Det norske Pisa-sjokket

Programme for International Student Assessment (Pisa) måler 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag. For første gang presterer norske elever under Oecd-gjennomsnittet i både matematikk og lesing. I tillegg gjør norske elever det betydelig dårligere enn Oecd-gjennomsnittet i naturfag.

Ifølge Pirls-undersøkelsen, som ble offentliggjort 28. november, har norske elever på fjerde trinn dårligere leseforståelse enn de øvrige Oecd-landene som deltok i undersøkelsen. Siden Pisa 2000-undersøkelsen har det også vært en relativt sterk tilbakegang i norske 15-åringers lesekompetanse. Dette til tross for at Oecd-gjennomsnittet for lesing har sunket siden 2000.

Pisa 2006 har hatt spesielt fokus på elevers kompetanse i naturfag. Her fortsetter norske 15-åringer å gjøre det betydelig dårligere enn Oecd-gjennomsnittet. Elevene er spesielt svake i å bruke naturfaglig evidens. Det innebærer blant annet å trekke logiske slutninger fra naturfaglige data til en hverdagssituasjon eller et samfunnsspørsmål.

Undersøkelsen viser videre at det er færre norske 15-åringer enn i Oecd generelt som kan tenke seg å studere eller få et yrke knyttet til naturvitenskap. Norske elevers bevissthet om miljøspørsmål, som for eksempel global oppvarming, er imidlertid som Oecd-gjennomsnittet.

Norge er et av landene med lavest kjønnsforskjeller i realfagskompetanse, men med store kjønnsforskjeller når det gjelder lesekompetanse. Jentenes resultater i lesing er fortsatt betydelig bedre enn guttenes. Dette er et generelt trekk ved landene som deltar i undersøkelsen. Flere norske gutter er imidlertid positive til leseaktiviteter og leser oftere bøker enn tilfellet var i 2000.

L97-elever

De er verd å merke seg er at de norske 15-åringene som er med i Pisa 2006 ikke er berørt av lesekampanjen "Gi rom for lesing" og heller ikke av realfagsatsingen i skolen. Undervisningen har de fått etter L97.

I naturfag viser de norske resultatene at gutter har mye høyere selvvurdering enn jenter, til tross for at jentenes prestasjoner er bedre. Når det gjelder holdninger og kjennskap til miljøspørsmål, ligger norske gutter over gjennomsnittet i Oecd. Elevene bruker datamaskiner både på skolen og hjemme mer enn i 2000, gutter i større grad enn jenter og pc-ene brukes i hovedsak til kommunikasjon.

Det er en klar tendens til at leseinteressen har økt, særlig blant gutter, men det er fortsatt store forskjeller i jentenes favør.
– Data fra tidligere Pisa-undersøkelser bekreftes av Pisa+, et forskningsprosjekt som tar sikte på å fortolke tidligere Pisa-undersøkelser, og annen klasseromsforskning, sier forskningsleder for Pisa i Norge, Marit Kjærnsli ved Universitetet i Oslo. Forskningen avdekker at i norsk skole er det lavt læringstrykk, mye aktivitet uten klare mål og mye tid som går bort til ikke-faglige oppgaver. Hun peker også på at lærerens rolle som faglig og pedagogisk leder er viktigere enn noen gang.