Hun er høgskolelektor ved lærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus og har utviklet et nytt fag: «Grunnleggende ferdigheter med vekt på metode» for fjerdeårsstudenter.
I faget bruker studentene spill, forskning og forestilling.
– Stolte elever
Novembermørket til tross, på høgskolen møter Utdanning en blid Tuva Bjørkvold (til høyre) og også en lærerstudent som gleder seg til å praktisere metodene i skolen, Sigrid Heggen.
Som ledd i det nye faget er Heggen nettopp tilbake fra to ukers praksis på 2. trinn. Oppgaven var å få elevene til å sette opp en forestilling med alt basert på elevenes egne tekster og selvkomponerte musikk. Temaet var vennskap. Elevene diktet klassesang, skrev dikt og skuespill.
– Det var utrolig gøy å se hvor ivrige og aktive de var. De la seg utover gulvet og skrev og tegnet, forteller Heggen.
Elevene måtte også lage invitasjoner til alle lærerne, skrive og sette opp plakater og lage budsjett og regnskap. I et slikt prosjekt lærer elevene både å skrive, lese og regne. Ikke alle andretrinns-elever leser godt, men de hjalp hverandre.
– En gruppe elever spilte inn en invitasjon på en lydfil som ble spilt som reklame over høyttaleren i skolegården. Det var veldig stas. En elev som laget en powerpoint til forestillingen, fikk litt hjelp til det tekniske, men bestemte innholdet selv.
Til selve forestillingen kom mange lærere, foreldre og rektor, dessuten elever fra 1. til 4. trinn.
– Etter forestillingen var elevene så stolte. Alt hadde de produsert selv, sier Heggen.
Som lærer har hun kjent på dette å tørre å slippe kontrollen: – Vi lærere bestemmer veldig mye, men slipper vi kontrollen, blomstrer elevene, sier hun.
Studentene skal designe spill
Høgskolelektor Tuva Bjørkvold har undervist lærerstudenter siden 2009, men har flere års undervisningserfaring fra barnetrinnet, der hun har praktisert metodene.
I det nye faget lærer studentene først teorien i forelesninger og prøver så ut i praksis det de har lært teoretisk.
– Faget går ut på å presisere for studentene hvordan de grunnleggende ferdighetene naturlig kan trekkes inn, uavhengig av fag. I Norge har vi vært opptatt av å se enkeltfagene i stedet for det tverrfaglige, men barn er ikke inndelt i fag. Noe av barnetrinnets styrke er nettopp muligheten til å jobbe tverrfaglig, sier hun.
Derfor bruker hun ikke bare forestilling, men også spill og forskning, som metoder som hun formidler til studentene.
Den første oppgaven studentene får, er å designe et spill. Det kan være digitalt eller analogt, men for å kunne spille må elevene bruke alle grunnleggende ferdigheter.
– Det viktigste er å skape et behov hos elevene til å bruke de grunnleggende ferdighetene.
Grunnleggende ferdigheter er digitale ferdigheter, muntlige ferdigheter, å kunne lese, å kunne regne og å kunne skrive.
En tilbakemelding Bjørkvold har fått fra studenter i praksis, er at de for første gang har opplevd at elevene har skrevet frivillig, fordi de så at de hadde behov for å skrive: – Studentene er vant til at målene skal styre undervisningen, sier hun.
Forskning som metode
Det andre emnet er forskning som metode. Det har også Heggen fått prøve seg på. Fem studenter hadde ansvaret for 60 elever på 6. trinn. Elevene skulle lære en variant av hypotetisk deduktiv metode: finne problemstilling, lage hypotese, velge metode for å teste hypotesen og oppsummere resultatene. Til slutt kom metodekritikken: å drøfte hva de kunne gjort annerledes.
– Da hver elev skulle presentere et resultat, laget vi en «forskermesse», der fire og fire elever stod på stand og forklarte, mens resten av klassen gikk rundt og hørte på, sier Heggen.
Hva slags frisyre har de hårsåre?
Et annet eksempel på en forskermetode var da 1.-klassinger, med fire tegninger de hadde laget av mennesker med ulikt hår: krøller, kort, piggsveis og kort-kort, skulle finne ut hvem av de fire typene som er mest hårsår.
De dro ned på kjøpesentret og intervjuet personer med de forskjellige hårsveisene. De fant ut at for hvert svar skulle de sette en strek på den personen det gjaldt.
– Slik lærte de jo å skrive og regne, for strekene måtte telles opp, sier Bjørkvold.
– Er ikke disse metodene veldig tidkrevende?
– Studentene bruker tid, men de får jobbet med kompetansemål samtidig. Det er også viktig at studentene bevisstgjør elevene i hva de har lært, slik at elevene blir klar over at når de har forsket, skriver og leser de hele tiden. Vi snakker mye om å gi elevene tillit, ikke være «curlinglærere».
– Framføringen motiverer
Med studentene har hun drøftet utgangspunktet for de grunnleggende ferdighetene slik de defineres i Kunnskapsløftet. I denne sammenhengen diskuterte de også den estetiske dimensjonen, samhandling og tilpassa opplæring.
Sammenhengen mellom praksis og teori trer mye bedre fram med denne metoden. Det kan ellers lett bli to forskjellige verdener, mener Bjørkvold.
– Når undervisningen er så elevstyrt, kan det vel bli fristende å tulle seg bort?
– Nei. De skal jo framføre det de har produsert. Det er ikke morsomt å stå foran klassen uten å ha noe å presentere.
Utdanning spør student Sigrid Heggen hvordan metodene påvirker henne som lærer.
– Det har fått meg til å løfte blikket og se sammenhengen mellom fag. Til å bli kjent med elevene på en annen måte. Mer enn tidligere ser jeg hele eleven, ikke bare i naturfag eller matematikk.
Hun er veldig glad for å ha fått prøve ut dette i praksis: – Det har gitt meg mer motivasjon for lærerjobben, avslutter hun.
