158.000 barn, men ingen debatt
– Vi går på SFO hver dag og leker, sier Leonora (7) og sparker til en ball som kommer trillende mot henne på det grønne kunstgresset. Hun og to andre jenter har stilt seg i mål som en levende vegg.
– Omringet av gutter vi ikke liker, sier Maya og ler før hun hyler ut idet en gjeng fotballsparkende villstyringer kommer fossende mot målet.
Klokka er rundt to, og på SFO avdeling Åsane i Kristiansand er det full aktivitet over hele uteområdet. I snitt har 36 prosent av landets SFO-ansatte utdanning som lærer/barnehagelærer eller har fagbrev som barne- og ungdomsarbeider. Men i Kristiansand kommune har 77 prosent av de SFO-ansatte barnefaglig utdanning. Det er best i landet.
Leonora og Maya er to av rundt 158.000 barn som går på skolefritidsordningen. For mange førsteklassinger utgjør SFO halvparten av tiden de oppholder seg på skolens område.
Man skulle tro det ville utløse heftige politiske diskusjoner om hva SFO bør være. Om kvalitet og bemanning. Om SFO-priser og ekskludering av fattige barn. Forskningsrapporter, evalueringer og målsettinger.
Men der vi til enhver tid har skolekriser og barnehagedebatter, har vi kun SFO-stillhet.
Ikke ett ord om SFO
Regjeringspartiet Høyre har ikke nevnt SFO med ett eneste ord i sitt handlingsprogram for inneværende stortingsperiode. Det eneste regjeringspartner Frp skriver, er at flere skolefritidsordninger med fordel kunne vært satt bort til private og frivillige organisasjoner.
Til tross for at 158.000 barn er i SFO, er det ingen sentrale føringer om bemanning, verken når det gjelder antall eller fagkompetanse. Kommunene er pliktige å gi et tilbud, men de bestemmer fritt hvordan det skal være. Forskere forteller at å forske på SFO blir sett på som karrièredrepende, og det politiske miljøet lister seg helst forbi hele debatten.
Utdanning har gått gjennom den ferskeste SFO-statistikken fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI). De siste 15 årene har antallet barn vokst med 30 prosent, og det er blitt 4000 flere ansatte i SFO-ordningene.
Statistikken for skoleåret 2014–15 viser at:
• i 60 prosent av kommunene har under halvparten av de SFO-ansatte en formell barnefaglig utdanning (fagbrev som barne- og ungdomsarbeider eller utdannelse som lærer/barnehagelærer).
• mens antall ansatte i SFO med lærer- eller barnehagelærerutdanning har stått på stedet hvil, har antallet med fagbrev mer enn doblet seg siden år 2000.
Grafen viser utviklingen i antall ansatte i SFO siden år 2000:
Kristiansand best av de store
Av de ti største kommunene er Kristiansand kommune i en særklasse når det gjelder å ha bemanning med barnefaglig utdanning.
SFO-leder Frank Tønnesen setter seg ned på det tomme pauserommet på skolen. Det er en halvtime før barna kommer strømmende for fiskepinner og fritidsaction.
– Enkelte kommuner er med på å undergrave SFO gjennom manglende satsing. Kommunens retningslinjer for bemanning gir et signal til foreldrene om hvor mye de satser på det. Krav om at SFO-lederne skal ha pedagogisk utdanning, er også et signal, sier Tønnesen, som er utdannet barnehagelærer. 41-åringen er SFO-leder på avdeling Åsane og avdeling Augland ved Vågsbygd skole i Kristiansand og har ansvaret for 170 barn.
Saken fortsetter under bildet.
SFO-leder Frank Tønnesen mener enkelte kommuner satser for lite på SFO. (Foto: Kari Oliv Vedvik)
En femåring i barnehagen er beskyttet av et lovverk med krav om én pedagogisk leder per 14–18 barn over tre år. På Kunnskapsdepartementets egne hjemmesider står det at mange studier antyder at det ikke bør være mer enn sju til ni barn per voksen for de eldste barna i barnehage. Men når fem- og seksåringene går over i SFO, finnes det ikke lenger regler for bemanning, så sant ikke kommunen vedtar noe på eget initiativ.
Kristiansand kommune har som krav at det skal være maks 15 barn per ansatt til enhver tid. Dermed har de, sammen med Trondheim, de strengeste kravene til bemanningstetthet av de største kommunene i Norge. Samtidig har Kristiansand én av de dyreste SFO-ene av de ti største kommunene, med 2600 kroner for fulltidsplass. Kommunen krever også at SFO-lederne skal ha pedagogisk utdannelse, og de har et uttalt ønske om at disse skal inkluderes som en del av skolenes ledelse.
– SFO-lederne er tatt inn i lederopplæringen i kommunen. Det er veldig bra at vi blir inkludert på linje med ledere i skoler og barnehager, sier Tønnesen.
Kommunen har over dobbelt så mange SFO-ansatte med barnefaglig utdanning som landsgjennomsnittet. Nummer to på lista blant de største kommunene er Trondheim, hvor 40 prosent av de ansatte har en slik bakgrunn.
– Ett av satsingsområdene i SFO er å ha kvalifiserte ansatte. Vi har bestemt at alle SFO-ledere skal ha minimum treårig pedagogisk høyskoleutdannelse, det er et av suksesskriteriene for å sikre et godt SFO-tilbud. SFO er hos oss definert som en pedagogisk virksomhet som skal henge sammen med skolen, sier Grete Olsen, rådgiver ved oppvekstdirektørens stab i Kristiansand kommune, til Utdanning.
Kommunen bruker om lag ti millioner kroner på SFO, som i hovedsak går til barn med særskilte behov. Resten av utgiftene dekkes av foreldrebetaling.
– Hadde det vært ønskelig med sentrale føringer for SFO-tilbudet?
– Ja, det ville vært en fordel. Da ville alle vært sikret god kvalitet, sier Olsen.
Lek, vennskap og fysisk aktivitet
Frank Tønnesen har 12 ansatte, hvorav sju har fagbrev som barne- og ungdomsarbeider. Han mener det er viktig med fagutdannet personale.
– Men jeg har ingen andre ansatte enn meg selv som er lærer eller barnehagelærer. Det skulle jeg gjerne hatt, for i enda større grad å kunne diskutere det pedagogiske, sier Tønnesen.
I Kristiansand er SFO-ene delt inn i fire soner. I sonen til Tønnesen har lederne utarbeidet et eget dokument med satsingsområder.
– Vi mener det viktigste i SFO er lek, vennskap og fysisk aktivitet. Barn i dag har en gjennom-organisert hverdag. Vi ønsker å ivareta rommet for frileken, sier han.
Her er også alle aktiviteter inkludert i prisen. Ifølge statistikk fra Utdanningsdirektoratet kostet SFO-tilbudet i Norge fire milliarder kroner i året i 2013. Tre av disse milliardene var finansiert gjennom foreldrebetaling. Prisen setter kommunene selv, og den varierer betraktelig fra kommune til kommune. Den gjennomsnittlige månedssatsen for en fulltidsplass var 2383 kroner i 2013. Mange steder må foreldrene betale ekstra for aktiviteter som organiseres gjennom SFO.
– SFO er dyrt, og prisen bestemmer hvem som har mulighet til å delta. Vi har barn på våre skoler som burde gått på SFO, men som ikke har råd til det, sier Tønnesen.
Han er fornøyd med bemanningen, men hadde ikke sagt nei takk til enda flere ansatte. Særlig når de får inn barn med spesielle behov.
– Det er viktig med god og tett bemanning. 15 barn per voksen er på grensen, og det kunne godt vært litt lavere. Men vi skal jo kjenne at vi lever litt på jobb, sier Tønnesen og ler.
Les også: SFO-tilbudet er ikke evaluert på 13 år.
Frileken lider
Oslo kommune kaller SFO-tilbudet for Aktivitetsskolen (AKS). Oslo har ikke noe krav om at lederne skal ha pedagogisk utdanning. Minstekravet til bemanning er 24 barn per årsverk. Ved Aktivitetsskolen Tonsenhagen i Groruddalen er Richard Larsen leder på fjerde året.
– Jeg er en del av lederteamet ved skolen. Etter at vi fikk en egen rammeplan for aktivitetsskolen, synes jeg det har vært en veldig fin utvikling på innholdet, sier Larsen, som er utdannet journalist.
Ved Aktivitetsskolen Tonsenhagen er det til sammen 14,6 årsverk fordelt på 22 ansatte som skal ta seg av 290 barn.
– Er det noe du savner ved aktivitetsskolen?
– Ja, frilek. Det blir mye voksenstyrt og læringsstøttende aktivitet. Vi har ikke nok personale til å være med å sette i gang den frie leken, sier Larsen.
I 2007 gjennomførte Oslo kommune en gransk-ning av ordningen. Den viste store kvalitetsforskjeller i SFO-tilbudet. Årets tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) viser at kun 13 prosent av de SFO-ansatte i Oslo har fagbrev eller lærer- eller barnehagelærerutdanning. Utdanningsetaten i Oslo viser til at det ikke stilles formelle krav til utdanning for å arbeide i skolefritidsordningen. De peker også på en kartlegging de gjennomførte i 2013.
– Den viste at over 36 prosent av personalet i Aktivitetsskolen har godkjent lærer- eller førskolelærerutdanning eller annen universitet- eller høyskoleutdanning, skriver kommunikasjons-direktør i Utdanningsetaten i Oslo, Trine Lie
Larsen, i en e-post til Utdanning.
Av 2200 SFO-ansatte i Oslo er det imidlertid bare 103 som har lærer- eller barnehagelærer-utdanning. Larsen viser til at de har en rekke tiltak for å øke kvaliteten i Aktivitetsskolen, blant annet flere videreutdanningstilbud for de ansatte.
– Er ett årsverk per 24 barn forsvarlig bemanning?
– Etaten har så langt vi kan se ikke mottatt meldinger om at denne grunnbemanningen er for lav, skriver Larsen.
Her er de ti største SFO-kommunene:
Kilde: GSI
– SFO er ikke skole
SFO-leder Frank Tønnesen ønsker en tydeligere politisk prioritering av SFO.
– At SFO skal bli mer skolsk, har jeg ingen tro på. Vi må være noe annet enn skole, sier Tønnesen.
Han forteller at SFO har utviklet seg siden han begynte som leder i 1998.
– Oppvekstdirektøren og hans stab ser i større grad på SFO som en del av skolen enn det de gjorde tidligere. Rektorene er også mer bevisste på vår rolle. Jeg deltar på ledermøter på skolen, og jeg opplever at jeg blir lyttet til, sier Tønnesen.
Han mener de SFO-ansatte fortjener mer respekt for jobben de gjør.
– De har lange arbeidsdager, fra før skolen begynner til etter skolen er stengt, og SFO er også åpen i ferier. De ansatte står i mange tunge elevsaker daglig. Man må beundre den jobben de ansatte gjør, sier Tønnesen.
Han tar gjerne med barna på rådyrjakt, utsetting av krabbeteiner og fotballturneringer. Aktivitetene er mange og varierte. SFO skal være frilek og opplevelser, mener Tønnesen.
– Det viktigste er det sosiale, at alle barn skal ha venner. Og leken. Det er det livet dreier seg om til sjuende og sist.
Les også: Dette mener politikerne om SFO.
Bemanningsvedtektene i landets 10 største SFO-kommuner:
