Studentene i det siste kullet i den fireårige grunnskolelærerutdanningen ved Høgskolen i Innlandet, mener at høgskolen prioriterer den nye masterutdanninga på bekostning av dem. Foto: Skjermpdump fra Google Maps.
Åpent brev om lærerutdanninga
Høgskolen i Innlandet prioriterer de nye masterprogrammene, og den fjerner samtidig mulighetene til faglig fordypning for studentene på det siste kullet på fireårig grunnskoleutdanning 1-7.
Vi er lærerstudenter og går tredje året i det siste kullet på fireårig grunnskolelærerutdanning 1-7 ved Høgskolen i innlandet. Vi har ett og et halvt år igjen av utdanninga vår, og vi har både før og gjennom hele studietiden gledet oss til å begynne jobben som lærere på barnetrinnet.
Dette åpne brevet et sendt til Høgskolen i Innlandet, Pedagogstudentene, Hamar Arbeiderblad, Kunnskapsdepartementet og Utdanning.no.
Vi skriver dette brevet nå fordi vi er fortvilet, sinte og redde – redde for at vi kanskje ikke får fullført utdanninga vi i utgangspunktet er veldig motiverte for. Fortvilet og sinte fordi høgskolen ikke er villige til å lage et reelt tilbud til de siste studentene på den gamle lærerutdanninga.
Vi er ferdig utdannet som adjunkter i 2020 og kan gå ut i jobb i skolen samme høst. Året etter vil være et år der det ikke kommer nye lærere ut av høgskolene, med mindre studenter fra vårt kull går direkte inn på master. Dette er fordi lærerutdanninga har blitt femårig, og høsten 2021 vil første kull på femårig utdanning begynne på det siste året i sitt utdanningsløp.
Derfor kommer det ikke ut noen nyutdannete lærere året etter vårt avgangskull, og slik situasjonen er nå, frykter vi at mange i kullet vil måtte finne andre løsninger eller studieveier før fullført studium. Det er nemlig sånn at tilbudet til oss i siste kullet lærerstudenter på fireårig lærerutdanning nå er dramatisk redusert, og friheten til å velge fag er bortimot fjernet. Tilbudet vi får nå, er ikke i nærheten av hva vi ble forespeilet da vi søkte lærerutdanning. På det tidspunktet fikk vi beskjed om at vår utdanning ikke ville påvirkes av masterstudiene som skulle starte opp høsten etter.
Høgskolen prioriterer nå de nye masterprogrammene, og den fjerner samtidig vårt kulls mulighet til faglig fordypning. Ingen av de kombinasjonene som lå i planene da studiene begynte, er i dag mulig. Dette er noe høgskolen har gitt oss svært lite beskjed om, og informasjonen kommer dermed nært opp mot dato for valg av fag. Nå er situasjonen slik at vi bare kan velge KRLE, spesialpedagogikk eller spill og animasjon som fag i siste semester av utdanninga, og vi får dermed færre undervisningsfag enn det mange hadde planlagt. Mange har også allerede KRLE etter fagvalg 2. studieår og har dermed ikke mulighet til å velge et undervisningsfag i siste semester av utdanningen.
På barnetrinnet må en som lærer undervise i mange ulike fag, og flere ønsket å ha ei utdanning som ruster oss til dette – vi trenger derfor undervisningskompetanse i flere fag, f.eks. naturfag, engelsk, samfunnsfag eller kroppsøving. Mens vi nå utdanner oss, går vi i klasse med mange som etterutdanner seg i fag som engelsk, KRLE og naturfag. Disse etterutdanner seg for å få muligheten til å undervise i disse fagene. Vi som utdanner oss som lærere i dag, ønsker ikke å måtte gå tilbake til høgskolen om få år fordi vi ikke har kompetanse til å undervise i fagene vi ble forespeilet ved studiestart.
Vi forstår selvfølgelig godt at lærere trenger spesialpedagogisk kompetanse og god digital kompetanse. Lærere skal kunne tilpasse opplæringa. De skal også kunne bruke digitale ressurser til motivasjon for læring og for legge til rette for at elevene utvikler digitale ferdigheter både som redskap for læring og som del av kompetansen i ulike fag. For oss, som er født med digitale verktøy i hendene og som har ei utdanning som retter seg mot barnetrinnet, føles likevel ikke dette like relevant som å ha mange fag å undervise i.
Vi mener at høgskolen prioriterer den nye masterutdanninga på bekostning av det siste kullet i gammel ordning. Veier til masterprogrammer stenges, studietilbudene for avslutningsåret grenser til det latterlige, og vi får ikke god nok informasjon om alternative studiesteder.
Vi som er studenter ved Høgskolen i Innlandet på Hamar har ved flere anledninger tatt opp problematikken med høgskolen, men faglærere og studieadministrasjonene gir oss ulike svar – eller ikke svar i det hele tatt.
Vi krever og forventer at det blir tatt grep, både for å gi lærerstudenter som er motivert for et liv i klasserommet et godt tilbud i det siste studieåret og for å forhindre frafall i kullet vårt. Vi er et svært viktig kull, året etter oss er uten nyutdannede lærer, og vi vil ha ei relevant lærerutdanning. Vi vil ut i skolen og gjøre jobben vi er utdannet til og som vi gleder oss til!
Dersom ikke høgskolesystemet evner å gi et likeverdig og godt tilbud til dette siste kullet, må myndighetene gripe inn med tiltak. Hvis det er penger det står på må det bevilges mer i dette overgangsåret. Sekundært må institusjonene samarbeide slik at dette kullet kan velge å ta fag ved andre høgskoler og kunne gå inn i ulike masterprogram.
Å bare akseptere det høgskolen legger opp til nå, må være et nederlag for myndighetene og lærerutdanningene. Det vil i hvert fall være et nederlag for oss som er topp motivert for læreryrket.
Med vennlig hilsen
Studentene på Grunnskolelærerutdanning 1-7 klasse, samlingsbasert og campusstudenter.