Dobbelt så mange ville bli grunnskolelærer for 20 år siden

Først, over til et knippe «Gnistrende» pressemeldinger fra Kunnskapsdepartementet:

• april 2009: «Kraftig økning til lærerutdanningen».
• juli 2010: «(…) den positive profileringen av læreryrket den seinere tiden, ikke minst gjennom den omfattende lærersatsningen GNIST, må ha gitt resultater.»
• april 2011: « (…) lærerjakten har gitt resultater. GNIST-partnerskapet og kampanjen «Har du det i deg?» har utvilsomt bidratt til dette.»
• juli 2012: «Siden oppstarten av GNIST-partnerskapet i 2008 har antallet kvalifiserte søkere med lærerutdanning som førstevalg økt med hele 54 prosent.»
• april 2013: «GNIST er en viktig forklaring på den positive utviklingen.»

Det er blitt en årlig foreteelse med et gjentagende preg. Når søkertallene til høyere utdanning skal presenteres, holder Kunnskapsdepartementet pressekonferanse med en samtidig pressemelding med overskrifter som «Lærerjakten har gitt resultater» og «Flere vil bli lærer». Ikke minst den ivrige overskriften i departementets pressemelding fra 2010: «Rekordmange vil bli grunnskolelærer».

Jaha? Rekordmange?

1994: Dobbelt så mange søkere

I første halvdel av 1990-tallet ble det satt stadig nye rekorder i antall søkere til høyere utdanning, og Bergens Tidende skrev at «Det mest populære studiet er allmennlærerutdanningen». Over ti prosent av søkerne til høyere utdanning hadde som førsteønske å bli lærer, noe som utgjorde over 10.000 søkere i 1994. I år er det rundt 4800 som har grunnskolelærer som førstevalg. Av disse er det snaut 3000 som i høst begynner på studieløpet mot å bli grunnskolelærer.

Regjeringen har gjennom rekrutteringskampanjen Gnist brukt over 38 millioner kroner over fem år for å få stadig flere lærerstudenter som «har det i seg». Braksuksess, ifølge regjeringen, men hva viser egentlig tallene bak alle hurraropene? Utdanning har hentet ut søkertallene til allmennlærerutdanningen de siste 40 årene. Sammenlignet med popularitetsveksten til lærerutdanningen på 1990-tallet, fremstår regjeringens skrytetall de siste fem årene som en liten tue i terrenget. Hvorfor?

1987: Jordskjelv og desembernatt

21. oktober 1987 skrev Aftenposten at «Jordskjelvet rammet Oslo børs»: «Aksjekursene raste i går under panikkartet aksjehandel på Oslo Børs. Krakket i New York mandag utløste den svarteste dag i det norske aksjemarkedet i nyere historie.»

Sjampis, gullklokker og japper var snart historie. Sammen med resten av verden gikk Norge inn i en kraftig økonomisk depresjon som skulle vare i flere år. I desember 1991 skriver Dagens Næringsliv at «norsk økonomi er svart som desembernatten», og i 1993 har arbeidsledigheten nesten firedoblet seg etter krakket.

Ett av tiltakene regjeringen setter i verk, er å få flere inn i høyere utdanning for å dempe arbeidsledigheten. Gnist-kampanjen 20 år senere blekner sammenlignet med 1990-tallets «krakk-kampanjes» effekt på interessen for allmennlærerutdanning. Fra børskrakket i 1987 til toppåret 1994 er det en tredobling i antall søkere med lærerutdanning som førstevalg.

– Årsakene til søkerveksten fram mot 1994 var først og fremst en alvorlig økonomisk krise som gjorde at jobb var et mindre aktuelt alternativ for de unge, og vi fikk en opphopning av søkere fra flere årskull. Årskullene vokste også kraftig i perioden, sier forsker Per Olaf Aamodt ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu).

Så snur det. Nyttårsaften 1996 skriver Dagens Næringsliv at «på det økonomiske området ser alt lyst ut, iallfall for Norge». Landet er på vei inn i dessertalderen for alvor. Daværende leder av Lærerforbundet, Anders Folkestad, sier med store bokstaver i VG at «Lærerutdanningen er for slapp». Høyres Inge Lønning følger etter hvert opp med å si at «lærerutdanningen har langt på vei blitt et oppsamlingsheat for folk som ikke har annet å satse på». Og snart melder Adresseavisen at «å utdanne seg til læreryrket i dag er det samme som å utdanne seg til arbeidsløshet».

Og plutselig var det ikke så interessant å være lærer lenger.

2008: Bunnår og finanskrise

Etter toppåret 1994 faller søkertallene til allmennlærerutdanningen like dramatisk som de gikk opp. I 1999 er antallet søkere tilbake på samme nivå som da oppturen begynte.

– Det er vanskelig å si hvor mye konjunkturer påvirker søkingen til høyere utdanning. En studie fra BI tidlig på 1990-tallet hadde et historisk blikk på søking til lærerutdanning. Der så de at søkerne i gode økonomiske tider hadde en tendens til å søke seg mer til utdanninger rettet mot privat sektor, mens i perioder med vanskeligere arbeidsmarked var det en viss stigning i søkertallene til de trygge offentlige yrkene. Men det var ikke snakk om store svingninger, sier Per Olaf Aamodt.

– Hvorfor sank antall søkere til allmennlærerutdanningen så dramatisk på slutten av 1990-tallet?

I årene etter 1999 stabiliserer antallet førstevalgsøkere seg på rundt 4000 i året. I 2007 kommer imidlertid et kraftig fall til rundt 3000 førstevalgsøkere. Også i 2008 holder søkertallet seg historisk lavt.

I årene etter 1999 stabiliserer antallet førstevalgsøkere seg på rundt 4000 i året. I 2007 kommer imidlertid et kraftig fall til rundt 3000 førstevalgsøkere. Også i 2008 holder søkertallet seg historisk lavt.

Det er rett etter bunnåret 2008 at regjeringen setter i gang rekrutteringskampanjen «GNIST», i samarbeid med blant annet Utdanningsforbundet og KS. Men på nøyaktig samme tidspunkt, høsten 2008, kollapser den amerikanske investeringsbanken Lehman Brothers, og finanskrisen er et faktum.

– Det er en overdrivelse å si at Gnist har æren for hele oppturen i søkertall fra 2008 til 2009. Det er Lehman Brothers som har mye av den æren, sier Karl Øyvind Jordell, professor ved Institutt for pedagogikk på Universitetet i Oslo.

2009: Søker trygg havn

Gnist-kampanjen ble startet opp rett før søknadsfristen til høyere utdanning i 2009, og målet var å rekruttere flere søkere til lærerutdanningen. I kampanjeperioden har antallet førstevalgsøkere til grunnskolelærer økt med nesten seksti prosent. Det er langt over den gjennomsnittlige søkerveksten på rundt 28 prosent. Men det er også faktorer i denne økningen regjeringen ikke snakker så mye om.

– Regjeringens snakk om over 50 prosent økning er sann, men bare fordi de tar utgangspunkt i et atypisk bunnår, nemlig 2008. Hvis man ser bort fra bunnåret, vil ikke den gjennomsnittlige veksten være så veldig stor. Det er selvsagt en gledelig økning, men den må ikke overspilles, sier Jordell.

Han får støtte av Per Olaf Aamodt i NIFU.

– Antall søkere til allmennlærerutdanningen var veldig lave i 2007 og 2008, og man må tilbake til 1980-tallet for å finne like lave søkertall. Slike svingninger har man sett også tidligere, så det er ikke noe unikt med økningen de siste årene. Dette er vel heller snakk om å snu en uheldig trend, enn at det er så oppsiktsvekkende mange søkere. Det var rundt 7000 førstevalgsøkere i 1996, og i dag ligger antallet langt lavere. Så i det store bildet er ikke lærerutdanningen noen stor seierherre, sier Aamodt.

Han tror Gnist-kampanjen kan ha hatt en effekt i et år eller to, men at det ikke gir noen varig effekt.

– Det kommer gjerne enkle politiske forklaringer som kommuniserer «se, politikken vår er vellykket», men det blir for primitivt å se på slike enkeltfaktorer. Regjeringen kan være fornøyd med økningen i søkertallene til lærerutdanningen, men om denne kampanjen har vært så avgjørende, vet jeg ikke, sier Aamodt.

2010-2013: Stillstand

Hvis man ser på de siste fire årene, isteden for de siste seks årene, trer det frem et helt annet bilde.

– Siden 2010 har det ikke vært særlig økning i antallet førstevalgsøkere til lærerutdanningen, sier Elaine Munthe, professor i pedagogikk ved Universitetet i Stavanger.

Hun leder Følgegruppen for lærerutdanningsreformen som hvert år gir innspill til Kunnskapsdepartementet. I sin rapport i år skriver de at de er «sterkt uroa for rekrutteringa til grunnskulelærar­utdanningane».

For det er riktignok slik at antallet førstevalg­søkere til grunnskolelærer har vokst med 8 prosent siden 2010, men i samme periode har det totale antallet søkere til høyere utdanning vokst med over 10 prosent. Det betyr at gjennom de siste fire årene har grunnskolelærerutdanningen en negativ utvikling. Regjeringen trekker hvert år frem en femti prosent økning siden 2008. Å sammenligne med et bunnår er en fordel når man vil kommunisere bedring.

– Følgegruppen er uenig i bruken av denne femtiprosenten, for det er avhengig av hvilket årstall man bruker. 2008 var et historisk dårlig år. Hvis man ser på søkertallene over tid, er det et annet bilde som kommer fram. Den prosentvise økningen er heller ikke det vesentlige, for dét er å få mange nok søkere til at det blir rift om plassene, og vi er langt unna å være der, sier Munthe.

Over til fremtiden.

2035: Lærerkrise

Statistisk sentralbyrå (SSB) beregnet i 2008 at det ville mangle 16.000 allmennlærerårsverk i 2020, men i en ny beregning i 2012 var lærermangelen nedjustert til rundt 11.000. Grunnen er ifølge SSB først og fremst at studentopptaket hadde økt i løpet av denne perioden.

– Opptaket av nye allmennlærerstudenter var gått opp fra rundt 2100 i 2007 til rundt 2700 i 2011, og i tillegg er opptak på drøyt 300 i den integrerte lærerutdanningen ved universitetene lagt til i den siste beregningen. Men nå er det slik at allmennlærerutdanningen også tidligere har hatt høyere kapasitet enn de opptakstallene vi så for noen år siden, sier seniorrådgiver Inger Texmon i SSB.

– Det betyr at man i 2010 var tilbake på et mer normalt nivå?

– Ja, i tiårsperioden 1996-2005 var opptaket i gjennomsnitt 3000 i året, sier Texmon.

Det gjennomsnittet er høyere enn de rundt 2700 som nå begynner på grunnskolelærerutdanningen. I sin beregning går SSB helt fram til år 2035, og selv om det er mer usikre anslag, er underdekningen av allmennlærere da beregnet å være over 22.000 årsverk.

2013: Bløff, blaff og ...... !

Det er ikke «rekordmange» som ønsker å bli lærer. Det var en stor økning i søkertallene fra 2008 til 2010, men søkertallene er langt under det man så midt på 1990-tallet. Antallet studenter som faktisk begynner på studiet er lavere enn for ti år siden. Og antallet grunnskolelærere som ble uteksaminert i 2012 er det laveste på over 15 år.

– Det er ikke lett å spå om framtiden. Man kan håpe at økningen i søkertall ikke bare er et blaff, men en tendens som holder seg, men basert på de siste årene er det ingen bratt stigning, sier professor Elaine Munthe og tar en liten pause i andre enden av telefonlinjen.

– Men det er i alle fall ingen nedgang.

7. mars i år sender Kunnskapsdepartementet ut pressemeldingen «– Lærernes status øker». En ny rapport viser ifølge departementet at det er flere nå enn før som ønsker å bli lærer. I pressemeldingen henvises det til at ting har bedret seg siden 2009. 2010 nevnes ikke i pressemeldingen. For sammenligner man med 2010 istedenfor 2009, har det ikke skjedd noen positiv utvikling i læreryrkets status de siste fire årene. To uker senere kommer ny pressemelding fra Kunnskapsdepartementet: «GNIST-kampanjen virker!». Og i april melder departementet «Fortsatt økning for lærerutdanning!». Det til tross for at det langt nede i pressemeldingen står at antallet førstevalgsøkere til grunnskolelærerutdanning har gått ned med 0,1 prosent det siste året.

I august er det rundt 2700 studenter som møter opp på landets studiesteder for å bli grunnskolelærere. Det er nøyaktig likt gjennomsnittsopptaket de siste 18 årene.

Rekordboken kan herved legges bort.