SFO-tilbudet er ikke evaluert på 13 år

Da forskerne publiserte den første og eneste nasjonale evalueringen av SFO i 2002, førte det til debatt. Evalueringen kom med en anbefaling om mer samarbeid mellom skole og SFO. Forskerne anbefalte også flere ansatte per barn og en større andel ansatte med fagkompetanse.

– Det var litt sprengstoff i evalueringen. Det ble mye medieoppmerksomhet som var basert på dokumentasjon, ikke bare synsing, sier en av forskerne bak evalueringen, Øyvind Kvello. Han er nå forsker ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse.

En offentlig utredning fulgte opp i 2003 med å foreslå at det stilles kompetansekrav til ansatte i SFO. Men lite har skjedd. Kvello synes oppmerksomheten rundt SFO bare har blitt mindre og mindre.

–Da vi evaluerte, dreide diskusjonen seg om at SFO ikke var blitt det man hadde ønsket at ordningen skulle være. Den debatten er mer og mer fraværende, sier Kvello.

– Tror du politikerne frykter hva som vil komme fram i en ny evaluering av SFO?

– Det kan godt være. Det er andre felt politikerne heller ønsker oppmerksomhet om. Deres kongstanker handler nok om andre ting enn SFO.

Her kan du sjekke din kommunes SFO-bemanning: Fritt fram for lokale SFO-regler.

– På tide med ny evaluering

Kvello mener man trenger en større debatt om prioritering og kvalitet i SFO.

– I evalueringen i 2002 så vi at SFO var mer oppbevaring enn pedagogisk tilbud. Verden forandrer seg, og det har skjedd mye innenfor skolepedagogikken og tenkningen i befolkningen. Så det er absolutt på tide med en ny, fyldig evaluering av SFO, sier Kvello.

I evalueringen var bedre bemanning en av anbefalingene.

– Men politikerne så at det ville koste enormt å innføre en bemanningsnorm, sier Kvello.

– Fra du er 5-åring i barnehagen til du er 6-åring i SFO er det et skarpt skille i lovverkets krav om bemanning og fagutdannet personale. Hva mener du om det?

– Med bemanningen de har i SFO i dag, har de lite mulighet til å få til skikkelig kvalitet. Jeg er imponerte over hva personalet får til med de ressursene de har. Det blir særdeles mange barn i forhold til antall ansatte, sier Kvello.

Saken fortsetter under grafen som viser utviklingen i antall ansatte i SFO.

– Frykter resultatene

Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) har lenge vært kritiske til den politiske prioriteringen av SFO-tilbudet. Leder Elisabeth S. Gundersen peker på store ulikheter mellom kommunene når det kommer til pris og bemanning. FUG mener også egenbetalingen kan ekskludere barn fra familier med lav inntekt.

– Politikerne snakker om kvalitet i barnehagen og kvalitet i skolen. Det er ikke så mye snakk om kvalitet i SFO, sier Gundersen.

FUG etterlyser en utredning av SFO, men Gundersen tror politikerne frykter resultatene.

– Med en skikkelig gjennomgang risikerer politikerne å finne ut ting de egentlig ikke vil vite. Særlig med tanke på hvor mye penger det vil koste å bedre tilbudet, sier hun.

Heller ikke i forskerverdenen har SFO gode kår.

Karrieredreper

Høgskolelektor Vigdis Foss er en av få forskere som har undersøkt SFO. Men også for henne er det nå et tilbakelagt stadium i karrieren.

– Jeg har ofte fått høre at å forske på SFO, er en karrieremessig blindvei, sier Foss, som jobber ved pedagogikkseksjonen ved avdeling for lærerutdanning ved Høgskolen i Bergen.

– Det blir sett på som en form for karrieredreper?

– Ja, SFO blir et ingenmannsland. Det er ingen politisk interesse for SFO, ingen interesse for SFO i lærerutdanningen og lite forskning på SFO. Vi overser et område som er en betydelig del av barns hverdag og liv. Det til tross for at kvaliteten på tilbudet er et offentlig ansvar, sier hun.

Foss mener SFO mangler en sterk interessegruppe og på mange måter er marginalisert.

– SFO som et velferds- og fritidstilbud for barn, med timer som barn får ha stor råderett over, er tilsynelatende uinteressant. Politikerne vil nok kun gjøre noe med SFO, hvis de tror de får igjen noe gjennom resultater som gagner skolen, sier hun.

Les også:
Statsråden vil ikke ha ny SFO-evaluering.
Dette mener politikerne om SFO.