Lærebokforfatterne jobber på spreng

Jan-Erik Pedersen er rektor ved Andebu ungdomsskole i Vestfold og har skrevet flere læreverk tidligere. Espen Hjardar er lærer ved Kvernhuset ungdomsskole i Fredrikstad og er fersk lærebokforfatter.

Dersom bøkene skal kunne tas i bruk fra skoleåret 2006-07, må de være ferdig skrevet i februar-mars 2006. Dette fordi forlaget må få ut informasjonsmateriell til skolene og invitasjoner til kurs.

- Om vi skal komme ut med to bøker i 2006, er avhengig av om kvaliteten blir god nok. Samtidig må vi følge med så godt det lar seg gjøre om det blir store endringer i planene.
Vår kritikk av læreplanen er at den er uryddig, noen ganger presis og detaljert, andre ganger utydelig. I matematikk er den heller ikke tydelig nok. Noen emner står eksplisitt nevnt, andre ikke, sier Pedersen.

 Tidspress kan gi dårligere kvalitet
- Ved den forrige skolereformen ble det også tidspress, enda reformen da ble innført over tre år. Mange av bøkene kom så sent at skolene fikk for kort tid da de skulle velge bøker. Det er uheldig, for læreboka er det sentrale læremiddelet i skolen, sier professor i norsk, Dagrun Skjelbred ved Høgskolen i Vestfold.

Hun viser til at både norsk og utenlandsk forskning tyder på at læreboka er meget styrende for det som skjer i skolen, selv om mange ønsker seg en undervisning som i større grad tar utgangspunkt i læreplanen, lærestoffet og elevenes forutsetninger.

- Vi burde få tid til å diskutere mer grunnleggende spørsmål knyttet til læremidler i forbindelse med denne reformen, sier Skjelbred.

Kostbart å velge feil bok
- Læremidlene er dyre, og feilvalg blir kostbart for skolene. Når lærerne må velge bok på veldig kort tid, er det fare for at de gjør valg de senere vil angre på.

Hun framholder at riktig valg av læremidler er ekstra viktig fordi de framtidige læreplanene blir langt mindre detaljerte enn de nåværende og læreboka vil styre enda mer.

Norskprofessoren mener det ville være en fordel om valg av lærebok ble en sentral del av lærernes etter- og videreutdanning.

- I forbindelse med det omfattende kompetanseløftet som kommuner og fylkeskommuner nå har fått midler til å gjennomføre, har skolens pedagogiske ledelse en gyllen sjanse til å gi diskusjonen om læremidler en mye mer sentral plass. Vurdering av ulike typer læringsressurser for å finne ut hvordan en best fremmer læreplanens mål, kan være god etter- og videreutdanning, sier hun.

Hun er redd for at et press om at mange læremidler skal velges på kort tid, vil føre til at en ikke får ikke utnyttet muligheten til faglig, didaktisk og metodisk diskusjon.
- Vi risikerer at bøkene heller ikke blir så gode som de kunne ha vært, sier hun.

Skjelbred peker også på at den språklige utformingen i lærebøkene er sentral.
- Ved Høgskolen i Vestfold har vi arbeidet med det flerkulturelle perspektivet og læremidlene. Vi har sett hvor viktig det språklige er i forhold til elever fra språklige minoriteter, sier hun.

Ikke tid til nytenkning
- Forholdet mellom digitale læremidler og bøker burde det også vært god tid til å jobbe med. Vi trenger nytenkning og diskusjon rundt læremidler, men det ser det ikke ut til å bli tid til denne gangen heller, sier Skjelbred.

- I høringsutkastet til læreplanen foreslås det at de grunnleggende ferdighetene skal være med i alle fag. Hvis det skal få konsekvenser, må det synliggjøres i bøkene, mener hun.

- Elevene skal for eksempel lære seg å skrive og snakke om naturfag slik at det er gyldig innenfor faget. Elevene skal kunne beskrive observasjoner og eksperimenter, de skal formulere spørsmål og argumentere for egne vurderinger, sier Skjelbred.

Etter hennes mening innebærer det at elevene i naturfagbøkene må møte tekster som beskriver, formulerer spørsmål og hypoteser og gir gode eksempler på argumenterende tekster slik at de får gode tekstlige forbilder.

- I dette ligger en erkjennelse av at språk er viktig for kunnskap. Dette er kanskje en ny måte å tenke på for mange og innebærer noe langt mer enn at naturfaglæren skal rette ortografiske feil i elevenes arbeider. På dette punktet oppfatter jeg læreplanen som veldig krevende. Derfor burde forlagene fått mer tid til å utvikle lærebøkene, og skolene mer tid til å vurdere dem, sier Dagrun Skjelbred.

Departementets framdriftsplan

Grunnskolen
15.02.05: oppstart høring
10.05.05: høringsfrist
23.05.05-01.06.05: Oppsummering av høringsuttalelsene i Utdanningsdirektoratet.
23.06.05: UFD fastsetter læreplanene.
august 06: Innføring av nye læreplaner for 1.-9. trinn.

Videregående skole (VG1)
15.08.05: Oppstart høring
01.11.05: Høringsfrist
02.11.05-22.12.05: Ferdigstilling etter høring
August 2006: Innføring av nye læreplaner for VG1

Videregående skole (VG2)
01.02.06: Oppstart høring
26.04.06: Høringsfrist
20.06.06: Ferdigstillelse etter høring
August 07: Innføring av nye læreplaner for VG2

Videregående skole (VG3)
01.02.07: Oppstart høring
26.04.07: Høringsfrist
19.06.07: Ferdigstillelse etter høring
August 2008: Innføring av nye læreplaner for VG3