Ny rapport: Norge i toppen av OECD når det gjelder kjønnsforskjeller i skolen
To nye rapporter konkluderer med at det fortsatt er store kjønnsforskjeller i norsk skole, og høyere enn i mange andre OECD-land. – Det kan utvikle seg til et samfunnsproblem, sier kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H).
Fredag presenterte Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) og Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) to rapporter om kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner i Norge. Rapportene viser at det er store kjønnsforskjeller blant elever i skolen, og forskjellene er større i Norge i flere aspekter enn i mange andre land i OECD-samarbeidet.
Det er blant annet bare seks land i OECD som har større kjønnsforskjeller enn Norge i favør jenter i fjerde klasse og deres selvopplevde leseferdigheter.
Norge ligger også helt øverst blant OECD-landene når det gjelder kjønnsforskjeller i andelen elever som fullfører videregående skole. Andelen jenter som fullfører videregående utdanning, er hele 11 prosentpoeng høyere enn hos guttene.
Rapportene er laget for ekspertutvalget om kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner som ledes av Folkehelseinstituttet-direktør Camilla Stoltenberg.
Bekymret kunnskapsminister
Kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) er bekymret for fremtiden.
– Det er for så vidt ikke noe nytt. Jenter har gjort det bedre enn gutter siden 1914. Men konsekvensene er mye større i dag. Det er vanskeligere å få jobb uten formell utdanning i dag sammenliknet med på 1960-, 70- og 80-tallet. Konsekvensene for guttene er mye større i dag, og det kan utvikle seg til et samfunnsproblem, sa kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) i innledningen til fredagens presentasjon av rapportene i Kunnskapsdepartementets lokaler.
Han vil finne tiltak som kan løfte alle som henger etter.
– Men særlig gutter, som mer konsekvent kommer dårligere ut i statistikkene. Gutter møtes med lavere forventninger. Alle skal møtes med tydelige forventinger. At noen har forventninger til deg, betyr at de tror på deg og at du kan få ting til, sa Sanner.
Og nettopp dette er et av funnene i NIFU-rapporten, ifølge NIFU-seniorforsker Sabine Wollscheid. NIFU har sett på hva som finnes av forskning på feltet fra før, og summert funnene i sin rapport.
– Lærerne møtter guttene med lavere forventninger, og vurderer deres adferd mer negativ enn jentenes, sa Wollscheid i sitt innlegg.
Rapportene viser også at det er lavere forventninger til at gutter skal ta høyere utdanning, og Norge er på bunn blant OECD-landene når det gjelder andelen menn som begynner på høgskole eller universitet.
Familiens betydning
Utvalgsleder Camilla Stoltenberg kommenterte også funnene, blant annet noen av årsaksfaktorene for kjønnsforskjellene.
– Gutter i grunnskolen med lavt utdannede foreldre stiller svakere enn jenter med lavt utdannede foreldre, sa hun fredag. Hun la til at kjønnsforskjellene i andelen som fullfører videregående skole, er lavere hos elever med høyt utdannede foreldre.
Wollscheid i NIFU var like klar:
– En negativ familiekontekst betyr mer for guttenes prestasjoner enn for jentenes, sa hun.
Tiltak videre
Stoltenberg-utvalget vil ikke komme med forslag til tiltak før i februar. OECDs Soumaya Maghnouj trakk i sin presentasjon frem flere tiltak fra ulike land som kan være med på å redusere kjønnsforskjellene i skolen. Blant annet et prosjekt i Chicago i USA, som ikke bare så på hvordan man kan løfte elevenes læring, men også på utenomfaglige aspekter.
– Ved hjelp av coaching, søkelys på sosiale evner og problemløsning økte ikke bare elevenes prestasjoner, men også andelen som fullfører skolen, sa Maghnouj, som analyserer effekten av ulike politiske tiltak for OECD.
VG skriver at de kjenner til at regjeringen vil se på tiltak som kan settes inn i overgangene mellom barnehage og skole og ungdoms- og videregåendes skole for å redusere kjønnsforskjellene.
Nylig åpnet kunnskapsministeren for et 11. skoleår for svake ungdomsskoleelever.
Og denne uken ble det også klart at det er flertall på Stortinget for å gjøre det lettere å vente et år med skolestart.
Men ifølge Maghnouj i OECD er forskningen uklar på om sistnevnte har entydig positiv effekt for elevene.
Hun trekker frem Nederland som et eksempel på at det kan være mer glidende overganger mellom barnehage/førskole og grunnskolen.
– De har også forskjellige «opptakstider» i skolen. Noen elever starter i september, mens andre starter i februar, sa hun.
NIFU har også sett på 30 tiltaksstudier, men kun 12 av disse holder høy kvalitet. De har blant annet sett på nyere studier av effektene av digitale læringsverktøy. NIFU skriver i sammendraget at «samlet sett indikerer resultatene at digitale verktøy gir mulighet for individuell tilpasning av undervisning til elever, noe som potensielt kan bidra til å redusere kjønnsforskjeller».
