo med noe negativt. Det mer vanlige ’voldsomt nyttig’ har jo ordet vold i seg. Men hvis vi tenker over hva vanvittig og sinnssykt faktisk betyr, så skurrer den ungdommelige språkbruken i manges ører, mener Lomheim

Hele status rapporten er fritt tilgjengelig på nettet: www.sprakradet.no