Torsdag 12. oktober kom regjeringens forslag til statsbudsjett. Sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet, Bjørn Christian Nilsen, sier de er positive til at regjeringen viderefører ekstra satsing på grunnskolelærerutdanningen, «i år med 110 millioner som inkluderer 50 millioner for å styrke didaktisk forskning.
Men han advarer også om utfordringer med grunnskolelærerutdanningen (GLU).
- Behovet for midler ved lærerutdanningene er imidlertid stort, og skal flere oppnå førstekompetanse må det settes av mer tid og ressurser til forskning og faglig oppdatering, sier Nilsen til Utdanning.
Han sier at overgangen fra fireårig GLU til femårig GLU er en krevende affære.
- Utdanningsforbundet ønsker at det rekrutteres fra skoleverket til lærerutdanningene, og disse må tilbys muligheter for å kvalifisere seg til førstekompetanse. Dette koster, men vil på sikt sørge for den kvalitet som er nødvendig i den nye lærerutdanninga, sier han.
- Må bevilge det som trengs
- Har Utdanningsforbundet regnet på hvor mye midler som må settes av for å møte behovet ved lærerutdanningene?
- Ja, det har vi, men det er en stund siden. Dette gjorde vi da vi gjorde master i lærerutdanning til vår politikk. Dette er som kjent noen år siden nå, og vi har ikke gjort beregninger på dette siden. Nå må vi huske på at lærermasteren i ettertid er vedtatt av Stortinget og blitt implementert. Myndighetene må derfor bevilge det som trengs for at denne utdanninga skal bli så god som Stortinget har vedtatt og forventer at den skal være, sier Nilsen.
- Potten i utdanningssektoren er som i alle deler av statsbudsjettet begrenset – hvor viktig er midlene til lærerutdanningene kontra tiltak som for eksempel midler til å få på plass lærernormen?
- For å styrke skolen, må vi tenke flere tiltak på en gang. Det er ikke riktig å sette alle saker opp imot hverandre, og i alle fall ikke i denne saken. For at skolen skal få mange nok lærere med høy og relevant kompetanse må lærerutdanningen styrkes. Her i ligger det at lærerutdannere må ha en kompetanse som i det minste fyller minstekravene som stilles i lærerutdanningen, jamfør studietilsynsforskriften, sier Nilsen, og fortsetter:
- Om ikke kravet fylles kan lærerutdanninger bli lagt ned. Dette vil føre til at det utdannes færre lærere. Færre lærere vil være uheldig for å nå den lærernormen vi ønsker oss, dersom den blir vedtatt. Det er derfor i vår interesse at lærerutdanningene blir satt i stand til å nå de målene for kvalitet som kravene tilsier, sier Nilsen.
- Trenger generelt mer ressurser
Jorunn Dahl Norgård er fagsjef i Forskerforbundet. Hun vil i skrivende stund ikke kommentere størrelsen på beløpet til regjeringens ekstra satsing på grunnskolelærerutdanningen, men sier grunnskolelærerutdanningene generelt trenger mer ressurser.
- Innføringen av grunnskolelærerutdanning på mastergradsnivå har forsterket behovet for kompetansebygging i lærerutdanningsmiljøene. Selv om det har skjedd et vesentlig løft de siste årene, er andelen vitenskapelig ansatte med førstestillingskompetanse fortsatt for lav – særlig noen steder og særlig i noen fag, sier Norgård til Utdanning.
Hun sier at også følgegruppen for grunnskolelærerutdanningen påpeker dette, når de i sin sluttrapport fra 2015 snakker om behov for langsiktig kompetansebygging. En undersøkelse Forskerforbundet gjennomførte i 2016 blant sine medlemmer i lærerutdanningen, viste at 7 av 10 universitets- og høyskolelektorer var misfornøyd med muligheten til faglig utvikling.
- Det er i denne gruppen det er særlig viktig å tenke kompetansebygging. Generelt viser undersøkelsen at ønske om å videreutvikle seg faglig er langt større enn muligheten. I et slikt perspektiv er satsingen neppe tilstrekkelig, sier Norgård.
Aldersavgang
Norgård sier atdet kommet mange nye rekrutteringsstillinger innenfor lærerutdanning.
- Det er jo nettopp for å styrke forskningen. Det er bra. Neste steg må være å sørge for at de tilbys lønns- og arbeidsvilkår som gjør at de ønsker å bli i lærerutdanningene. Da er faste stillinger med gode muligheter for forskning, utvikling og undervisning helt vesentlig. Det samme gjelder konkurransedyktig lønn, sier hun.
Norgård kommer også med en advarsel.
- Det er viktig å huske på aldersavgangen i sektoren, den er høy. I en undersøkelse NIFU gjennomførte på oppdrag fra Forskerforbundet i 2013, var konklusjonene at i løpet av en tiårsperiode så må universitetene og høyskolene erstatte nesten hver andre professor, sier Norgård.
- Har gjennomført lærerløft
Høyres utdanningspolitiske talsperson, Kent Gudmundsen (H), sier Høyre og de borgerlige partiene har vært svært opptatt av rekruttering av lærerutdannere for å sikre nødvendig kvalitet, og bedre rekrutteringen til læreryrket generelt.
- Det er derfor vi har gjennomført et lærerløft, men også innførte den årlige satsingen på 252 millioner kroner som vi nå også viderefører i 2018. Dette har vært med å legge videre til rette for en kompetanseheving og styrking av lærerutdanningene, sier han til Utdanning.
Han vil også trekke frem at «vi ved flere omganger også har tildelt ekstra rekrutteringsstillinger til lærerutdanningene. Disse stipendiatene vil blant annet bidra til at lærerutdannere uten doktorgrad skal kvalifisere seg».
- Hvilken plan og ressursmessig oppfølging foreligger for å dekke opp aldersavgangen i sektoren?
- Vi har lagt til rette for økning i antall rekrutteringsstillinger og løfte budsjettene til UH-sektoren betydelig de senere årene. Sammen med forskningsmidler har høyere utdanning og forskning fått et solid løft den senere tiden. Dette bør legge til rette for handlingsrom ved det enkelte studiested og bidra attraktivitet som arbeidssted. Det bør derfor være mulig i sektoren å rekruttere sterkt fremover og jeg har sterk tro på at de vil klare dette, sier Gudmundsen.
På Norgårds påpekning av at 7 av 10 universitets- og høyskolelektorer var misfornøyd med muligheten til faglig utvikling, svarer Gudmundsen at «ikke alt handler om ytterligere øremerket økning i ressurser, men også om hvordan man tilrettelegger på de enkelte institusjonene med midlene man har tilgjengelig».
- Alle lærerutdanningene er akkreditert for den nye masterutdanningen og kvaliteten bør derfor være god. Likevel er det alltid rom for hvordan man gjør arbeidsforholdene interessante og at man felles søker forbedringer. Jeg forventer at ledelsen ved de ulike studiestedene gjør sitt. NOKUT har varslet tilsyn i 2019 og dette vil gi oss et godt grunnlag for videre oppfølging, sier han.
