Hvorfor hjelper vi ikke guttene som sliter i skolen?

* Henning Warloe (H) er nestleder i Komité for barnehage, skole og idrett i Bergen bystyre.

Stoltenberg-utvalget har nylig levert sin rapport om «gutteproblemet» i skolen til kunnskapsminister Jan-Tore Sanner (H). Politisk redaktør Frøy Gudbrandsen peker i Bergens Tidende 9. februar på at utvalgets rapport egentlig bare slår fast at mange gutter kommer til kort i skolen, men at vi ikke helt vet hvorfor. Derfor gjør dette utvalgets rapport «virkelig dyster», og derfor blir de tiltakene utvalget foreslår, «stort sett skudd i blinde». La meg derfor, på en helt uvitenskapelig måte, prøve å forklare hvilket problem skolen og samfunnet står overfor. Det jeg ikke kan forklare, er hvorfor ingen andre partier enn Høyre så langt har vært villige til å vurdere tiltak for å hjelpe guttene.

 Les også: – Haster med å sette inn tiltak for guttene

Som første skolepolitiker i Norge tok jeg opp skolens «gutteproblem» i Stortinget i 2010. Jeg hadde lest rapporter og utredninger som var entydige og bekymringsfulle, og som tydet på at vi var i ferd med å utvikle en ny klasse skoletapere. Dem som vi senere ser igjen i alle negative statistikker knyttet til skolefrafall, rusproblemer, kriminalitet, arbeidsledighet og kort levealder. At gutter, og senere unge menn, er overrepresentert i alle disse statistikkene, bør gjøre alle ansvarsbevisste mennesker og politikere alvorlig bekymret. Arne Klyves bok «Sinte unge menn» anbefales, selv om den er dyster lesning.

Derfor ble jeg litt sjokkert over reaksjonene på min interpellasjon i Stortinget «om at nyere skoleforskning viser en økende forskjell på gutter og jenters læringsutbytte ...». Mine kolleger fra alle andre partier var negative til mulige tiltak for å rette på dette, hvis det kunne innebære spesielle undervisningsopplegg for gutter som slet i skolen. Kjersti Toppe (Sp) beskyldte meg i en radiodebatt for å ville gå 100 år tilbake i tid og opprette separate gutte- og jenteskoler! Bare Høyre stemte for mitt forslag om at det burde forskes mer på dette. Så kom det nye rapporter. Danske hjerneforskere konkluderte med at seksåringer har store biologiske forskjeller knyttet til kjønn. Jenter kan sitte stille og være konsentrert i 40 minutter, gutter kun i halvparten så lang tid. Og skoleforskere ved Universitetet i Oslo dokumenterte at norske 10. klasse-jenter går ut av grunnskolen med et kunnskapsnivå tilsvarende ett år mer skolegang enn jevnaldrende gutter. Jeg skrev kronikk om disse funnene i BT i 2014 («Det svakeste kjønn») og fikk mange henvendelser fra foreldre og lærere som var bekymret for situasjonen.

Les også: – Gutters problemer er også samfunnets problemer

Tilbake i bystyret i Bergen tok jeg opp problemet på ny i 2017. Nok en gang var kritikken fra alle de andre partiene massiv. Bare Høyre stemte for å «be byrådet legge frem sak om hvordan skolen kan gi et bedre tilpasset opplæringstilbud til gutter som har et lavt læringsutbytte fra dagens undervisning.» Nok en gang må jeg si at jeg ikke kan forstå hvorfor alle andre partier nekter å se realitetene i øynene. Vi har et stort problem, mange gutter sliter med å tilpasse seg undervisningen i norsk skole. Samtidig er det slik at alle elever, også gutter, har krav på tilpasset undervisning. Det får de åpenbart ikke, og derfor må tiltak settes inn. Jeg har kalt dette for «kjønnstilpasset undervisning». La meg komme med syv eksempler:

1. Hvis gutter har problemer med å sitte stille like lenge som jentene, la dem få kortere undervisningstimer.
2. Hvis gutter har behov for mer fysisk aktivitet enn jentene, la dem få det.
3. Hvis gutter har større problemer enn jentene med langsiktige mål, gi dem lekser til i morgen istedenfor ukelekser.
4. Hvis gutter har problemer med samarbeid i klassen som jentene takler mye bedre, la jentene samarbeide og la guttene konkurrere mer i stedet.
5. Hvis gutter har problemer med frie tøyler i skolen og jentene klarer det fint, gi guttene litt mer disiplin og fastere rammer i stedet.
6. Hvis gutter har større problemer enn jenter med «ansvar for egen læring», må læreren ta større ansvar for guttene.
7. Hvis gutter er litt senere klare for skolestart enn jentene, la dem få starte litt senere. Og til slutt: når Opplæringsloven forbyr å kjønnstilpasse undervisningen i norsk skole, bør lovverket endres.

Det er ikke slik at hver enkelt gutt kan tas ut av klassen og gis spesielt tilrettelagt undervisning eller få rett til spesialundervisning. Og vi har den siste tiden lært at spesialundervisning ikke nødvendigvis gir elevene bedre utbytte, fordi mye av spesialundervisningen gis av ufaglært personale. Dette må det ryddes opp i, slik det såkalte Nordahl-utvalget har tatt til orde for. Men siden alle elever har krav på tilpasset undervisning bør foreldre til gutter som sliter i skolen kreve en bedre tilpasset undervisning enn de får i dag. Alternativet er at mange gutter kommer til kort i skolen fordi samfunnet krever at alle elever, uavhengig av kjønn, behandles likt. Likestilling er viktig. Men disse guttenes fremtid er etter min mening viktigere!