– Helt unødvendig med prakssisjokk

Under halvparten av de nyansatte lærerne i skolen får veiledning, viser en ny undersøkelse gjennomført av Utdanningsforbundet. I 2009 ble Kunnskapsdepartementet og KS enige om å forsøke å gi alle nyutdannete lærere tilbud om veiledning. Målet var at ordningen skulle vært på plass dette skoleåret.

Lærer Håvard Tjora, som ble landskjent som superlærer i TV-serien Blanke Ark, mener innføring av en type mentorordning for ferske lærere er et veldig viktig tiltak. Han synes det er dumt at innføringen av en slik ordning ser ut til å gå tregt.

– Det er helt unødvendig at så mange lærere må oppleve praksissjokket. Det er så mange ting ferske lærere trenger opplæring i, og hvis de ikke får det, må de ta det på gefühlen. Og det er ikke alltid nok. Hvis ingen hjelper en nyutdannet lærer med disse tingene, er jo det eneste alternativet å erfare det og gå på trynet først. Hadde alle hatt en mentor, kunne vi sluppet unna det, sier han til Utdanning.

Han sier dette er noe han stadig får høre om fra nyutdannete lærere, og i sin faste spalte i Dagbladet kalte han det "et svik" at dette ikke var tatt mer tak i. Tjora mener at lærerutdanningene også burde tatt langt mer ansvar for å unngå praksissjokket, som ofte handler om andre ting enn teori og fag. Han skriver at lærerutdanningen også må diskutere hva det i praksis faktisk vil si å være en lærer. 

– Jeg var 24 år da jeg begynte som lærer, og etter en måned i yrket hadde jeg foreldremøte. Da møtte jeg over tretti foreldre, som alle var mye eldre enn meg, og alle hadde langt mer erfaring med å ha barn. Og jeg hadde ikke hatt ett ord om foreldremøte på utdanningen. Sånne ting burde vi absolutt lært noe om, sier Tjora til Utdanning.

– Enda et tiltak som ikke følges opp lokalt

– Nok et eksempel på et nasjonalt tiltak som ikke blir fulgt opp godt nok lokalt, sier Ragnhild Lied, nestleder i Utdanningsforbundet til forbundets nettside.

Undersøkelsen viser også at bare litt flere enn halvparten av veilederne mangler formell kompetanse. Blant dem som ikke har det, er det bare en liten andel som oppgir at de er i ferd med å skaffe seg slik kompetanse. – Tiltak som omtales som veiledning er satt i gang i en god del kommuner, men altfor mange av disse holder ikke den kvaliteten vi må forvente, sier Ragnhild Lied.

Kommunene som har startet med veiledning av nyutdannete organiserer den forskjellig. Ikke alle har satt av fast tid til møter mellom veileder og nyutdannet eller til observasjon av hverandres undervisning. Kartleggingen viser at svært mange veiledere og nyutdannete har mangelfulle rammevilkår.

– Mange steder har verken veileder eller den som blir veiledet fått redusert andre oppgaver for å gjennomføre veiledningen. Dette kan føre til både dårligere kvalitet både på opplæringstilbudet til elevene og på veiledningen, sier Lied.

Praksissjokk

– Vårt mål er at alle elever skal få bra undervisning i skolen. Til dette trenger vi trygge og kompetente lærere. Praksissjokket er et kjent fenomen, og det hjelper lite om vi utdanner flere lærere dersom de ikke blir i skolen. Derfor er det svært viktig at de nyutdannete blir fulgt opp godt når de møter hverdagen i skolen, sier Lied.

Utdanningsforbundet mener det nå er opp til kommunene og fylkeskommunene å få orden på veiledningen. Undersøkelsen ble gjennomført ved spørreskjema.